Ove Røv er tidligere major og har fulgt den sivile oppbyggingen av Afghanistan på vegne av ISAF-ledelsen i Kabul.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Røv mener norske myndigheter gjør det alt for vanskelig for de militære styrkene å samarbeide med sivile hjelpeorganisasjoner.
Vanntett skille
– Det er en del tilfeller hvor jeg vet at det har vært problemer med å få folk til å fikse ødelagt infrastruktur. Man har hatt mulighet militært til å få det til, men man har nektet fordi det ikke har vært en oppgave for det militæret. Dermed har det stått ødelagt i månedsvis, sier Røv til NRK.
Røv beskriver et vanntett skille mellom den sivile og den militære innsatsen som fører til svært dårlig kommunikasjon mellom militære styrker og sivile hjelpeorganisasjoner.
Han mener den sivlie utviklingen kommer alt for sent og at dette er problemet til de norske styrkene i Afghanistan.
Bakkebehovene viktigst
Også flere ganger tidligere har regjeringen fått krass kritikk for den norske måten man trekker skarpe skillelinjer mellom sivil og militær innsats på i Afghanistan.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Oberst Ole Asbjørn Fauske - som nylig var sjef for de norske styrkene - mener norske myndigheter gjør dette mye mer komplisert enn andre NATO-land, som tillater et mye tettere samarbeid:
– Det må være behovene på bakken i Afghanistan som er styrende for den samla norske innsatsen. Ikke prinsippdiskusjoner som har betydning i Norge, men som ikke betyr noe på bakken i Afghanistan, sier Fauske til NRK.
– Har forbedringspotensial
Regjeringen innrømmer at den kan bli bedre til å sørge for at den sivile og den militære innsatsen blir koordinert bedre i Afghanistan.
- Vi har alle et forbedringspotensial, jeg tror ikke noen skal påstå noe annet, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Espen Barth Eide (Ap).
Eide holder likevel fast ved måten Norge deler opp militær og sivil innsats på i Afghanistan.
Han er skeptisk til at bistandsprosjekter i for stor grad skal gjøres i regi av militære styrker i de områdene de tilfeldigvis har ansvaret for militært i landet.
- Den måten vi fra norsk side har lagt opp bistanden på - ved å koble den opp på langsiktige afghanske planer, er en bedre løsning enn det en del av våre allierte har valgt, hvor de gjør prosjekter akkurat der de mener det er lurt, sier Eide.
Lokalt selvstyre
Han viser til utviklingsprogrammer Norge støtter, som skal gjøre at afghanerne selv – på landsbynivå – får bestemme hvor de skal bygge prosjekter som nye brønner, skoler eller veier.
Eide sier Afghanistan er et dypt politisk samfunn, hvor man må tenke annerledes når det gjelder bistand.
- Det er veldig lett å se for seg at det alltid er bra å bygge skoler og brønner, men det er det ikke. Afghanerne er opptatt av hvem som bestemmer, hvor disse tingene gjøres og hvordan det gjøres. Mye forskning har vist at denne typen hurtigvirkende bistandsprosjekter ikke bare har vært lite effektive, men også bidratt til mer korrupsjon. Vår måte å gjøre dette på støttes også av FN, og i økende grad også av NATO, sier Eide.
