– Takk Gud, for at du ikke skapte meg som kvinne

De ultraortodokse jødiske miljøene i USA er i vekst. Grupperingene drives som sekter. Avhoppere forteller om religiøse ledere som styrer alt fra medlemmenes yrkesvalg til når ektepar kan ha samleie. Norske eksperter forteller at jøder som forlater sektene mister alt.

Ortodokse jøder i Brooklyn, New York

Ortodokse jøder i Brooklyn, New York.

Foto: STEPHANIE KEITH / Reuters

I USA er de ultraortodokse, jødiske miljøene i vekst. Her lever kvinnene etter strenge retningslinjer. De skal ikke håndhilse eller ha fysisk kontakt med andre menn. Klærne skal ikke vekke oppmerksomhet. Kvinnene må følge klare retningslinjer for kjolelengde, hårfrisyre og farge på undertøyet. Det er mennene i familien som tar alle avgjørelser. Kvinner er nærmest uten rettigheter.

De fleste jentene i ultraortodokse familier giftes bort i ung alder gjennom arrangerte eller tilrettelagte ekteskap. De fleste blir gravide etter kort tid. Å føde barn er en religiøs forpliktelse. Prevensjon er forbudt både for kvinner og menn. De store barneflokkene gjør at hjemmet blir kvinnens arbeidsplass.

Likestilte kvinner, og deres rettigheter, beskrives som resultat av en "ond bevegelse". Det er ikke plass til dem i de ultraortodokse miljøene.

Det er Svenska Dagbladet som forteller om forholdene på innsiden av de ultraortodokse, jødiske miljøene i USA. Avisen har møtt flere jøder som er, eller har vært, tilknyttet menighetene.

– Det er menn som lager reglene, så det er ingen tilfeldighet at det er verst for kvinnene, forteller en jødisk mann i New York.

Han omtales som Eli, men det er ikke hans virkelige navn. Mannen tilhører en ultraortodoks gruppe. Han bærer tradisjonell, svart klesdrakt, det jødiske hodeplagget kippa og har lange hårlokker langs kinnene.

Eli er gift og har flere barn som går på ultraortodokse, jødiske skoler. Som mange andre fedre i dette miljøet har han fått installert en programvare på barnas mobiltelefoner som sensurer og blokkerer store deler av internett. Dette er et krav fra de ultraortodokse skolene.

Skole i Kiryas Joel, New York

Skolebarn ved en jødisk skole i Kiryas Joel, New York

Foto: Mike Groll / Ap

Sensurerer internett

De jødiske barna skal ikke utsettes for skadelig påvirking. De får ikke se fjernsyn, lese bøker, aviser eller tidsskriftene de selv ønsker.

Ved enkelte av skolene er lærebøkene sensurert. Bilder som viser ansikter til kvinner og jenter, i tillegg til enkelte matvarer, er overstrøket med svarte tusjpenner.

Eli forteller om et sektlignende miljøer der de religiøse overhodene, rabbinerne, har all makt.

– Du spør rabbineren om hvilken kvinne du skal treffe, hvilke navn du skal gi dine barn og ber om råd hvis du skal bytte jobb. Menigheten stemmer også på den politikeren som rabbineren peker ut, hevder Eli.

Han mener mange av jødene er redde for rabbinerne, at samholdet er basert på frykt.

For de ultraortodokse jødene blir homoseksualitet sett på som noe skittent. Å lage barn er en religiøs plikt. Slekten skal føres videre. Det er ikke tillatt å bruke noen former for prevensjon og onani er forbudt for menn. Sæd skal ikke gå til spille.

– Hvert barn er en revansj mot Hitler, forteller Eli. Han sier at mye av fokuset i de ultraortodokse miljøene er rettet mot barnefødsler og svangerskap.

Regler for sexlivet

– Vi var ikke redde for Gud, vi var redde for pappa. Det var en psykisk trussel som lå der og vi ville ikke skuffe ham.

Det forteller Fay Samuels, en jødisk kvinne som nå har gått ut av det ultraortodokse miljøet. Hun forteller om en barndom og oppvekst der morens ord og meninger ikke ble lyttet til fordi hun var kvinne, og der Fay og hennes søstre måtte varte opp sine brødre.

Mannen var familiens overhode. Som ung jente opplevde Fay at mennene i sine bønner takket Gud for at de var menn. Hun husker godt hva som ble sagt.

– Takk Gud for at du ikke skapte meg som slave. Takk Gud for at du ikke skapte meg som kvinne, minnes Fay Samuels.

Det var det hun hørte mennene sa når de ba til sin gud.

Hun opplevde selv hvordan jødiske kvinner ble utsatt for det hun opplevde som grove krenkelser. Da Fay Samuels giftet seg erfarte hun hvordan de religiøse kravene ble skjerpet. Det var klare regler for når Fay kunne ha sex med sin ektemann.

– Jeg ble fortalt at hvis jeg ikke visste om jeg var ren, altså om menstruasjonsperioden var helt over, kunne jeg sende undertøyet mitt til en rabbiner som avgjorde om det var streker i trusene. Der gikk grensen for meg, jeg ropte til mine søstre at de aldri måtte gå med på noe så absurd, forteller Samuels.

Lukkede samfunn

Mange av de ultraortodokse jødene holder til i New York. Denne grupperingen består av 330 000 personer og utgjør nærmere en tredjedel av byens jødiske befolkning.

De har sine egne skoler der all undervisning foregår på jiddisch eller hebraisk. Det er skapt et lukket samfunn med egne boligområder, forretninger og et eget helsetilbud.

Babyer på fødeavdelingen i Kiryas Joel i New York.

Babyer på fødeavdelingen i Kiryas Joel i New York. Mange av familiene i dette området er ortodokse jøder. Det er ikke uvanlig at familier her har så mange som 10 barn.

Foto: Seth Wenig / AP

Stadig flere av de ultraortodokse jødene i New York er nå havnet under fattigdomsgrensen, sett ut fra amerikansk målestokk. Leieprisene i byen har økt, de ortodokse har store barneflokker og familiene har oftest kun en inntekt. Dette har ført til at flere nå velger å flytte ut av New York. Det er i ferd med å etablere seg lignende miljøer i andre byer, som New Jersey.

De ortodokse blir flere

Antallet ultraortodokse jøder i USA er økende. Miljøene er lukkede med et sterkt, internt samhold. Konsekvensen av å forlate menighetene kan bli alvorlige. Det finnes flere tilfeller der avhoppere mister all kontakt med sine familier.

Menighetene benytter seg av advokater for at de som går ut av de ultraortodokse gruppene heller ikke skal få treffe sine barn. Siden det kun er menn som kan be om skilsmisse er det særlig vanskelig for kvinner som ønsker å gå ut av miljøet.

Økningen i de ultraortodokse miljøene fører også til at det er blitt flere organisasjoner som bistår jøder som ønsker å komme seg ut av sine sektlignende menigheter.

En av foreningene, OTD Meetup i New York, ledes av Gene Steinberg. Tidligere tilhørte han en ultraortodoks, jødisk menighet, men trakk seg etter hvert ut av miljøet. Som 18-åring opplevde han at foreldrene kom med forslag til hvem han kunne gifte seg med. Steinberg forsøkte å ta sitt eget liv.

– For meg var det til slutt et spørsmål om å overleve eller ikke, forteller Steinberg.

Etter fem års virksomhet har foreningen han leder over 800 medlemmer.

– Vi lærer de som kommer hit hvordan de kan bestille fra en meny eller hvordan en kino fungerer slik at de senere tør å prøve det på egen hånd. Mange av dem har aldri vært på restaurant, forteller Steinberg.

Barnekullene skaper vekst

Professor i religionsvitenskap Dag Øistein Endsjø ved Universitetet i Oslo bekrefter at det ultraortodokse, jødiske miljøet i USA er i vekst.

Dag Øistein Endsjø

Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Den viktigste årsaken til veksten er de store barnekullene som er i disse familiene. Vi ser samtidig at andre amerikanske jøder ikke bare får færre barn, men også i stor grad gifter seg med ikke-jøder for deretter å få barn som ikke ser seg selv som jøder. Dette er også med på å øke andelen ultraortodokse, forteller Endsjø

Ifølge Endsjø vokser de ultraortodokse miljøene både i USA og Israel, mens det i Norge knapt finnes jøder innenfor denne delen av jødedommen.

Hanne Røislien er religionshistoriker med inngående kjennskap til jødiske miljøer. Hun forteller at det for kvinnene nærmest er umulig å endre på kultur og holdninger innenfor ultraortodokse grupperinger.

Hanne Røiselien

Hanne Røislien, religionshistoriker

– Kvinnene godtar å bli behandlet slik fordi de er vokst opp med at dette, de opplever det som riktig. Det er sterke sosiale og religiøse mekanismer som gjør det nesten umulig å stå imot. Jeg kjenner til et eksempel der en kvinne gikk fra mannen sin på grunn av vold. Det endte med at hun også mistet alle sine sju barn ved dom i rabbinsk domstol.

Røiselien påpeker at det er et sterkt samhold i de ultraortodokse miljøene.

– Dersom man er innenfor i dette miljøet, får man alt man trenger, man er aldri alene, mangler ingenting. Men dersom man går imot, mister man alt, forteller Røiselien.

LES OGSÅ: Haredim – de som skjelver foran Gud

SISTE NYTT

Siste nytt