– Sikkerhetssituasjonen i Faryab er blitt vesentlig dårligere de siste årene. Man har en situasjon med nesten seks ganger så mange angrep i fjor som i 2008. Det er dramatisk, sier NUPI-forsker Ståle Ulriksen.
Spørsmål om lojalitet
1. oktober tar afghanske sikkerhetsstyrker over i Faryab. Innen utgangen av 2014 skal de ha sikkerhetsansvaret i hele Afghanistan.
- LES OGSÅ:
Faryab-styrken får ganske gode skussmål, sier Helge Lurås, leder i den utenrikspolitiske tankesmia Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA).
Men han mener det knytter seg usikkerhet til den politiske lojaliteten til soldatene.
– Vil de ta imot ordre fra regjeringen i Kabul, eller vil de skifte lojalitet til lokale krigsherrer? spør Lurås.
Det er også store mangler innen logistikk, etterretning og andre støttefunksjoner som blir borte med de internasjonale styrkene, sier han.
– Det er nok sannsynlig at de afghanske sikkerhetsstyrkene vil miste en del kontroll. Men det er svært liten fare for at Taliban vil klare å ta over store deler av Faryab med det første, understreker Lurås.
Støre: – Helt riktig
Å vurdere den norske innsatsen i Faryab som vellykket eller mislykket avhenger av hvilke kriterier man bruker, sier Ulriksen i NUPI.
- LES OGSÅ:
– Ser man på oppdraget som å styrke den afghanske staten, har man vel lyktes med det. Staten har fått mer ressurser, og man har bidratt til å gjøre den afghanske hæren sterkere. Men så er jo problemet at staten fortsatt ikke oppleves som legitim.
Bruker man den gjennomsnittlige levestandarden som mål på suksess, kan man også kalle engasjementet vellykket, mener Ulriksen.
– Men fordelingen av godene har vært svært ujevn, og der ligger det en innebygd ustabilitet.
Faryab står overfor store utfordringer, men det er riktig å fase ut det norske nærværet, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre idet han besøker de norske soldatene i Maimana tirsdag – trolig for siste gang.
– Jeg mener det er helt riktig at det internasjonale nærværet trappes ned, at de militære styrkene slik vi dag kjenner dem, fases ut, fordi afghanerne må selv ta det ansvaret, sier Støre til NTB.
- LES OGSÅ:
Han er klar på at det ikke betyr at sikkerhetsutfordringene er tatt hånd om. Tvert i mot – de vil bestå lenge, men det er ikke riktig at andre enn afghanerne selv skal håndtere det i lengden, poengterer utenriksministeren.
– Vender dem ikke ryggen
– Den jobben de skal gjøre nå, er nesten vel så krevende som å komme til et sted, nemlig å reise derfra igjen på en god og verdig måte, sier Støre om de norske soldatenes sluttspurt.
Likevel: Afghanske sikkerhetsstyrker kan fremdeles regne med sine norske kolleger.
– Vi skal fortsette å bistå på utviklingssiden i provinsen. Til afghanske myndigheter er budskapet at Norge ikke kommer til å vende afghanerne ryggen.
En god del av innbyggerne i Faryab har fått bedre skoletilbud, helsetilbud, tilgang til rent drikkevann og strøm og infrastruktur. Men mens usbekere og en del andre grupper har fått det betydelig bedre, har ikke pasjtunerne det.
– De etniske spenningene i regionen har røtter langt tilbake. Det som først og fremst har ført til en økning i usikkerheten og volden i Faryab, er at mange gamle latente konflikter er blitt aktivert, og at maktbalansen har endret seg, sier Ulriksen.
- LES OGSÅ:
– Det norske militære nærværet har nok vært med på å øke voldsnivået fordi det har vært med på å endre denne maktbalansen.
Mye galt
Lurås mener de norske styrker gjorde mye galt de første årene.
– De prøvde å lokke fram opprørere med fremskutte operasjoner, men hadde ingen kapasitet til å holde de områdene hvor det oppsto kamper, sier han.
– Det er nok slik at tilstedeværelsen var med og gjorde sikkerhetssituasjonen verre i deler av Faryab.
Men Lurås mener også at tilstedeværelsen i noen grad har virket stabiliserende.
- GRO HOLM KOMMENTERER:
– I en etnisk sammensatt provins har de internasjonale styrkene noen steder kunnet virke som en motvekt til den største gruppens dominans, sier han.
Utenriksministeren mener den norske innsatsen må ses i et større perspektiv enn bare for provinsen, at den norske innsatsen har vært med på å bygge opp en afghansk sikkerhetsstyrke til et nivå der de kan ta ansvaret selv.
– Spørsmålet om det har vært 100 prosent vellykket eller 100 prosent mislykket, får til svar at bildet er sammensatt. Det er det i hele Afghanistan, og det er det også i Faryab, sier Støre og understreker at man har sett utvikling i Faryab på flere områder.
– Vi kan peke på en lang rekke skoler som er etablert, vanntilførsel som er sikret, støtte til landsbyutvikling og humanitær støtte som Afghanistan og Faryab ville vært dårligere stilt uten.
Han konstaterer også at «Afghanistan ikke er det arnestedet for internasjonal terror som det var i 2000/2001».
– Og det var tross alt hovedmålet for nærværet, sier Støre.
Ingen normaltilstand
Men utenriksministeren mener utenlandsk militært nærvær over tid snarere er negativt enn positivt.
– Det bidrar til å påvirke allianser, det bidrar til å tiltrekke seg motstand. Det internasjonale nærværet har bidratt positivt til å gi de sivile myndighetene handlingsrom til å sette i gang utvikling, men det er ikke en normaltilstand over tid å ha utenlandske styrker så langveisfra i et slikt område, sier Støre.
75 prosent av Afghanistan er nå under afghansk sikkerhetskontroll.
– Det hadde vært utenkelig for bare få år siden, mener Støre.
I den situasjonen håper Norge nå at afghanerne lykkes med en inkluderende prosess fram mot presidentvalget i 2014, at valget gjennomføres på en ordentlig måte, og at Afghanistan blir robust nok til å klare å sette sin egen kurs, sier Støre.
– Vi må ha håp for hele Afghanistan og for Faryab. Men det må være et nøkternt og realistisk håp som tar opp i seg utfordringene og motsetningene i dette samfunnet.