Hopp til innhold

– Soldatene må kunne stole på politikerne

Norges Veteranforbund reagerer etter avsløringen om at norske politikere i liten grad hadde en selvstendig forståelse av situasjonen i Libya da de besluttet å sende norske soldater til landet.

BRITAIN-LIBYA/

En libysk opprørssoldat i ferd med å taue vekk en bil som ble truffet av en NATO-bombe i april 2011. Nå foreligger en norsk rapport om grunnlaget for bombing og selve bombeangrepene i Libya.

Foto: ANDREW WINNING / Reuters

Rapporten om Norges krigsdeltakelse i Libya i 2011 ble i dag overlevert til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Tidligere Høyre-leder Jan Petersen har ledet arbeidet.

Et av hovedfunnene i rapporten er at norske myndigheter hadde i liten grad en egen, selvstendig forståelse av situasjonen i Libya før den endelige beslutningen om å gå inn i konflikten ble truffet.

Dag-Magne Lunde i uniform

Dag-Magne Lunde er president i veteranforbundet for internasjonale operasjoner og har lang erfaring fra utenlandsoppdrag. Han har vært i flere afrikanske land, Afghanistan og Libanon på oppdrag for Norge og FN.

– De militære mannskapene gjør jobben de blir satt til å gjøre, og det kan ikke være sånn at de sitter igjen og lurer på om de har vært med på noe de ikke burde vært med på, sier president Dag-Magne Lunde i Norges veteranforbund til NRK.

Politikerne hadde for liten kunnskap om Libya før de tok den endelige beslutningen om å gå inn i konflikten, mener Lunde som leder Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO).

– Aldri mer krigsnaivitet

– Rapporten er tannløs og den renvasker de involverte der det ikke er grunnlag for det, sier Bjørnar Moxness, partileder i Rødt.

Lærdommen må ifølge Moxness være at Norge aldri mer innlater seg på denne type krigsnaivitet.

Moxnes

Bjørnar Moxness er kritisk til rapporten om norsk deltakelse i Libya-bombing.

Foto: Eric Kama Steinberg / NRK

– Han mener det må bli slutt på at landet vårt deltar i NATO-ledete intervensjonskriger.

Ja eller nei til bombing

Norge var ledet av den rødgrønne regjeringen med Aps Jens Stoltenberg som statsminister i Norge da Libya-bombene falt våren 2011.

– Vi måtte ta en beslutning, og det var enten ja eller nei til å være med på å bombe Libya.

Vi hadde både Srebrenica og Rwandas drap friskt i minne da vi måtte ta avgjørelsen. Mange angret på at vi ikke hadde grepet inn tidsnok i Srebrenica til å hindre massakrene, sier Espen Barth Eide.

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide sier det var et dilemma da de måtte ta en beslutning.

Foto: NRK

– Vi mente at FNs klare standpunkt og at det hastet fordi Libyas diktator Gaddafi var på vei for å ta Benghazi var viktige momenter for å si ja.

Det forteller Espen Barth Eide, stortingsrepresentant fra Ap til NRK i kveld. Han var statssekretær i den norske regjeringen og forklarer dilemmaet de var i for sju år siden.

Slapp 588 bomber over Libya

15 norske jagerfly deltok i bombetokt over Libya. Det ble sluppet 588 bomber fra disse flyene som deltok sammen med fly fra andre Nato-land våren 2011.

To av de norske jagerflyene på Souda Air Base

Her er to av de norske F 16-flyene som fra sine midlertidige baser på Kreta fløy inn over Libya og slapp sine bomber i 2011.

Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret

– Vi har ikke vært en granskingskommisjon. Målet har vært å trekke lærdom og bidra til en offentlig opplyst debatt, sier leder av kommisjonen Jan Petersen.

Til NRK sier Jan Petersen også at norske myndigheter baserte seg på FNs sikkerhetsråds vurdering av situasjonen i landet.

Jan Petersen

Jan Petersen har ledet arbeidet med Libya-rapporten som ble lagt fram i dag.

Foto: Helge Carlsen / NRK

I rapporten kommer det også fram at Jens Stoltenberg uttalte til Stortinget i 2011 at Norge ikke var i krig med Libya. Forsvarsdepartementet mente det motsatte, kommer det fram i den ferske rapporten.

Les også: «Fra å ha én diktator, har vi nå tusenvis av diktatorer»

– Libya er det skarpeste oppdraget siden andre verdenskrig

SISTE NYTT

Siste nytt