NRK Meny
Normal

– Emil Jørstad ble drept i «Den store terroren»

Dømt til fem år i arbeidsleir for motstand mot kollektiviseringen, og sendt til Karelen for å bygge et av Josef Stalins store prestisjeprosjekt. Mannen som fant sannheten om Emil Jørstad, sitter nå i fengsel.

Mildrid Fredriksen

Mildrid Fredriksen var bare 25 år da hennes mann Emil Jørstad ble skutt i 1937.

Foto: Privat

– Du må gjøre noe på denne saken!

Slike henvendelser får vi journalister nesten hver dag, og for mange av oss er kontakten med dere lyttere, seere og lesere, helt avgjørende for den jobben vi gjør.

Og henvendelsen jeg fikk via Facebook denne uken, grep jeg fatt i.

Det handlet om et tema som jeg har brukt opp til flere korrespondentbrev til å behandle. Den vanskelige historien i det tidligere Sovjet-imperiet, som fremdeles kaster lange skygger.

For de fleste nordmenn sier nok neppe hverken navnet Jurij Dmitriev eller stedet Sandarmokh så veldig mye.

Men for meg har både Jurij og den grufulle virkeligheten han oppdaget i den sandete jorden helt nord ved Onegasjøen i Karelen, vært et tema jeg aldri helt klart å slippe.

Fant massegraver i 1997

Jeg husker ikke helt når jeg traff Jurij Dmitriev for første gang, men det må ha vært en gang på midten av 1990-tallet. Sammen med Ivan Tsjukin var da Jurij Dmitriev i gang med arbeide å katalogisere, og ikke minst lokalisere den store terroren i Karelen på 1930-tallet.

I 1997 kom det store gjennombruddet da Dmitriev, gjennom dokumenter og intervjuer fant fram til Sandarmokh, et lite sted litt utenfor stasjonsbyen Medvedzjegorsk på jernbanen nordover til Murmansk.

Jeg visste da at det var flere personer med norsk bakgrunn som hadde forsvunnet i det sovjetiske fangesystemet GULAG nettopp i Karelen, og var spent på om det var mulig å spore opp noen av dem gjennom det pionerarbeidet som Dmitriev og Tsjukin hadde gjort.

Jurij Dmitriev

Jurij Dmitriev har vært aktiv i arbeid med å dokumentere Stalintidens grusomheter helt siden slutten av 1980-tallet.

Foto: Memorial

Emil Jørstad – skutt i 1937

I denne type undersøkende journalistikk er det viktig å være tålmodig, og det var ikke før i 2000 jeg fikk full uttelling for det jeg var på jakt etter.

Jeg fikk tilgang til en del mapper i det russiske sikkerhetspolitiet FSBs arkiver i russisk-Karelens hovedstad Petrozavodsk.

Emil Jørstad

NRKs korrespondent Morten Jentoft fant i 2000 dokumentet hvor det står at Emil Jørstad dømmes til døden ved skyting.

Den mest interessante mappen tilhørte Emil Jørstad, født i 1906 i den norske kolonien Tsypanvolok på Fiskerhalvøyen.

Han ble skutt om kvelden 28. november 1937, i et sandtak i Sandarmokh.

Saksmappen til den 31 år gamle nordmannen var sterk kost, selv for meg som har jobbet ganske mye med de tragediene som har utspilt seg i sovjetimperiet det siste hundreåret.

Her lå det et brev fra hans hustru Mildrid, født Fredriksen, en av de andre norske kolonistfamiliene på Kolahalvøyen.

Og her var det også lagt ved som bevis et par norske sanger, blant annet «Mellom bakker og berg» skrevet med vakker håndskrift på perfekt norsk.

Emil Jørstad hadde først blitt dømt til fem år i arbeidsleir for motstand mot kollektiviseringen av fiskerne i Tsypnavolok.

Kvitsjøkanalen – dødens kanal

Han ble sendt til Karelen for å bygge sovjetlederen Josef Stalins store prestisjeprosjekt, Kvitsjøkanalen, en ny sjøveis forbindelse mellom Østersjøen og havområdene nord i Russland. Ansvarlig for byggeprosjektet var Det hemmelige sovjetiske politiet NKVD, under ledelse av Henrikh Jagoda.

Mer enn 100.000 arbeidere, de fleste av dem fanger, ble sendt til de myrete skogsområdene mellom Onegasjøen og Kvitsjøen, og klarte i løpet av to år å fullføre byggearbeidet.

Hvor mange som døde under de kummerlige forholdene er det ingen som vet, det offisielle tallet er 12.000. Kanalen ble offisielt åpnet i 1933.

I 1937 fikk så NKVD i Karelen beskjed om å eliminere antisovjetiske elementer, og at for å gjøre det så måtte 800 mennesker henrettes. Og selv om Emil Jørstad på dette tidspunktet var i ferd med å sone ferdig sin straff, så ble han arrestert på nytt og dømt av en troika, en tremanns domstol, til døden ved skyting, som det står i selve domsavsigelsen.

Han var en av rundt 7500 politiske fanger som i løpet av 14 måneder i 1937 og 1938 ble skutt nettopp i Sandormokh.

