– Paris-mordet var en naziløgn

– Det er skrevet et utall bøker om Krystallnatten, men svært få forfattere har sett kritisk på den hendelsen som utløste tragedien.

Det sier den 50 år gamle Armin Fuhrer, Berlin-korrespondent for det tyske ukemagasinet Focus, og forfatter av boken «Herschel», som kom på markedet denne uken.

Herschel Grynszpan var bare 17 år da han fikk en plass i verdenshistorien. Den unge tyske jøden bodde hos en onkel i Paris da han fikk et rystende brev fra sin søster.

• Les: Den grusomme natten mellom 9.-10. november1938

Hun fortalte at hele familien var blitt tvangsdeportert fra Tyskland sammen med tusener av andre jøder, og at de nå levde under fryktelige forhold i en transittleir ved grensen til Polen.

I sin fortvilelse besluttet Herschel å begå en voldshandling for å gjøre verden oppmerksom på denne uretten. Han kjøpte en revolver og bega seg til den tyske legasjonen i Paris der han ba om å få møte ambassadøren.

I stedet ble han tatt imot av den unge legasjonsråden Ernst vom Rath, og etter en kort og resultatløs samtale tok 17-åringen frem revolveren og skjøt fire skudd mot diplomaten.

Dette skjedde den 7. november 1938, og to dager senere døde Ernst vom Rath.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

En gavepakke

– Da Adolf Hitler og hans propagandaminister Josef Gøbbels fikk høre om attentatet i Paris, reagerte de umiddelbart. At en ung jøde hadde skutt en tysk diplomat var en stor propagandamessig gavepakke for naziregimet, sier forfatter Armin Fuhrer.

– Det hadde vært en økende misnøye i nazipartiet NSDAP den siste tiden over at «jødeproblemet fortsatt var uløst».

– For til tross for nazistenes sjikane og sterkt diskriminerende lover gjennom store deler av 1930-tallet, ble de aller fleste av de 500.000 jødene boende i Tyskland. Mange nazister krevde nå mer håndfaste aksjoner for å bli kvitt dem, blant annet for å kunne sikre seg de store verdiene som rike jøder satt med.

– Hendelsen i Paris var derfor nøyaktig det påskuddet som nazistene trengte for å aksjonere sier Armin Fuhrer.

Trengte en død diplomat

Men, ifølge tusener av nylig frigitte dokumenter som forfatteren har gjennomgått, var «det store problemet» at diplomaten Ernst vom Rath ikke var dødelig såret av skuddene.

Dermed satte naziledelsen i verk en plan som i sin ondskap er nesten ufattelig for oss som lever i dag, sier forfatteren av boken «Herschel».

– Jeg er temmelig sikker på at Herschel Grynszpans skudd mot von Rath ikke var dødelige, mener Fuhrer.

– Han skjøt fire skudd, men bare to traff, det ene i magen og det andre streifet skulderen. Da Adolf Hitler fikk full orientering om saken, sendte han sin egen livlege Karl Brandt til Paris – noe som både var påfallende og som virker helt unødvendig dersom diplomatene virkelig var døende.

Ifølge forfatteren er det et meget godt belegg for å hevde at livlege Karl Brandts oppdrag fra Hitler var å sørge for at Ernst vom Rath døde, fordi det ville gi nazistene et perfekt påskudd for å angripe jødene.

– Det vi vet sikkert, er at livlegen var i direkte telefonkontakt med Hitler om formiddagen den 8. november. Da var diplomaten i relativt god form, etter attentatet dagen før.

– Men utover kvelden ble hans helsetilstand dramatisk forverret, og neste dag døde han, sier forfatteren, som blant annet har funnet et dokument fra 1941, der en tysk lege i praksis bekrefter at det var nazistene selv som tok livet av legasjonsråd Ernst vom Rath.

– For nazistene var bare «en død vom Rath en god vom Rath», sier forfatteren ironisk.

Viktig historie

– Jeg mener ikke at historien om Det tredje Rike må skrives på nytt på grunn av disse nye opplysningene, sier Armin Fuhrer.

– Men det er informasjon som forteller mye om den ekstreme ondskap og kynisme som rådde hos dette regimet.

Han mener også at dette er en viktig oppreisning for Herschel Grynszpan, som havnet i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhaussen, der han trolig døde. Den unge jøden er blitt kritisert for attentatet, blant annet i jødiske miljøer, der mange har gitt ham et medansvar for de fryktelige hendingene som fulgte.

– Når vi nå vet at nazistene selv var ansvarlige for drapet i Paris, vil kanskje denne kritikken forstumme, sier forfatteren.

– Uansett er det urimelig å gi Herschel Grynszpan skylden for Krystallnatten. For hadde ikke han gjort det han gjorde ville nazistene ha funnet et annet påskudd for å angripe den jødiske befolkningen i Tyskland, sier han.

Starten på Holocaust

Krystallnatten er et dystert tidsskille i Nazi-Tysklands historie. Grusomhetene for 75 år siden markerer overgangen fra at nazistene i hovedsak brukte lover og forordninger mot jødene, til at de gikk til fysisk angrep på dem.

Det var altså et sterkt krav i nazipartiet om å bli kvitt jødene og å beslaglegge deres eiendeler, og høsten 1938 var det bare et tidsspørsmål før en aksjon ville komme.

– Krystallnattens redsler var innledningen til Holocaust, sier Fuhrer.

– Beslutningen om et folkemord ble riktignok tatt senere, men det er riktig å si at det som skjedde den 9. november 1938 var første klare steg på denne veien, sier han.

Og resultatet av Krystallnatten var akkurat det som nazistene ønsket og håpet.

Enorme verdier ble beslaglagt da titusener av velstående jøder ble sendt i konsentrasjonsleir, og tallet på jødiske emigranter steg voldsomt.

• Les: Fant ukjente mesterverk i hemmelig kunstsamling
• Les: Fant ukjente mesterverk i hemmelig kunstsamling
• Les: Nazi-plyndret kunst legges på nett

I det drøye året som gikk frem til starten på den annen verdenskrig forlot rundt 200.000 jøder Tyskland – like mange som i de seks årene som var gått siden nazistene kom til makten.