Mener Redd Barna serverer sjokktall for å få oppslag

– Jeg mistenker at noen organisasjoner ikke er så nøye med faktasjekken når de kan legge frem oppsiktsvekkende tall som gir store oppslag i aviser, radio og TV, sier Urdal til NRK.

PRIO-forskeren reagerer kraftig på en rapport fra Redd Barna som ble presentert i NRK i dag. Der heter det blant annet at kvinner og barn har 14 ganger større risiko for å dø i katastrofer enn menn.

Forskeren mener det ikke finnes dekning for det rapporten påstår.

– Den gir et helt feilaktig bilde. Påstanden om dette astronomisk høye 14-tallet viser til et sitat fra en nettpublikasjon i 1997, som også er sitert i en rapport fra Plan International i 2013. Den opprinnelige publikasjonen er skrevet av Kristina Peterson, pastor i Church World Service. Hun kommer med påstanden uten en eneste kildehenvisning eller annen referanse til forskning, sier Urdal.

Han understreker at dette ikke er et enkeltstående tilfelle, og at dette er noe han også ser andre organisasjoner gjøre.

– Men dette er et grovt tilfelle, og kritikken rammer også mediene som ofte ukritisk gjentar dramatiske påstander det ikke er belegg for, sier Urdal.

– Feil å slå sammen kvinner og barn

Han mener også at det blir helt feil å slå kvinner og barn sammen i én gruppe, satt opp mot menn.

– 50 prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara er under 18 år. Sammen med kvinner utgjør barn dermed 75 prosent av befolkningen, dermed blir sammenligningen skjev og feil, mener han.

Forskeren reagerer også på at man i rapporten fra Redd Barna tilsynelatende sammenligner dødstallene blant menn i konflikten øst i Kongo, med dødeligheten blant kvinner og barn i hele det gedigne landet.

– Hvis man sammenligner dødstall i konfliktområder, er det flest menn som dør i kamphandlinger. Blant dem som indirekte dør av konflikt som følge av sykdommer og sult, er det omtrent like mange kvinner som menn. Det bekrefter studier av konfliktene i Irak, Kongo og fra Kambodsja på 70-tallet, sier han.

Redd Barna: Ingen grunn til å overdrive

Generalsekretær Tove Wang i Redd Barna påpeker overfor NRK at «det astronomisk høye 14-tallet» ikke er et globalt tall, men gjelder de verste tilfellene.

Hun tar høyde for at ikke alle tallene er helt nøyaktige.

– Det kan være at grunnlaget er noe tynt på enkelte områder, og det er godt mulig at noen punkter kunne vært ryddigere. Men veldig mange av områdene som beskrives er det vanskelig å få eksakte tall fra, og det er helt utilsiktet hvis noen tall ikke er helt riktige, sier Wang.

Hun understreker at budskapet fortsatt er det samme.

– Vi står ved hovedbudskapet i rapporten. Vi er glade for at noen ser kritisk på informasjonen, men situasjonen i mange av disse områdene er så grim at det overhodet ikke er behov for å male virkeligheten verre enn den er, sier Wang.

Informasjonsleder Philip Crabtree er enig i at punktet Urdal viser til har et svakt kildegrunnlag, men påpeker at tallet også brukes av FNs utviklingsprogram (UNDP).

– Urdal setter fingeren på et viktig poeng. Det er svært vanskelig å skaffe nøyaktige tall i katastrofeområder. Det vi vet er at kvinner og barn i mange katastrofer rammes hardest, og at det derfor er svært viktig å rette innsats mot dem, sier Crabtree.

– Det er veldig bra at forskeren jobber med bedre data. Gode data fra vanskelig tilgjengelige kriser er viktig for vårt og andre organisasjoners arbeid. Redd Barna er svært opptatt av at tall og statistikk vi bruker er riktig. Vi tar korrigeringen til Urdal med oss, og er glade for at han leser rapporten vår, sier han.

– Kan gå utover en hel sektor

Urdal jobber med et prosjekt som leverer konfliktdata til Utenriksdepartementet, og sier han er opptatt av at organisasjoner som mottar store pengesummer, både fra det offentlige og private, har et betydelig ansvar for å sjekke at påstandene de kommer med er korrekte.

– Jeg mener det er viktig at man vet hva det er som virkelig foregår på bakken. Organisasjonenes ukritiske bruk av kilder kan gi dem store medieoppslag, men i lengden vil det underminere sakene de jobber for. Det å si åpenbart feilaktige ting tjener verken dem eller beslutningstakere i det lange løp, sier Urdal.

Urdal mener problemstillingen er spesielt aktuell nå, ettersom Utenriksdepartementet vurderer støtten til informasjonsarbeidet som drives av sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med utviklingsspørsmål.

– Når viktige organisasjoner fremmer feilaktige påstander, kan det gå utover en hel sektor som gjør et veldig viktig og stort sett faglig solid arbeid, sier han.