Mange palestinere på den okkuperte vestbredden har ofte mer enn nok med ikke å bli fordrevet fra sine landsbyer, og sammenstøt med israelske soldater er blitt dagligdags.
- Les:
– Jeg synes vi skal slutte å snakke om dette bedraget. Slutte å late som om det er mulighet for to stater side om side, Israel og Palestina. Vi må slutte å late som om såkalte president Mahmoud Abbas er president for en stat, når den staten ikke finnes. Når han i beste fall har oppslutning fra under halvparten av et okkupert folk, sier Waage, som nylig ga ut boken «Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten».
– Jeg tror kanskje at internasjonale ledere i dag heller skal konsentrere seg om å reorientere seg slik at de kan diskutere fakta i virkelighetens verden, sier hun til NRK.
I kveldens Urix på NRK2 møtes ambassadør Naim Araidi fra Israel og ambassadør Yasir Najjar fra den Palestinske selvstyremyndigheten. De er ikke like pessimistiske som Waage.
– Jeg er ikke enig med henne, for jeg mener den eneste løsningen er en tostatsløsning, spesielt for Israel, sier Araidi, og får til en hvis grad støtte av sin palestinske kollega, men med et viktig forbehold.
– Waage kjenner godt til forholdene i området, men hun er nok litt pessimistisk. Vi holder fortsatt på tostatsløsningen, men bosettingene må stoppes, sier Najjar.
Video: Israels ambassadør til Norge møtte sin kollega fra den Palestinske selvstyremyndigheten i Urix.
Obama kommer på besøk
USAs president Barack Obama har nettopp startet sin andre periode, og planlegger nå et besøk til Midtøsten i mars. Noe som mange har pekt på kan varsle et nytt forsøk på å løse den spente konflikten i området.
Ett av de åpenbare målene for besøket blir å drøfte Iran med statsminister Benjamin Netanyahu, og å bedre et relativt surt forhold til den israelske statsministeren.
Men i og med at turen også omfatter besøk hos palestinske ledere på Vestbredden og kong Abdullah i Jordan, spekuleres det i om Obama planlegger et nytt initiativ for fred i Midtøsten.
– For Barack Obama, men også andre politikere, er det veldig vanskelig å slutte å snakke om tostatsløsningen og offentlig innrømme at her er det ikke noe mer sammenhengene land igjen. For hvor skal denne staten lages og hvor skal den i fremtiden en gang bygges? Det er så mange israelske bosettinger. Det er så mange veier, tunneler, broer og infrastruktur. Det er rett og slett ikke lenger mulig å få dette til, sier Waage.
Kjølig forhold
Obama forsøkte i sin første periode å få til en fredsløsning, uten å lykkes. Nå er hans forhold til Netanyahu temmelig kjølig. Det har vært åpen uenighet mellom dem både om hvor stor trusselen fra Iran er og hvordan den skal møtes, men også om den ulovlige israelske byggevirksomheten på Vestbredden som har lagt hindringer i veien for fredsprosessen.
Barack Obama fikk Benjamin Netanyahu og Mahmoud Abbas til å håndhilse september 2010. Nå kan de igjen møtes i Israel og Palestina.
Foto: KEVIN LAMARQUE / REUTERS
Obama irriterte Netanyahu voldsomt da han i sin første presidentperiode sa at en palestinsk stat bør være basert på grensene i 1967.
Og forholdet ble ikke bedre av at Netanyahu tilsynelatende ga sin støtte til Obamas motstander, republikaneren Mitt Romney, ved valget i USA i fjor.
Siden den tid har Netanyahu gått på et nederlag ved sitt eget valg da partier i sentrum og til venstre gjorde det bra. Noe som fører til at han nå kan være avhengig av støtte fra sentrum til å danne en ny regjering. Et sentrum som ønsker forhandlinger med palestinerne, noe Det hvite hus håper kan gjøre det lettere for USA å fremme fredsprosessen.
På den andre siden kan det bli lettere for Obama å presse Israel etter at han vant sitt gjenvalg og nå ikke lenger trenger å ta like mye hensyn til den svært Israel-vennlige amerikanske opinionen.
– Når det gjelder Obama, så kunne man jo tenke seg, eller i hvert fall drømme om, at han i sin andre presidentperiode har et større handlingsrom og vil gå mer løs på denne konflikten. Men jeg frykter at han brant seg såpass mye i den forrige runden, og at det er såpass mange andre vanskelige problemer for ham både på hjemmebane og i den større Midtøsten-regionen for eksempel Iran, at han har mer enn nok av andre spørsmål han vil prioritere enn situasjonen for Palestinerne. Men det ville vært hyggelig om jeg tok feil, sier Waage.
Hva er alternativet?
President Mahmoud Abbas ba om anerkjennelse for en Palestinsk stat under FNs siste generalforsamling. De fikk oppgradert sin diplomatiske status uten at de har kommet noe nærmere en stat på bakken av den grunn.
- Les:
Og gjennom den norskledede Giverlandsgruppen har verdenssamfunnet i 20 år gitt penger til det palestinske statsprosjektet.
– Hvis alt dette arbeidet er forgjeves, hva er da alternativet for politikere fra Norge og andre land?
– Det er nesten umulig politisk spørsmål å svare på. For på den ene siden kunne norske myndigheter si at denne saken er tapt. Vi får ikke til denne palestinske staten, og målet om å lage en infrastruktur slik at det skal bli en palestinsk stat klarte vi ikke å nå. Problemet er at den dagen norske myndigheter og det internasjonale samfunnet sier dette blir problemet hvem skal gi økonomisk bistand til palestinerne. Skal vi bare la dem være? Skal vi satse på at det er Israel, som ansvarlig for okkupasjonen, som vil gi dem økonomisk bistand? Det er vel liten grunn til å tro at palestineren vil få det noe særlig bedre uten hjelp fra det internasjonale samfunnet. Så jeg vet sannelig ikke hva jeg skal svare. Men saken er uansett tapt.
Og Waage får delvis støtte fra direktøren for utenrikspolitikk ved det anerkjente Brookings Institute.
– Tostatsløsningen holdes for tiden kunstig i live, men alternativet er jo ingen løsning. En enstatsløsning er ikke bra for noen av sidene. Så jeg lurer på hvilke katastrofer som må skje før begge sider ser at de virkelig må løse denne konflikten, og det kan bare gjøres gjennom å dele landet og skape to stater, sier Martin Indyk, som også har vært amerikansk ambassadør til Israel.
Han er sikker på at Obama virkelig ønsker en løsning i Midtøsten, men at tiden kanskje er i ferd med å renne fra ham.
– Obama vil jo gjerne bli husket som presidenten som skapte fred i Midtøsten. Det var hans store plan i den første perioden, men han kom til kort. Nå vil han nok gjøre det klart overfor israelerne at USA vil beskytte dem, og at han som USAs president er forpliktet til å ivareta deres sikkerhet.
