Allerede et par timer etter angrepet hadde skjedd var det flere ikke navngitte tjenestemenn som viste til det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK.
– Også etter tidligere angrep har de tyrkiske myndighetene vært tidlig ute med å anklage PKK. Einar Wigen sier president Recep Tajip Erdogan kan tjene politisk på å gjøre dette, men sier at det samtidig kan slå tilbake på ham.
Tyrkiske sikkerhetskilder hevder to personer som er tilknyttet PKK utførte bilbombeangrepet i Ankara i går. 37 er døde etter voldsomme eksplosjonen skjedde i nærheten av en av byens største bussholdeplasser.
Ingen har uttalt seg offentlig og ingen har påtatt seg skylden for angrepet.
- Les også:
– Før valget sa Erdogan at «det er enten oss eller kaos», men nå ser det ut til at han ikke klarer å holde kontroll på dette kaoset, sier Wigen til NRK.
Han er forsker ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
– Kan legitimere kamp mot PKK
Tyrkia-forsker Siri Merethe Neset ved Christian Michelsen institutt sir til Aftenposten at hensikten med å peke ut PKK kan være å bygge opp et fiendebilde.
– På den måten kan myndighetene legitimere kampen mot dem, sier hun.
Også Wigen tror bombeangrepet kan legitimere strengere tiltak fra myndighetenes side.
– Å hausse opp frykten for PKK, kan gi Erdogan støtte. Og han kan innføre tiltak som gjør ham mer populær, sier han, men påpeker samtidig at Erdogan ikke tjener på ustabilitet.
Den terrorstemplede geriljaen har i en årrekke ført et væpnet opprør mot den tyrkiske staten, og hevder selv at den aldri går til angrep mot sivile mål.
Wigen tror Erdogan kan sitte tryggere når folk er redde. Han mener det er vanlig i Tyrkia å tro at den som tjener på noe, kan være den som står bak, men tror det er en helt feil konklusjon her.
Tiltak mot kurdere
Tyrkiske myndigheter innfører fra og med i kveld et døgnkontinuerlig portforbud i den sørøstlige byen Sirnak. Tiltaket er rettet mot væpnede kurdere i området, sier provinsmyndighetene.
Samtidig kommer det meldinger om at tyrkiske luftstyrker skal ha angrepet militante kurdiske mål i Irak.
Chalak Kaveh, som er stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo, mener det ikke er tvil om terrorangrepet i Ankara vil føre til en økt militarisering i de kurdiske områdene sørøst i Tyrkia.
Samtidig minner han om at regjeringen i landet ikke har uttalt seg offisielt om hvem de mener kan stå bak angrepet.
– Opposisjonen mener myndighetene ikke har kontroll over etterretningen og får stadig spørsmål om hvorfor den svikter. Angrepet skjedde midt i landets hovedstad, så dette kan slå tilbake på dem, sier han til NRK.
PKK-utbrytere angrep i februar
Det forrige selvmordsangrepet i Ankara skjedde i februar og rammet en militærbuss.
Kurdistans frihetsfalker (TAK), en utbrytergruppe av PKK, tok på seg ansvaret og sa det var hevn for den tyrkiske hærens aksjoner sørøst i Tyrkia.
En to år lang våpenhvile mellom regjeringen og kurdiske opprørere brøt sammen i fjor sommer. Siden har tyrkiske sikkerhetsstyrker ført en massiv militærkampanje mot PKK og kurdiskbefolkede områder i de sørøstlige delene av landet.