– Unnlot å rapportere om CO₂-utslipp på 1,75 milliarder tonn

Mer enn 190 land prøver å spikre en ny, global klimaavtale i disse dager. Å bevare regnskogen blir omtalt som et av de viktigste klimatiltakene.

Raskest forsvinner regnskogen i Indonesia. Landet er en av verdens CO₂-verstinger. Mandag presenterte Indonesia tall og mål for landets utslipp av klimagasser under toppmøtet i Paris.

Men ifølge én fersk Greenpeace-rapport underslo indonesiske myndigheter kolossale problemer og unnlot å rapportere om CO₂-utslipp fra over 122.000 skogbranner i høst.

Indonesia skal ha unnlatt å rapportere om CO₂-utslipp på svimlende 1.75 milliarder tonn. Det er 33 ganger så mye som norske klimagassutslipp totalt i 2014, og 119 ganger så mye som det totale utslippet fra olje- og gassutvinning i Norge i fjor.

• Halvparten av regnskogen i Indonesia ødelagt.
• Spises opp av ulovlig hogst, palmeolje og papirindustrien.
• 122.000 skogbranner – enorme klimagassutslipp
• Noen dager større enn USAs daglige utslipp.
• Unnlot å rapportere om 10 millioner hektar med avskoging.
• Nesten en tredjedel av Norge.

• Les også: Dette er de villige til å gjøre for å redde verden

Store avvik

Det er Greenpeace International som står bak rapporten. Den internasjonale miljø- og fredsbevegelsen har fått tilgang til utkastet til mandagens rapport via noen kilder i den indonesiske regjeringen.

Greenpeace International har sammenlignet denne rapporten med offisielle tall fra det indonesiske miljøvern- og skogsdepartementet.

Kommunikasjonssjef Johan Lie Hammerstrøm i Greenpeace i Norge sier at analysen har avdekket store avvik mellom gårsdagens presentasjon og tall fra miljøvern- og skogsdepartementet.

– Rapporten slår fast at den slappe lovgivningen er en av hovedgrunnene til skogbrannene. Verre er det at indonesiske myndigheter ikke tok CO₂-utslippene fra brannene med i klimaregnskapet sitt under toppmøtet, sier han til NRK.

Over 1,7 millioner hektar rasert

De siste fire månedene har over 122.000 skogbranner i Indonesia røyklagt store områder i flere land i Sørøst-Asia. Disse brannene har rasert over 1,7 millioner hektar med skog og torvmyr.

De viktigste årsakene til skogbranner og avskoging er etablering av plantasjer for palmeolje og papirproduksjon, gruvedrift og tømmerhogst.

De siste månedene har det kommet fram at man ikke greier å kontrollere alle regnskogområdene, og at store landområder brennes ned som resultat. Giftige gasser siver opp fra bakken, og tåkelegger ikke bare Indonesia, men også nabolandene.

Den røykblandede tåken har ført til luftveisproblemer i befolkningen og stengte skoler.

• Les også: Derfor er det viktig å bevare regnskogen

33 ganger så mye som norske utslipp

Opprettelse av plantasjer for palmeoljeplanter og papirproduksjon gjør at regnskogen enten hugges ned eller settes fyr på, eller begge deler.

Ifølge Greenpeace-analysen har ikke Indonesia tatt CO₂-utslipp på 1,75 milliarder tonn (gigatonn) fra høstens skogbranner med i klimaregnskapet sitt.

Ifølge SSB var tallene for klimagassutslipp fra norsk territorium totalt var 53,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2014. Tallene for utslippene fra olje- og gassutvinningen i Norge var 14,7 millioner CO₂-ekvivalenter i 2014.

Utslippstallene som Indonesia skal ha unnlatt å rapportere om under klimatoppmøtet, tilsvarer 33 ganger som klimagassutslipp Norge hadde totalt i 2014, og 119 ganger mer enn utslippet fra olje- og gassutvinning i Norge i fjor.

Verre enn USA

USA har verdens nest største årlige utslipp av klimagasser. Men klimautslippene fra de enorme skogbrannene i Indonesia har flere dager i høst vært større enn USAs samlede, daglige utslipp.

– Det er grunnleggende feil i tallene som indonesiske myndigheter presenterte i går. De har heller ikke kommet med noen forklaring på hvorfor de har presentert lavere tall, sier skog- og klimarådgiver Erika Bjureby i Greenpeace Norge og fortsetter:

– Vi mistenker at indonesiske myndigheter bevisst holder igjen viktige opplysninger for å beregne utslippene knyttet til avskoging.

• Les også: – Regnskogpengene kommer ikke til nytte

– En tredel av Norge forsvant

I løpet av åra mellom 1969 og 2001 ble regnskog tilsvarende Tysklands og Nederlands kombinerte landareal hogget i Indonesia.

Bjureby forteller også at minst 31 millioner hektar regnskog har blitt avskoget i Indonesia siden 90-tallet. Hun forteller at landet unnlot i beregningen også å rapportere om 10 millioner hektar regnskog som har blitt ødelagt eller hogget.

– Det vil si nesten en tredel av hele Norge. Og vi har ikke hele oversikten over skog- og torvmyrområder som har forsvunnet i perioden mellom 2013 og 2015, Vi vet at avskogingen økte ytterligere i denne perioden, sier hun til NRK.

Greenpeace-rapporten utelukker ikke at indonesiske myndigheter forsøker å tone ned effekten av den enorme avskogingen i landet.

Utslippskutt på 29 prosent innen 2030

Regjeringen i Indonesia har som målsetting at klimautslippene i 2030 skal være minst 29 prosent lavere enn de ville vært – uten noen tiltak.

Det er imidlertid uklart hvordan dette målet skal nås. Landet har ikke gitt noe løfte om full stans i avskogingen.

Fra tidligere år er det kjent at rundt 80 prosent av klimagassutslippene skyldes avskoging, ødeleggelse av våtmarksområdet og skogbranner. Indonesias president Joko Widodo har signalisert flere ganger dette er en utvikling de ønsker å snu.

Samtidig har myndighetene anslått at de totale klimagassutslippene vil vokse til tre milliarder tonn CO₂ innen fem år.

• Les også: Så fort forsvinner regnskogen

Skal doble produksjonen

For 50 år siden dekket Indonesias regnskog tre fjerdedeler av landet. Ulovlig og industrielt drevet hogst har halvert regnskogen siden den gang. Den store etterspørselen etter palmeolje, papir og papirmasse truer regnskogen fortsatt.

Nå er rundt 97.000 kvadratkilometer av Indonesia dekket av palmeoljeplantasjer. Det er et område som er dobbelt så stort som hele Danmark.

Regjeringen i Indonesia har satt som mål å doble sin produksjon av palmeolje innen 2020. Beregninger tyder på at det innen 2025 vil være godt over 200.000 kvadratkilometer palmeoljeplantasjer – mer enn halve Norge.

• Se også: Den unike regnskogen

Korrupsjon og dårlig styresett

Ifølge Regnskogfondet er skogforvaltningen i Indonesia preget av korrupsjon og dårlig styresett. Myndighetene skal ha over en lav sko delt ut tillatelser til skograsering til store selskaper – uten å ta hensyn til verken miljø og rettigheter.

I 2009 satte Indonesias daværende president Susilo Bambang Yudhoyono skog og klima på den politiske dagsorden. Han gikk ut offentlig og lovet at Indonesia skulle redusere klimagassutslipp fra avskoging med 41 prosent dersom de fikk internasjonal støtte.

Året etter inngikk Norge og Indonesia en ambisiøs skogavtale. Norge lovet Indonesia opp til en milliard amerikanske dollar – dersom de faktisk fikk ned utslippene fra avskoginga.