Sandormokh - kirkegård

Det er i dag satt opp kors og minnesmerker på området i Sandormokh der 7500 mennesker ble skutt og begravet i 1937–38.

Foto: Morten Ruud

Fra Astrakhan til Vadsø

Alt dette fikk jeg altså vite takket være det arbeidet som Jurij Dmitrjev hadde gjort, og kunne et år seinere vise disse dokumentene til Emil Jørstads datter Lilly, som den gangen bodde i Astrakhan sammen med sin datter Olga og barnebarn Lilly.

For den lille familien skulle dette bli starten på en lang reise som brakte den eldre Lilly og Olga til Vadsø i Finnmark, og den unge Lilly til verdens store operascener i Milano og Wien.

Olga og Lilly Jørstad

Olga og Lilly Jørstad foran minneplaten over Emil Jørstad i Sandormokh i russisk Karelen.

Foto: Morten Ruud

For noen år siden var bestemor Lilly og Olga i Karelen for å minnes Emil Jørstad, både for å sette opp en minneplate og for å ta med litt sandjord tilbake til Vadsø og kysten av ishavet for gi ham et symbolsk hvilested der.

Redd Jurij Dmitriev!

Det arbeidet som Jurij Dmitriev har gjort, har derfor vært svært viktig for Jørstad-familien, men nå er de alle bekymret.

–Du må hjelpe oss å redde Jurij Dmitriev skrev Olga til meg og la til at det også er fare for at minnekirkegården i Sandarmokh kan bli stengt, av politiske årsaker.

Jeg visste fra før at Jurij Dmitriev før jul i 2016 ble arrestert mistenkt for å ha spredd barneporno i form av bilder av hans adoptivdatter.

Video fra minnemarkeringen i Sandormokh i 2016, der Jurij Dmitriev var sentral

Anklaget for pedofili

Selv sier Dmitriev at anklagene er absurde og at bildene det er snakk om viser hans adoptivdatter og barnebarn på badet. Jurij Dmitriev har helt siden slutten av 1980-tallet vært en kompromissløs forkjemper for menneskerettigheter og for at alle mørke sider av sovjetisk historie må fram i lyset.

Men nå sitter lederen for Memorial i Karelen i et fengsel i Petrozavodsk og trues med fengsel i opp til 15 år.

Hans datter Jekatarina har forsøkt å mobilisere menneskerettighetsaktivister for å få satt sin far fri, så langt til liten nytte. Og som vanlig har de store mediene i Russland omtrent ikke omtalt saken.

Mens det på 1990-tallet var stor interesser for å gi ofrene for Stalintidens forfølgelse en oppreisning, det dreier seg tross alt om millioner av mennesker, så har tidene forandret seg.

Nå hylles Stalin som stor leder som sørget for at Sovjetunionen kom seirende ut av 2. verdenskrig, og nå i Karelen er det de som stiller spørsmål ved det arbeidet som Jurij Dmitriev har gjort.

Ukrainsk minnesmerke

Minst 165 ukrainere ble skutt og drept i Sandarmokh på slutten av 1930-tallet

Foto: Memorial

–Kan det være sovjetiske krigsfanger drept av finnene under 2. verdenskrig som ligger i massegravene i Sandarmokh?

Og skal vi tillate at ukrainere kommer til Sandarmokh for å minnes ukrainske nasjonalister som ble skutt på 1930-tallet?

Flere hundre ukrainere, intellektuelle, prester og nasjonalister ble arrestert, og seinere skutt i Sandarmokh.

Mange av de dødes slektninger har deltatt på minnemarkeringer i Karelen, men med den spente politiske situasjonen som er mellom Russland og Ukraina, er det de i Russland som mener at dette må det nå bli slutt på.

Igjen ser vi at historien er blitt en politisk slagmark.

Emil Jørstad og hans familie er små brikker i et spill der reglene hele tiden endrer seg.

Mer om forholdet Finland og Russland i dette korrespondentbrevet

Minst 17 norskættede skutt

I tillegg til Emil vet jeg at nordmennene Klas Sjøstrand og Henrik Berger også ble drept eller skutt i Karelen på slutten av 1930-tallet, og ligger i en ukjent massegrav et eller annet sted i skogen.

Minst 17 personer med norsk bakgrunn ble henrettet under forfølgelsene i Sovjetunionen på slutten av 1930-tallet.

De fleste av dem ble drept i det daværende Leningrad og gravlagt i massegraver ved landsbyen Levasjovo, litt nord for byen som i dag har fått tilbake sitt gamle navn St. Petersburg.

Der fikk det norske generalkonsulatet på slutten av 1990-tallet satt opp en liten minneplate til minne om det som hadde skjedd.

I august i år var det meningen å markere at det nå er 20 år siden massegravene i Sandarmokh ble oppdaget.

Men med mannen som avdekket grusomhetene i fengsel og negative stemninger i offentlighet, er det sådd usikkerhet om hva som kommer til å skje med årets arrangement.

Men takk til Olga i Vadsø for at du i alle fall fikk NRKs korrespondent til å løfte fram denne saken, igjen.

Sandormokh

"Mennesker, ikke drep hverandre" står det på denne steinen ved inngangen til Sandormokh-området i Karelen.

Foto: Morten Ruud
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt