Det er lange køer utenfor stemmelokalene rundt om i Egypt. I køene møtte vi både folk som ville si ja og nei til det nye forslaget til en ny grunnlov.
– Jeg vil ikke at barna mine skal vokse opp i et urettferdig land. Dette er en kritisk tid for Egypt. Vi må si nei, nei, nei, sier Susana Hadad og får følge av en annen gruppe kvinner som står rundt henne.
– Det er 34 artikler vi ikke er enige i. Grunnloven må skrives om,» sier Alia.
– Vi kan ikke si ja til noe som skal forandres på senere. Vi vil at det skal være riktig nå. Før vi sier ja eller nei. Den gir ikke beskyttelser for kvinner eller barn eller arbeidere,» sier Lamiah Rafaat til NRK.no.
- Les:
– Splitter folket
Vi treffer damene ved et stemmelokale i den velstående bydelen Zamalek hvor Det muslimske brorskapet ikke har særlig stor støtte. Men også her finnes det kvinner som stemmer ja.
– Grunnloven er så bra. Og det gir kvinner alle rettigheter og forsikringer. Så nå kan folk dra til private sykehus og regjeringen vil betale. Og regjeringen vil betale for fattige folk som ikke har råd til sykeforsikringer» sier Suhair Al Aqad.
Og hun stemmer ikke bare på en grunnlov, hun stemmer for å støtte presidenten Mohammed Mursi.
– Jeg er for Morsi. Han er bra for stabiliteten og han er demokratisk valgt, sier Aqad.
Heba Morayef i Human Rights Watch her i Egypt ser ikke særlig positivt på grunnlovsforslaget som i dag legges ut til folkeavstemning.
– Den nye grunnloven gir staten mulighet til å begrense menneskerettigheter begrunnet på moral, vage ting som «den sanne naturen til den egyptiske familien» og sharialovgivningen, sier Morayef til NRK.
– Grunnloven fra 1971 inneholdt noen dårlige og vage formuleringer. Men den nye grunnloven har satt dette i system, sier forskeren fra Human Rights Watch.
- Les:
– Begrenser rettigheter
Heba Morayef frykter at den nye grunnloven i Egypt kan ytterligere begrense rettighetene til folket.
Foto: Sigurd Falkenberg Mikkelsen / NRKMorayef mener det største problemet med den nye grunnloven er at alle rettighetsartiklene i grunnloven er underordnet det første kapittelet.
– I artikkel 81 står det at rettighetsartiklene ikke kan være i konflikt med det som står i det første kapittelet, nemlig at staten har som oppgave å bevare moral og tradisjonelle familieverdier, sier Morayef.
Hun frykter at dette gir staten lisens til å begrense fundamentale rettigheter på grunnlag av å «bevare moralen».
– Se på kvinnerettigheter som et eksempel. Det er en generell artikkel om ikke-diskriminering, men i artikkel 10 som overstyrer resten, står det at staten skal sørge for at kvinner balanserer mellom pliktene i familien og offentlig arbeid. Det er en invitasjon til å begrense kvinners muligheter til høye stillinger, mener Morayef.
- Les:
– Bevisst strategi
Human Rights Watch er også meget bekymret for ytringsfrihetsparagrafene i grunnloven.
Morayef mener det var helt bevisst at det ikke står skrevet i teksten at Egypt skal respektere sine undertegnede internasjonale avtaler.
– Dette er gjort bevisst slik at egyptiske rettsmyndigheter ikke kan ta opp brudd på menneskerettigheter i landet som strider med internasjonale avtaler, sier Morayef.
- Les:
– Dominert av islamister
President Mohammed Mursi avgir sin stemme.
Foto: Uncredited / ApEgypterne gikk lørdag til urnene for å stemme over den omstridte grunnloven, som i hovedsak er utarbeidet av president Mohammed Mursi og hans islamistiske allierte.
Panelet som skulle utarbeide grunnloven, var totalt dominert av islamistene, ettersom sekulære og liberale krefter trakk seg fra forsamlingen i protest mot islamistenes fremgangsmåte.
Mursis liberale kritikere hevder grunnloven bidrar til å gjøre splittelsen i Egypt enda dypere. Opposisjonen sier nei fordi grunnlovsforslaget etter dens mening ikke reflekterer viljen til alle 83 millioner egyptere.
Forslaget er for islamistisk og tråkker på rettighetene til landets minoriteter, blant dem Egypts kristne, mener kritikerne.
Mursis tilhengere sier derimot at forslaget er nødvendig for at Egypt skal gå videre på veien mot demokrati.
- Les:
