– Serbia var viktig for familien

– Hei Katsja, det er Jens Stoltenberg. Jeg er i Beograd nå, og vi sees i morgen.

Les også: Stoltenberg: – Jeg er dypt bekymret

Ordene er på engelsk og han smiler når han sier det. Går fra rom til rom og gliser og nikker og ler uten luft for at personen i andre enden ikke skal høre det.

Avtalen er i boks.

Det blir frokost i det fri. Og hun skal ha med barndomsvennen Ida også.

Barndommens Serbia

Stoltenberg har alltid syntes det har vært både viktig og riktig å holde på vennskapene han har samlet gjennom livet.

– Det har vært viktig for oss å holde på våre venner i det tidligere Jugoslavia, og da spesielt i Serbia der vi bodde. Også er det er noe fint i å ta vare på vennskap med mennesker jeg har kjent veldig tidlig i livet mitt, sier statsministeren.

For det er ikke første gang Jens er i Serbia. Han, faren, moren og etter hvert to søstre bodde der da faren Thorvald jobbet noen år på den norske ambassaden i daværende Jugoslavias hovedstad.

Ungene, Jens inklusive, fløy rundt i Beograds gater og snakket kav serbisk.

Og så holdt de kontakt med vennene fra den tiden.

Helt til i dag.

De er slik, Stoltenbergerne. De holder kontakt.

Viktige år for Stoltenbergs

– Tiden familien bodde her var en viktig del av mitt liv. Lillesøster Ninni er født her, og vi har mange minner herfra, sier Jens.

Han forteller om bilturer rundt i det tidligere Jugoslavia på varme somre da tre blad Stoltenberg sov inne i bilen mens far Thorvald og mor Karin sov under.

– Det stod kuer og gjetere der og så på oss da vi våknet. De hadde jo knapt sett en turist, og vi så jo vestlige ut, sier han.

Han forteller om himmelsk iskrem på middelalderborgen Kalmegdan og om hvordan han som en av få i verden har gått på ski i den serbiske hovedstaden etter faren insisterte på å ta med treski for å lære ungene å gå på ski.

Katsja, eller Katarina Kotlic som hun egentlig heter, leide ut huset Thorvald og familien bodde i. Da Thorvald Stoltenberg ble ambassadør i København og inviterte Kotlic på besøk, passet Jens på å ta med ungene ned en helg så de fikk hilse på.

En annen de har holdt kontakt med i alle disse årene er nabojenta Ida Jovanovic.

– Jeg husker Jens godt fra den tiden. Jeg er litt eldre enn ham, så jeg var mest sammen med storesøsteren, men jeg husker at han alltid var blid. Det og at han var veldig glad i maten her, sier Ida og smiler.