Hopp til innhold

– Troikaen er blitt et skjellsord i Hellas

Hellas og kreditorene stoler ikke på hverandre. Flere av kravene kan sette grekernes demokrati delvis ut av spill, mener sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets.

Demonstrasjon mot EU i Aten

Flere grekere demonstrerte mot EU foran parlamentet i Aten søndag.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Etter over et halvt døgn med forhandlinger i Brüssel ser det ut til at eurolandene er enige med Hellas om betingelsene for nye forhandlinger om kriselån.

Øysten Dørum

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets mener manglende tillit på begge sider gjør forhandlingene vanskelige.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Grekerne skal ha nektet å gå med på punktene som gjelder Det internasjonale pengefondets (IMF) rolle i gjennomføringen av reformene og privatisering av verdier for 50 milliarder euro.

– Slik jeg ser det skyldes det ikke så veldig stor avstand om hvilke reformer som må gjøres. Det er noe annet og helt grunnleggende som helgen har båret preg av, og det er manglende tillit, sier Dørum.

Han mener mye av uenigheten dreier seg om at den såkalte troikaen, IMF, EU og Den europeiske sentralbanken (ESB), vil ha fortgang i ratifiseringen av forslagene.

– Det er jo en måte å sette gresk demokrati delvis ut av spill på. Man vil ha fortgang fordi man ikke stoler på grekerne, sier Dørum.

Trenger over 80 milliarder euro

Den greske regjeringen må trolig vedta de første reformene innen moms og pensjon innen onsdag.

– Det er jo tiltak som er lette å forstå fra kreditorenes side, fordi Hellas har lovet og lovet uten å levere på mange områder. Men fra gresk side gir dette uttrykk for at motparten ikke har tillit til dem eller det demokratiske systemet deres. Dette er mer grunnleggende enn å diskutere ett år den ene eller den andre veien på pensjonsalderen, sier han.

Hellas har nektet å ha forhandlingene i Aten, men heller insistert på å ta med seg sine fagfolk til Brüssel.

– Troikaen er ikke et begrep man bruker lenger, etter krav fra den nye greske regjeringen. Det er blitt et skjellsord i Hellas, fordi det er synonymt med de kraftige innstrammingene man har foretatt og som har truffet store deler av det greske folket.

– Ingen land ønsker å havne i en posisjon hvor man blir nærmest klientifisert og må la seg styre av sine internasjonale kreditorer, sier Dørum.

Eurogruppen anslår at Hellas trenger mellom 82 og 86 milliarder euro for å holde økonomien flytende de neste årene.

SISTE NYTT

Siste nytt