– Trump bør prise seg lykkelig over at Macron slo Le Pen

«Nok et terrorangrep i Paris. Det franske folket vil ikke akseptere mye mer av dette. Vil ha stor effekt på presidentvalget», tvitret President Trump 21. april.

Det var like før første valgsøndag i Frankrike, og tweeten ble oppfattet som en støtteerklæring til Marine Le Pen.

Hun var på besøk i Trump Tower etter valgseieren til Trump. Her i USA er hun blitt sett på som en viktig del av den høyrepopulistiske bølgen som også hjalp Trump til makten.

Var Le Pens nederlag en reaksjon mot Donald Trump? spør mange amerikanske medier nå.

De store liberale avisene hyller valgseieren til Macron som en seier for liberale verdier, og internasjonalt samarbeid. Macron vant over fake news og hacking. Og han vant overlegent, skriver de.

Men hvor skuffet har Donald Trump grunn til å være? Noen her mener han bør være lettet i stedet.

Lykketreff for Trump

Trump bør prise seg lykkelig over at Macron slo Le Pen, mener kommentator Marc Thiessen i Washington Post.

Han mener Marine Le Pens høyrepopulisme skiller seg klart fra Trumps. «Franske velgere stemte ikke for åpne grenser og overnasjonalisme. De avviste den rasistiske til Nasjonal Front», skriver han.

Le Pen ville ha ødelagt for Trump fordi motstanderne hans ville ha limt de to til hverandre og gjort Trump til mye mer av en høyrepopulist enn han i virkeligheten er, mener Thiessen.

Han peker på at Le Pen har uttrykt sterkere støtte til Vladimir Putin enn Trump og at antisemittismen mange mener faren hennes sto for henger som en tordensky over Nasjonal Front. Trump har de siste månedene jobbet hardt for å distansere seg fra både Putin og anklager om antisemittisme.

Derfor ville en president Le Pen skadet Trump mye mer enn president Macron vil være i stand til, mener Thiessen og flere med ham.

Kamp om oppmerksomheten

Trump får nå i stedet en kollega på den internasjonale scenen han må kjempe mot om oppmerksomheten.

Frankrikes yngste president siden Napoleon minner amerikanerne litt om Barack Obama:

En ung, uerfaren outsider med et optimistisk program om forandring og økonomisk vekst.

–Han er som en Michael Bloomberg uten penger, uttrykte en kommentator på et frokost tv program her mandag morgen.

Mange amerikanere stemte på Trump mest fordi også han var en outsider.

Han er mer populist enn noe annet og vet aller mest om hvordan en oppnår høye seertall.

Macron har ikke den erfaringen, men vil utvilsomt tiltrekke seg verdens oppmerksomhet i lang tid fordi han er et nytt fjes.

Dermed kan det oppstå en ny og spennende transatlantisk konkurranse mellom de to lederne.

Snegler med ketchup

Amerikanere og franskmenn følger nøye med på hverandre. De har politiske systemer som ligner, den amerikanske grunnloven er inspirert av de franske opplysningsfilosofenes tanker.

Presidentvalgene deres ligner også ganske mye, personfokuserte som de er.

Til alle tider har amerikanere og franskmenn også sett ned på hverandre.

Amerikanerne rister på hodet av det de mener er håpløs fransk ineffektivitet: Korte arbeidsdager, streikevilje og fagforeninger.

Franskmennene ler av amerikanernes manglende manerer og sofistikasjon og forteller fortsatt historien om da førstedame Jackie Kennedy hadde ketchup på sneglene franske kokker serverte henne.

Donald Trump bruker, ifølge ryktene, ketchup også på biff.

En Satiriker i The New Yorker var mandag raskt ute med å hevde at Frankrike nå har tatt tilbake rollen som den intellektuelle stormakten.

Klima og terror

Men alvoret tynger også de to ferske presidentene.

Macron og Trump skal kjempe om store og viktige saker framover, og de står langt fra hverandre i flere av dem.

FNs klimaavtale bærer den franske hovedstadens navn og Macron har lovet å kjempe for den.

Men Trump har lovet store klimanyheter denne uka, og han kan være i ferd med å trekke USA ut av hele avtalen.

Macron har på sin side sagt at amerikanske klimaforskere med vanskelige arbeidsforhold hjemme er hjertelig velkommen til Frankrike.

Kampen mot IS og internasjonal terrorisme er et annet tema de to må samarbeide om.

Trump har ikke vært nådig i sine beskrivelser av Frankrikes sikkerhetssituasjon på hjemmebane. Det gjenstår å se om han og Macron kan få til et effektivt samarbeid på et område der Macron har lovet en tøffere politikk enn sin kriserammede forgjenger Hollande.

Frihetspoteter

I 2003, da Frankrike nektet å gi sin støtte til USAs krig i Irak, reagerte republikanere i USA på sin særegne måte.

I kantina i kongressen ble potetene amerikanske politikere er avhengige av, omdøpt fra french fries til freedom fries. Fransk toast og fransk salatdressing led samme skjebne.

Denne gangen er den ideologiske avstanden mellom en amerikansk og en fransk president trolig enda større.

Det gjenstår å se hvilken betydning det vil få