Hopp til innhold

– Vi er ikke «hvitt søppel»

Trina og Susan er stolte av at de stemte på Trump, men fnyser av å bli kalt «hvitt søppel» av dem som tapte presidentvalget.

FØLER SEG SETT:

Susan Savage og Trina Elnoro har ikke følt seg sett og forstått av en politiker før.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

I kveld kommer Donald Trump til Pennsylvania for å takke slike som Trina Elnoro og Susan Savage.

Mens motstanderne hans demonstrerer i Washington, vil presidenten feire sine første 100 dager i Det hvite hus med et folkemøte i en av delstatene der han sikret seieren.

Trina og Susan er kjempefornøyde så langt.

– Han har gjort alt han sa han skulle gjøre. Jeg er bare så fornøyd, sier Trina. Hun står på på torget i byen Scranton sammen med venninnen.

– Han sendte til og med de rakettene til Syria, enda mange ikke hadde våget det. Men Trump våget, sier Susan.

De to venninnen nikker til hverandre.

Trina El Noro og Susan Savage er ikke sånne som vanligvis uttaler seg om utenrikspolitikk. Men selv om det er vanskelig å få jobb, betale helseforsikringspremier og få endene til å møtes, føler de at de vinnere nå.

Vinnere kan uttale seg om det meste. For vinnere blir tatt på alvor.

Demokratene som styrer i byen deres kan bare ha det så godt. De har alltid trodd makt kommer av seg selv.

«The Office»

Det har skrantet lenge her i Scanton halvannen time vest for New York. De siste årene har den lille byen i Pennsylvania blitt en slags turistattraksjon for TV-seere. Det var her de ansatte i det fiktive selskapet Dunder Mifflin solgte kontorutstyr og bedrev sine intriger i TV-serien «The Office», eller «Kontoret» som den het på norsk.

GJORDE SCRANTON KJENT PÅ NY:

Steve Carell og de andre skuespillerne i The Office takker fans i Scranton etter at serien ble avsluttet i 2013.

Foto: Jason Farmer / Ap

Men serien tok slutt for flere år siden; akkurat som mye av det andre som en gang gjorde Scranton til en vellykket industriby i rustbeltet.

En gang var det både kullgruver og tekstilfabrikker her.

I dag er det ikke så mange arbeidsplasser å få tak i. Men Donald Trump vil få økonomien til å skyte fart, forklarer Trina og Susan som begge kunne trenge mer å gjøre.

De er vant til valgflesk, for dette er en by politikere liker å besøke. Men denne gangen er det annerledes, mener de.

Bidens kjøkkenbord og Hillarys pappa

En som trådte sine barnesko her er Joe Biden.

– Jeg kommer alltid tilbake til slekta i Scranton, pleide USAs forrige visepresident å si.

– Det er dere som sitter rundt kjøkkenbordet i Scranton og lurer på hvordan dere skal klare å betale regningene neste måned vi skal lytte til, lovet han i fjor.

Før Biden ble født jobbet og slet Hugh Rodham her ved tekstilfabrikken the Scranton Lace Company. Faren hans ble aldri mer enn fabrikkarbeider, men unge Hugh hadde større ambisjoner kom seg etter hvert til Chicago. Han åpnet gardinbutikk og slo seg oppover i middelklassen.

ET SLAGORD FOR GAMMEL OG NY TID:

En gang gruve og industriby med slike slagord på husveggene.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK
TOMME GATER:

Det skjer ikke all verden i Scranton nå om dagen. Men Trump har lovet å hjelpe.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

De tre barna hans ble imidlertid alle døpt i Scranton og tilbrakte sommerferiene sine i området.

Også eldstedatteren Hillary.

– Tenk. Hun kalte oss forkastelige. Det var det dummeste av alt det dumme hun gjorde i valgkampen, sier Trina og Susan.

BARN AV SCRANTON:

Joe Biden hjalp Hillary Clinton i sin barndoms by Scranton, PA, i august i fjor. Hun vant med hårfin margin akkurat i dette valgdistriktet, men tapte viktige Pennsylvania.

Foto: Butch Comegys / Ap

Forstår hverandre ikke

Journalister som meg har laget reportasje etter reportasje om disse hvite, tidligere sinte, nå stolte amerikanerne som valgte en milliardær og TV-kjendis til president.

I kveld kommer han de valgte nettopp hit, til Harrisburg et stykke unna, for å feire sine første heseblesende 100 dager i Det hvite hus.

Men det kommer neppe mange som ikke stemte på Trump på folkemøtet i kveld. Meningsmålingene viser at han er historisk upopulær for en president så tidlig i sin gjerning, men samtidig at de som stemte på ham er svært godt fornøyde.

Trina og Susan er i grunnen litt skadefro der i de står på torget i Scranton. Forstår de naboer og venner som stemte på Clinton?

– Nei, hvorfor skulle vi det?

– For de ser jo ned på oss.

BØNNHØRT:

Trump-tilhengere i Scranton dagen før presidentvalget. De ble bønnhørt.

Foto: Mel Evans / Ap

Taperne leser om «hvitt søppel»

Det er mange som forsøker å forstå USA nå – ikke minst amerikanerne selv.

Taperne har begynt å komme seg etter sjokket. Og mens noen demonstrerer eller samler inn penger til saker som er viktige for demokratene, har andre gitt seg i kast med det høyt utdannede gjerne gjør når de vil forsøke å forstå noe – litteraturen.

Det er bøker som kan forklare det som skjedde i november som topper bestselgerlistene for sakprosa her.

I lesesirkler her i mitt hyperdemokratiske hjørne av Washington D.C. er det to bøker som leses intenst nå,

Den ene heter «Hillbilly Elegy», eller «Hillbillyens klagesang» og er skrevet av en tidligere marineinfanterist og Yale-utdannet jurist som vokste opp på den fattige landsbygda i Kentucky.

Boka til J.D. Vance forsøker få fortelle historien til fattige hvite amerikanere i rustbeltet i USA og hvordan hele kulturen deres er i krise.

Den andre boka har en mer provoserende tittel:

TO BØKER FOR DE SOM VIL FORSTÅ:

Journalister, akademikere og andre som trodde de visste hvordan amerikansk politikk fungerer leser disse to bøkene flittig nå.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

Historieprofessor Nancy Isenbergs bok, «White Trash», selger som hakka møkk om dagen.

Den er den 400 år lange historien om den hvite underklassen i dette landet.

Boka tar systematisk for seg de fattige i USA fra kolonitida til i dag. Men bare de hvite fattige

Noen av grunnlovsfedrene hadde en drøm om at USA skulle være et klasseløst samfunn. Landet hadde jo ikke et aristokrati på samme måte som europeiske land.

Men Isenberg forklarer hvorfor det til alle tider har vært viktig for elitene i USA å ha en hvit underklasse. Alle, ikke minst middelklassen, trenger å ha noen å se ned på. Elitene har befestet sin posisjon ved å skape splittelse blant dem under seg, mener hun.

Begrepet «hvitt søppel» ble brukt om fattige, hvite amerikanere allerede på 1830-tallet.

Og mens hillbilly, cracker, redneck og okie ble brukt for å beskrive fattige hvite fra bestemte delstater eller deler av landet, har white trash en tilleggsbetydning.

Hvite søppelmennesker er ikke bare fattige. De har også dårlig moral

Elvis Presley og Bill Clinton vokste begge opp i enkle tilhenger-hus og ble betegnet som såkalt trailer trash. Hillary Clinton har imidlertid aldri klart å skape noen troverdig identifikasjon med denne gruppen.

ET SLAGORD FOR GAMMEL OG NY TID:

En gang gruve og industriby med slike slagord på husveggene.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

Valgkamp-katastrofen

Mange har betegnet Trumps-velgerne som sikret ham seieren som «hvitt søppel», i betydningen fattige, ufaglærte hvite som ikke vet sitt eget beste.

Men demokrater som virkelig vil forstå hvorfor et flertall for eksempel i Pennsylvania ikke stemte på Hillary Clinton fra Scranton, fikk i forrige uke en ny bok å kaste seg over.

«Shattered» heter den nokså sjokkerende første virkelige gjennomgangen av Hillary Clintons historiske valgnederlag, skrevet av to erfarne politiske journalister.

Den beskriver konflikter innad i kampanjen og en presidentkandidat som overhodet ikke forsto stemningen i folket.

Clinton-kampanjen slet med de enkleste ting, ifølge boka, som å komme fram til en god, salgbar forklaring på hvorfor Hillary Clinton burde bli USAs president.

«Forkastelig» kommentar

«Shattered» skildrer også pengeinnsamlingsmiddagen 12. september i fjor da Hillary Clinton kalte halvparten av Trumps tilhengere forkastelige. Hun brukte ordet deplorables og beskrev dem som rasister, homofobe og kvinnefiendtlige.
Hun la imidlertid til at den andre halvparten hadde legitime grunner til å føle at det amerikanske samfunnet hadde sviktet dem.

Men mange trumpvelgere følte seg umiddelbart plassert i forkastelig kategorien.

Blant dem er Trina og Susan – og Bob Bolus, som også er fra Scanten.

– Hun sa at vi er verdiløse at vi kan erstattes, sier Bob. En gang var han selv demokrat, men det er lenge siden.

– Mange jeg kjenner leser en bok som heter «White Trash» for å trumpvelgere som det. Hva synes du om det?

De blå øynene til den tidligere trailersjåføren blir mørke.

– Er jeg som har ansatte og skaffer folk jobb hvitt søppel.

RIK PÅ SKRAP:

Den tidligere trailersjåføren Bob Bolus tjener gode penger på å plukke fra hverandre trailervrak og videre selge deler.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

Bolus har et klistremerke på bilen sin hvor det står: «Alle liv betyr noe», i stedet for black lives matter.

– Demokratene mener du bare betyr noe om du er svart eller rød eller gul. Alle andre farger enn hvit. Når du tror du er bedre enn andre, da går det ofte galt, spår han.

I 100 dager har president Trump kjørt en slags berg og dal bane.

Det har skjedd masse, men egentlig har det ikke skjedd så mye.

Han har lovet og gått fra løftene sine. Men i Scranton er Trumps tilhengere fornøyde. For Trina og Susan gjør det ingenting at muren mot Mexico fortsatt mangler finansiering, at det ikke ble noe innreiseforbud og at Trump nettopp sa at han har ombestemt seg når det gjelder NAFTA.

– Det er lov å ombestemme seg. Det er en ærlig sak. Men det er ikke lov til å tro du er bedre enn andre, sier to Trump-tilhengere i Pennsylvania.

SISTE NYTT

Siste nytt