– Taliban i Pakistan er splittet

Hopp til innhold

Natt til mandag angrep jihadister Jinnah internasjonale flyplass i Pakistans største by, Karachi. 37 mennesker skal ha omkommet i angrepet på landets største flyplass.

Pakistanske Taliban har tatt på seg ansvaret.

Kristian Harpviken beskriver en pakistansk Taliban som lider av interne stridigheter.

Likevel har organisasjonen kapasitet til å utføre spektakulære terroraksjoner slik som den natt til mandag.

Støtte i deler av den pakistanske etterretningen og hæren, samt deltakelse fra utenlandske krigere, er noe av forklaringen, mener Harpviken.

Les også: Taliban tar på seg ansvaret for nytt angrep i Karachi

Luftangrep i nord

En talsmann for pakistanske Taliban, Shahidullah Shahid, sa ifølge BBC at terrorangrepet var «en beskjed til pakistanske myndigheter om at vi fortsatt er i live og reagerer på bombeangrepene som dreper uskyldige i landsbyene».

Tirsdag reagerte pakistanske myndigheter med å bombe Khyber-provinsen nord i landet, et oppholdssted for militante opprørere. Ni av det pakistanske myndigheter kaller «tilholdssted for terrorister» skal ha blitt ødelagt i angrepet. 15 personer ble drept.

– Ikke uventet

Det stilles spørsmål ved hvordan det er mulig for pakistanske Taliban å utføre et spektakulært angrep slik som det natt til mandag.

– Vi har sett en eskalering av situasjonen de siste ukene. Det har vært en grad av borgfred mellom Taliban og pakistanske myndigheter en stund, men dette ble brutt ved at hæren satte i gang flybombing i grenseområdene mot Afghanistan. Det er grunn til å se angrepene i Karachi i sammenheng med dette, sier direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (Prio) til NRK.no.

Han forteller at forhandlingene mellom Taliban og pakistanske myndigheter brøt sammen i april, og at oppsvinget i voldsbruken ikke kom uventet.

Utenlandske terrorister

– Hvordan er det mulig at Taliban kan slå så hardt til mot en internasjonal flyplass?

– For det første så var det den gamle delen av flyplassen som ble angrepet, og denne delen er ikke så tungt bevoktet som den nye. Likevel så kom de seg helt i nærheten av fly med passasjerer om bord, og det viser at de er meget kompetente på det de driver med, sier Harpviken.

Han minner om at flere av gruppen på ti tilhører Islamic Movement of Usbekistan (IMU), en langt mer reindyrka terrorgruppe enn de fleste andre gruppene i Pakistan.

Forskningslederen ved Prio synes det er vanskelig å gi et klart svar på hvor sterke Taliban i Pakistan egentlig er, bortsett fra at de har en betydelig kapasitet. I utgangspunktet, forteller Harpviken, er såkalte Tehrik-e Taliban Pakistan en paraplyorganisasjon etablert i 2007, bestående av grupper som står langt fra hverandre ideologisk.

Støtte fra etterretningen og hæren

– Den siste tiden har vi også sett en viss avskalling. Likevel viser angrepene i Karachi at Taliban i Pakistan fortsatt er en trussel, sier han.

Forskjellen fra det afghanske Taliban er stor, som er en mer enhetlig organisasjon med en historie tilbake til 1994.

Artikkelen fortsetter under bildet

Harpviken skildrer en kaotisk situasjon i Pakistan og Afghanistan. Mye av spenningen i Pakistan, mener han, er forholdet mellom etterretningen, hæren og staten.

– Det er ikke tvil om at mange av grupperingene har støtte fra deler av etterretningen og militærapparatet. Situasjonen er veldig komplisert, sier han.

Harpviken tror årsaken til denne støtten til ytterliggående grupperinger ligger tilbake i tid, og at årsaken i stor grad er at disse gruppene på 1980-tallet var en viktig støttespiller for hæren mot erkefienden India.

– Har forskjellige mål

– Hva er målet til Taliban i Pakistan?

– De fleste innser at det er en umulig oppgave å overta makten i Pakistan, men de ulike grupperingene har forskjellige mål. Noen ønsker større uavhengighet for områdene i nord, andre vil ha landet i en mer islamistisk retning.
– Andre igjen assosierer seg med Al Qaida og den globale terrorismen, med et verdensomfattende kalifat som mål, sier Kristian Berg Harpviken.

– Hvor godt rustet er hæren til å slå ned på disse opprørsgruppene?

– Den pakistanske hæren er først og fremst innrettet på konvensjonell krigføring. Styrkene står nær grensen til India, og tidligere har de vegret seg for å gå inn i stammeområdene som grenser til Afghanistan. Dette endret seg i perioden 2006-2008, men fordi styrkene var utstyrt for konvensjonell krigføring var de lite treffsikre. Dermed ble det store sivile tap, forteller han.

Harpviken vektlegger at pakistansk Taliban og afghansk Taliban i utgangspunktet var to helt forskjellige organisasjoner. Likevel er det et visst samarbeid mellom flere grupperinger, og det er spesielt Haqqani-nettverket han mener er en bro mellom Taliban-grupperingene i de to landene.

Gammel krigsherre

Jalaluddin Haqqani er en gammel afghansk krigsherre med base i Wasiristan, utdyper han. Han har hatt tett kontakt med radikale pakistanske grupper og Al Qaida-nettverket helt siden tidlig på 1980-tallet.

Under krigen mot Sovjetunionen var Jalaluddin en av en håndfull afghanske kommandanter som fikk pengestøtte direkte fra den amerikanske etterretningstjenesten, CIA. Forholdet har siden kjølnet betraktelig.

– Lederen Jalaluddin Haqqani er nå en gammel mann, men han har et sterkt nettverk og sønnene hans fører arven videre, forteller Harpviken.

Maulana Falzullah ble valgt til leder av pakistanske Taliban etter at den forrige lederen ble drept i et amerikansk droneangrep i november i fjor. Falzullah ledet Talibans styre i Swat-dalen fra 2007 til 2009 før hæren i en militæroperasjon gjeninntok området.

Angrepet på Malala

Harpviken forteller at Falzullah gikk under tilnavnet «radiomullaen», fordi han drev en radiostasjon. Han var sentral i opprøret i Swatdalen fra 2007 til 2009. I 2009 lykkes den pakistanske hæren med å slå ned opprøret i Swat, og Falzullah var borte i en periode, før han tok over som leder som leder i Taliban i slutten av 2013.

Dette skjedde etter at den tidligere lederen Hakimullah Mehsud ble drept av i et amerikansk droneangrep.

– Det blir hevdet at Falzullah var hjernen bak angrepet mot den da 14 år gamle Malala Yousafzai, som ble forsøkt drept i 2012 fordi hun hadde engasjert seg i kampen for jenters rett til utdanning, forteller forskeren.

Han legger til at Falzullah de siste årene har operert fra den afghanske siden av grensen, og pakistanske myndigheter har beskyldt afghanske myndigheter for å støtte opp om hans aktiviteter.

– Ekstremt rufsete

– Situasjonen både i Afghanistan og Pakistan er ekstremt rufsete, og det er vanskelig å være skråsikker på noe som helst. Det bekymrer meg at i løpet av de 12–13 årene det internasjonale engasjementet i Afghanistan har vart, så er det vanskelig å se at man har greid å bearbeide de grunnleggende problemene i landet, sier Kristian Harpviken.

Terrorangrepet natt til mandag er det mest omfattende siden en bilbombe drepte minst 42 personer i Kissa Khwani-markedet i den nordvestlige byen Peshawar i september.