NRK Meny
Normal

– Norskstøttet sykehus kan drive i strid med Genèvekonvensjonen

Lederen i Rådet for legeetikk mener at driften på sykehuset norsk UD støtter kan være problematisk om IS styrer hvem som får behandling. Å behandle IS-krigere derimot er ifølge ham etisk riktig.

Svein Aarseth

ETIKK: Svein Aarseth leder legeforeningens etiske råd, og mener det kan være veldig problematisk hvis det norskstøttede sykehuset ikke selv styrer hvem som får behandling.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Hvis det er slik at IS foretar prioriteringer etter andre kriterier enn de rent medisinske er det fryktelig vanskelig, sier Svein Aarseth, leder for Rådet for legeetikk i Den norske legeforening, til NRK.

NRK kunne mandag fortelle hvordan norske penger fra Utenriksdepartementet sendes til et sykehus i IS-kontrollert område nord i Syria via hjelpeorganisasjonen Norwac.

IS-krigere marsjerer inn i Tell Abiad i Nord-Syria

TOK OVER: Etter at Norge og Norwac hadde startet samarbeidet med sykehuset gikk IS inn og tok kontrollen over området. Her marsjerer de i byen i januar 2014.

Foto: Yaser Al-Khodor / Reuters

Les: Norge betaler for sykehus som behandler IS-krigere

– Kan fort bli helt feil

Sykehuset ligger ikke langt unna hovedsetet til terrororganisasjonen IS, og heller ikke langt fra grensebyen Kobani som har opplevd harde kamper mellom IS og andre grupper.

Både NRKs kilder og Norwac selv kan fortelle at IS-krigere sendes til sykehuset for behandling.

Kildene NRK har snakket med hevder i tillegg at IS kontrollerer sykehuset og hvem som får behandling – noe Norwac bestrider.

Det er det siste som er viktig for om sykehuset driver etter internasjonale medisinske etiske standarder, forteller Aarseth i Legeetikkrådet, som er norsk ekspert på området.

Montasje: Sykehus i Tal Abiad og IS-krigere som marsjerer gjennom byen

NY OPERASJONSSAL: Med støtte fra blant annet Norge har sykehuset i den syriske byen Tell Abiad fått nye operasjonssaler.

Foto: Norwac / Yaser Al-Khodor / Reuters

Rådet for legeetikk i Den norske legeforening jobber mye med vanskelige problemstillinger rundt hvordan leger skal utføre arbeidet sitt.

Aarseth forteller at en sykehusdrift der en stridende part, som IS, blander seg inn i hvem som skal få behandling på et offentlig sykehus også kan stride mot internasjonale konvensjoner.

– Hvis NRKs opplysninger er riktige, hva tenker du om etikken rundt det?

– For det første høres det ut som driften da strider mot Genèvekonvensjonen som regulerer dette internasjonalt. For det andre skjer jo da ikke prioriteringene ut fra hvem som medisinsk sett trenger behandlingen mest. Hvis en sivil med alvorlig tarmslyng for eksempel må vike fordi det kommer inn en skadet IS-soldat er det fort helt feil, svarer Aarseth.

Norwac mener sykehusledelsen bestemmer

Den norske humanitære, medisinske hjelpeorganisasjonen Norwac driver prosjektet ved sykehuset i Tell Abiad – støttet av penger fra det norske Utenriksdepartementet.

Norwac mener at IS ikke kontrollerer hvem som blir behandlet, og at sykehuset drives av en medisinsk ledelse som er den samme som de skrev avtale med før IS tok over landområdet. De har forelagt NRK lister og enkle regnskap som de mener understøtter dette.

– Sykehuset er ikke kontrollert av IS slik at ledelsen ved sykehuset er endret. IS har uttalt at de synes det er helt ok at sykehuset støttes av internasjonale organisasjoner, sier Erik Fosse, som leder Norwac.

Han forteller at sykehuset har behandlet mange sivile, og at arbeidet med å støtte dette området av Nord-Syria har forbedret mulighetene for å gi god helsehjelp betydelig.

Fosse bekrefter likevel også at sykehuset behandler sårede IS-jihadister.

Men han står fast ved at det er sykehuset som bestemmer hvilke pasienter som skal prioriteres.

– Mange sivile pasienter får også behandling, sier Fosse til NRK.

Dette betyr likevel ikke at IS kontrollerer sykehuset ifølge Norwac-lederens siste opplysninger fra kontakter i byen. Fosse forteller at han de siste dagene har snakket med flere om påstandene NRK har hørt.

– Foreløpig har vi ingen informasjon fra de som jobber i sykehuset eller våre samarbeidende organisasjoner om at IS blander seg mer i driften av sykehuset, sier Fosse til NRK.

Utenriksdepartementet har etter å ha blitt forelagt informasjonen fra NRKs kilder sagt at de vil undersøke saken, men at hvis påstandene om at IS kontrollerer sykehuset stemmer må vurdere om støtten skal trekkes.

Erik Fosse

AVVISER: Erik Fosse i Norwac avviser at IS styrer hvem som får behandling på sykehuset de støtter i Tell Abiad.

Foto: HANDOUT / Scanpix

Fosse anser det som uproblematisk å behandle skadde IS-soldater.

– Ethvert sykehus må behandle alle pasienter uansett hvem de er. Jeg har vært i Gaza og andre krigsområder, og vi behandler alle skadde som kommer inn, uansett hvilken politisk tilknytning de har, om de er sivile eller ei. Det som er viktig for oss er om sykehusledelsen behandler pasienter etter medisinske prinsipper, sier Fosse.

– Å behandle skadde IS-krigere er greit

Lederen for Legeforeningens etiske råd støtter Fosse på dette punktet – om det stemmer at IS ikke blander seg i hvem som får behandling.

– Hvis det er slik Norwac hevder at de har kontroll, slik at de driver på vanlig måte med tjenester til sivile, og i tillegg tar imot skadde IS-krigere. Da høres det greit ut, sier Aarseth om det etiske ved slik behandling av eventuelle jihadister på et norskstøttet sykehus i det nordlige Syria.

Aarseth forteller at det er klare internasjonale regler for dette.

Svein Aarseth

SKADDE SKAL BEHANDLES: Aarseth forteller at legeetikken sier at også skadde krigere skal behandles.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Da er det viktig at et slikt sivilt sykehus ikke blir ansett som en av partene i en konflikt.

Dette er understreket i Genève-konvensjonene, og det er noe parter i en konflikt skal respektere. Med bakgrunn i det skal de heller aldri angripe sykehus eller helsepersonell.

Lederen for det etiske rådet forteller i tillegg at FNs sikkerhetsråd helt spesielt har understreket dette i en av sine resolusjoner om Syria-konflikten.

– I sikkerhetsrådsresolusjonen trekkes helsetjenester fram, sier Aarseth.

I resolusjon 2139 skriver FNs sikkerhetsråd at helsehjelp må gis uavhengig av politiske meninger eller tilhørighet, og at det er viktig at alle helseinstitusjoner holdes adskilt fra de militære stridende parter:

«Emphasizing the need to respect the United Nations guiding principles of humanitarian emergency assistance and stressing the importance of such assistance being delivered on the basis of need, devoid of any political prejudices and aims, commending the efforts of the United Nations and all humanitarian and medical personnel in Syria and in neighbouring countries, and condemning all acts or threats of violence against United Nations staff and humanitarian actors, which have resulted in the death, injury and detention of many humanitarian personnel»

og

«Further demands that all parties demilitarize medical facilities, schools and other civilian facilities and avoid establishing military positions in populated areas and desist from attacks directed against civilian objects»

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt