NRK Meny
Normal

– Dette kan føre Ukraina nærmere Vesten

Hvis Russland godtar ønsket fra de lokale selvstyremyndigheten på Krim vil de andre russiskvennlige områdene i Ukraina lide, tror forsker.

Folk i Simferopol på Krim med russiske flagg

Krim erklærte seg selvstendig Folk i regionhovedstaden Simferopol var i dag ute i gatene og feiret resultatet av gårsdagens folkeavstemning.

Foto: VASILY MAXIMOV / Afp

Helge Blakkisrud

Hvis Russland annekterer Krim vil de russisktalendegruppene i Øst-Ukraina, som tradisjonelt har hatt stor innflytelse i ukrainsk poltikk, kunne bli marginalisert, tror NUPI-forsker Helge Blakkisrud.

Foto: NUPI
Tor Bukkvoll byline

Russland forsøker seg nok å sikre seg en god forhandlingsposisjon som mulig, tror Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Jeg hadde trodd at tempoet i konflikten ville roe seg noe etter folkeavstemningen, men i løpet av dagen har det blitt tatt en rekke nye initiativ både på Krim og i Moskva som har eskalert konflikten, sier NUPI-forsker Helge Blakkisrud til NRK.

Øst-Ukraina kan lide

I dag ble det klart at de selvutnevnte lokale selvstyremyndighetene har erklært seg selvstendig fra Ukraina og søkt om støtte i FN, samtidig har de oversendt en søknad til Kreml om å bli en del av Den russiske føderasjonen. Og de kan få svar i løpet av uken. Allerede i dag kom første skritt av svaret, med at Putin anerkjente Krim som uavhengig stat.

Noe som kan få store konsekvenser for hele Ukraina.

– Dette kan bidra til å drive Ukraina i en vestlig retning. De kreftene som er for mer integrasjon vestover vil kunne få økt støtte. Og de russisktalendegruppene i Øst-Ukraina, som tradisjonelt har hatt stor innflytelse i ukrainsk poltikk, vil kunne bli marginalisert. Hvis Krim forsvinner ut av Ukraina, vil det skje en tyngdeforskyvning vestover, sier Blakkisrud.

Det har lenge vært Russlands president, Vladimir Putin, sitt store langsiktige prosjekt å styrke en euroasiatisk union. Der Ukraina har vært en viktig brikke. Den drømmen kan ryke hvis Kreml velger å annektere Krim.

– Jeg mener Russland på lengre sikt vil kunne ha mer å tjene på at Krim forblir en del av Ukraina. Om man annekterer Krim, vil man kunne oppnå det motsatte av det man opprinnelig ønsket, nemlig at Ukraina søker integrasjon med EU og Nato. Da vil Putins store euroasiatiske prosjekt falle i fisk, sier Blakkisrud.

Store kompensasjoner

Da det ble klart at 96,6 prosent av dem som stemte ved søndagens folkeavstemming på Krim ønsket at regionen skulle bli en del av Russland, fikk samtidig myndighetene i Kreml et godt forhandlingsutgangspunkt overfor de nye makthaverne i Kiev.

Lederen for den sterkt prorussiske gruppen på Krim Sergej Aksionov

Lederen for den sterkt prorussiske gruppen på Krim Sergej Aksionov var gårsdagens store mann på halvøya.

Foto: Max Vetrov / Ap

– Slik det ser ut nå så høres det ut som om Krim vil bli en del av Russland, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt til NRK, før han fortsetter.

– Frem til nå har det vært to muligheter der den ene har vært at Russland bare annekterer Krim, den andre, som de flest har trodd på frem til nå, er at dette er nok et fremstøt fra Russland for å sikre seg en god forhandlingsposisjon, for så tvinge frem konsesjoner fra Kiev på mange andre områder.

Og han får støtte fra Blakkisrud.

– Jeg tror Putin vil kreve store innrømmelser for at Krim ikke skal blir russisk, blant annet at Ukraina ikke går videre med tilnærming til EU og Nato.

De facto-stater

Hvis ønsket om en innlemmelse i Den russiske føderasjonen skulle strande og løsrivelsen fra Ukraina fortsatt stå ved lag, vil Krim havne i samme situasjon som mange andre områder i regionen.

I Russlands nærområder finnes det nemlig allerede flere utbryterområder med uavklarte statuser. Såkalte de facto-stater eller ikke-anerkjente stater. Og Krim kan bli en ny slik limbo-stat.

– Krim kan helt klart ende opp som en slik ikke anerkjent utbryter republikk, men det vil innebære et stort økonomisk ansvar for Russland, som vil være nødt til å stille som økonomisk og politisk garantist for en slik statsdannelse, sier Blakkisrud.

– Hvis Krim løsriver seg og blir en de facto-stat, vil republikken ikke kunne handle med omverdenen, den vil ikke kunne opprette diplomatiske forbindelser eller samarbeide med internasjonale organisasjoner, og ikke minst vil det bli et stort problem for turistindustrien, som er en viktig næringsgren på Krim.

På den andre siden av Ukraina, på grensen til Moldova, ligger Transnistra, som siden de erklærte seg uavhengig i 1990 ikke har blitt anerkjent av andre enn to andre utbryterrepublikkene i Georgia, Abkhasia og Sør-Ossetia. Sammen med Nagorno-Karabakh kan Krim nå føye seg inn i rekken av «fryste konflikter» der det ikke lenger er noen pågående militære kamphandlinger, men der det samtidig ikke har blitt avsluttet noen fredsforhandlinger eller et politisk rammeverk som tilfredsstiller alle partene i konflikten.

– Det kan absolutt skje at Krim får en like uavklart status, som for eksempel Transnistra. Hvis dette skjer, vil antagelig Russland bruke dette i mange år i sine forhandlinger med Ukraina. Det er nok kalkuleringene i Moskva som avgjør dette nå, sier Bukkvoll.

Kan vende seg mot Europa

Ukraina og et samlet Europa har protestert mot folkeavstemningen, men Hanna Smith tror det kan resultere i en tettere EU-tilknytning for Ukraina.

Smith er tilknyttet Alexander-instituttet for studier av Russland og Øst-Europa ved Helsingfors universitet.

– Om Ukraina lykkes med å komme seg på føttene og vender seg mot Europa, så er fraværet av en russisk marinebase på ukrainsk jord faktisk ikke så dumt, sier Smith.

Den finske forskeren tviler imidlertid på at Russland vil slå seg til ro med Krims løsrivelse, men tror at Moskvas egentlige mål er et maktskifte i Kiev.
Utviklingen i Øst-Ukraina blir i så måte avgjørende, mener hun.

– Det virker som om Kreml ikke har bestemt seg for hva de skal gjøre med Øst-Ukraina ennå, sier Smith.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt