Hopp til innhold

Barberer skjegg og fjerner turban for å unngå regjeringshærens hevn

Regjeringsstyrkene i Mali anklages for grove overgrep mot sivile i områdene som franske styrker har befridd fra islamistiske opprørsstyrker.

Maliske soldater ransaker en mann

Maliske soldater ransaker en mann som vil krysse en bro i Markala, cirka 40 kilometer fra Segou, midt i Mali.

Foto: Harouna Traore / AP

– Det som skjer er at mens de franske styrkene slåss, kommer styrker fra Mali etterpå og driver nærmest menneskejakt og hevnaksjoner, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, til NRK.

Franske styrker har nå drevet de islamistiske opprørerne ut av store områder i Nord-Mali.

I fotsporene til de franske styrkene følger den maliske regjeringshæren, den samme hæren som for bare noen uker siden var på hodeløs flukt da islamistene rykket frem.

Etter at de franske styrkene i forrige uke begynte å drive opprørerne tilbake, har den maliske hæren fulgt etter.

– Dette er soldater fra regjeringsstyrkene som driver hevnaksjoner. De sier at islamister og ekstremister har jevnt seg blant sivile, men det er jo ikke noen legitim grunn for å gå til angrep på sivile på denne måten, sier Elisabeth Rasmusson.

Franske soldater i Sevaré

Franske soldater i Sevaré tirsdag forberedte seg på å rykke videre nordover.

Foto: FRED DUFOUR / AFP

– Blir skutt og lemlestet

Maliske regjeringssoldater

Maliske regjeringssoldater i en pickup stod vakt på veien mellom Markala og Niono tirsdag.

Foto: ERIC FEFERBERG / AFP

Byene Konna og Sevaré ble befridd av franske styrker før helgen.

Nå kommer dramatiske rapporter om hvordan maliske regjeringsstyrker går frem i byene.

– Vi har fått rapporter om flyktninger som kommer til Konna og Sevaré. Der blir de spurt hvor de kommer fra, og veldig mange av dem blir skutt og lemlestet, sier generalsekretæren.

Nå ber Flyktninghjelpen om hjelp til å stoppe hevnaksjonene fra regjeringsstyrkene.

– Det aller viktigste det internasjonale samfunnet kan gjøre nå er å legge press på de maliske regjeringsstyrkene slik at de beskytter de sivile, sier generalsekretær Rasmusson.

– Angrep på lyshudete

Nyhetsbyrået AFP skriver at det kommer stadig flere rapporter om angrep på lyshudete Tuareger eller arabere fra de maliske regjeringsstyrkene.

– Hvis du har på deg turban, eller har skjegg eller har på deg en Tuareg-kofte, er du truet her. sier en butikkeier til Segou, en by 270 kilometer nordøst for hovedstaden Bamako.

Han forteller at sønnen hans har barbert av seg skjegget og sluttet å bruke turban i frykt for å bli angrepet.

– Det er blitt veldig farlig for oss her, sier butikkeieren.

Den maliske hærsjefen general Ibrahima Dahirou Dembele lover at enhver soldater som er involvert i mishandling vil bli stilt for retten,

– Vi må ikke la oss forvirre. Alle hvithudete er ikke terrorister eller jihadister og blant fienden som angrep oss var det mange mørkhudete. Vi er blant brødre, enten vi er svarte eller hvite, sier hærsjefen.

Vært i oppløsning i lang tid

Den maliske regjeringshæren har vært i delvis oppløsning i flere år.

Det viste seg da anslagsvis et par tusen islamske opprørere på kort tid kunne drive den maliske regjeringshæren ut av Nord-Mali for ett år siden.

En viktig årsak til at de militære styrtet den demokratisk valgte regjeringen i Mali i fjor vår var at mange av soldatene ikke hadde fått lønn.

Etter militærkuppet i fjor vår er også en rekke av de dyktigste offiserene fjernet fra hæren i maktkamper.

Ledelsen av de militære er gjennomsyret av korrupsjon, særlig penger fra narkotikasmuglere fra Guinea-Bissau, lenger sør i Afrika.

– Den maliske hæren er bare kompetent til å gjennomføre statskupp, sa en bitter fransk ambassadør i regionen til nettstedet mediapart.fr i september i fjor.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Aliou Doumbe

Aliou Doumbe fra Malis regjeringsstyrker, poserte med solbriller i byen Niono søndag.

Foto: Joe Penney / Reuters

– Må komme inn i områdene

Fransk soldat i Mali

En fransk soldat med hodeskallemaske på vakt i Niono sist søndag.

Foto: ISSOUF SANOGO / AFP

Internasjonale hjelpeorganisasjoner får ikke komme inn i områdene i Nord-Mali, hverken de som nylig er befridd av franske styrker eller de som fortsatt kontrolleres av islamistene.

– I områdene nord i Mali, som i stor grad er under kontroll av islamistiske opprørsgrupper, er det svært vanskelig å få tilgang til humanitær hjelp og det er mangel på både mat, vann, medisiner og ikke minst beskyttelse. Det kommer rapporter om voldtekter og om sårede sivile som på grunn av bombeangrep ikke tør oppsøke sykehusene. Mange forsøker å komme seg vekk fra området, men har ikke penger til transport og må legge ut på flukt til fots. I tillegg får vi rapporter om at mennesker blir forhindret fra å flykte, forteller Rasmusson.

Hun ber nå det internasjonale samfunnet om å legge press for at hjelpeorganisasjonene skal få tilgang.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sårede Coumba Bah

12 år gamle Coumba Bah ble skutt i kneet under kampene i Diabaly tidligere i uken. Her er han på sykehuset i Niono sammen med sin tante, Dado Diallo.

Foto: Joe Penney / Reuters

Rapporter om menneskelige skjold

Samtidig kommer rapporter om overgrep mot sivilbefolkningen begått av islamistene ettersom flere områder er befridd.

I byen Diabaly, der islamistene nå er drevet ut, ligger det i gatene utbrente rester av tre pickuper som tilhørte islamistene.

Innbyggerne forteller til nyhetsbyrået Reuters at 200 islamistiske soldater holdt dem fanget i tre dager og brukte dem som menneskelige skjold mot franske luftangrep.

– Det var tolv av oss i huset, uten mat og vann. De nektet oss å forlate landsbyen og sa at vi kom til å dø sammen og at de som insisterte på å dra var vantroende. sier 18 år gamle Seydou Diarra.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Aminata Foumba

Aminata Foumba og hennes tre barn kom lørdag frem til Niono etter å ha flyktet i seks dager fra kampene lenger nord i Mali.

Foto: ISSOUF SANOGO / AFP

Nye flyktninger hver dag

Det er allerede rapportert om rundt 400.000 flyktninger fra borgerkrigen i Mali.

Cirka 150.000 har kommet seg over grensen til nabolandene, mens rundt en kvart million er internt fordrevne.

Flyktninghjelpen arbeider i nabolandet Burkina Faso med å få på plass husly til maliske flyktninger, hvor man har vært nødt til å flytte flyktningleirene lenger inn i landet, på grunn av bekymring for sikkerheten i grenseområdene.

I kjølvannet av militærintervensjonen har et økende antall mennesker på flukt fra Nord-Mali tatt seg inn over grensen til Burkina Faso og vi frykter tallet vil fortsette å øke, forteller generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson.