– Norge tør ikke lenger kritisere Etiopia

– Norske myndigheter har endret sin praksis i Etiopia akkurat slik de gjorde i møtet med Kina. De begynte å fravike fra sin stilling som menneskerettighetsforkjemper og begynte å

bøye seg for andre interesser og hensyn, i stedet for å stå fast ved sine prinsipper, mener Lemma Desta.

Han er etiopisk statsborger og har bodd i Norge i 15 år. Han er svært engasjert i den politiske situasjonen i hjemlandet, som preges av alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Sammen med en norsk delegasjon med 50 næringslivsledere besøker kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit Etiopia fra tirsdag til torsdag.

Kronprinsparet deltar på oppdrag fra Utenriksdepartementet (UD) som også sender med statssekretær Tone Skogen på turen. Departementet opplyser at temaer for besøket er helse og utdanning, migrasjons- og flyktningsituasjonen og å fremme norsk næringsliv.

• LES OGSÅ: Etiopia - blodig opprør i stadig meir lukka land

– Blitt mer forsiktige med kritikk

Forholdet mellom Norge og Etiopia har i flere tiår vært godt.

Etiopias keiser Haile Selassie og kong Haakon skal ha blitt svært gode venner da begge var i eksil i London under den andre verdenskrig. I 1954 besøkte Selassie Norge og kong Olav gjengjeldte besøket i 1966.

I 1991 ble det opprettet et offisielt bilateralt forhold mellom landene i 1991. Forholdet ble dårligere med årene, og det endte med en diplomatisk krise i august 2007.

Da valgte Etiopia å kaste ut seks av de ni norske diplomatene som var stasjonert på ambassaden i Addis Abeba fordi de følte at Norge blandet seg inn i etiopiske interesser på

Afrikas horn ved å forsøke å få til dialog mellom Etiopia og Eritrea om grensekonflikten landene lå i.

Siden da har forholdet blitt bedre igjen, og Norge mer forsiktige med å kritisere det afrikanske landet, mener Desta.

– Norge begynte å endre seg og tilpasse seg for å møte Etiopia. Det mener jeg er feil, sier han.

– Tar innspillene på alvor

Lemma Desta hilser besøket tirsdag velkommen, men håper norske myndigheter unngår at deres besøk ikke misbrukes til å «forlenge lidelsene til det etiopiske folk».

– Spørsmålet er hvordan dette besøket kommer til å tolkes og brukes i Etiopia? Jeg frykter etiopiske myndigheter kommer til å bruke dette besøket som et tegn på anerkjennelse, sier Desta.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier til NRK at menneskerettigheter alltid er et tema i den politiske dialogen med etiopiske myndigheter. Hun forsikrer Desta om at det kommer til å være tilfellet også under dette besøket.

– Vi har mottatt brev og innspill fra etiopiere i Norge over lang tid og tar det på alvor. Vi har demokrati, rettsstat og menneskerettigheter som viktige bærebjelker i vår dialog med Etiopia og det kommer vi fortsatt til å ha, sier hun.

Hun legger til at Norge også jobber med andre organisasjoner som FN, Den afrikanske union og aktører i Etiopia som for eksempel Senter for menneskerettigheter i Addis Abeba.

– Det er helt åpenbart at det er en vanskelig menneskerettighetssituasjon i Etiopia og det har også vært tema for mye av vår politiske dialog og samarbeid med landet, sier Eriksen Søreide.

Artikkelen fortsetter under bildet

Store utfordringer

Det høres fint ut, men det har alltid vært svaret fra norske myndigheter, sier Lemma Desta.

– Man sier alltid at det er diskusjoner og dialog. Men hva er resultatet av denne dialogen? Hvor lenge skal man diskutere mens mennesker lider? spør han.

For brudd på menneskerettigheter og vold har økt i Etiopia de siste årene. Landet har den siste tiden vært preget av en bølge av protester mot regjeringen, som ofte har utartet til vold mellom etniske grupper.

Politisk rådgiver i Amnesty International i Norge, Gerald Kador Folkvord, forteller at landet står overfor store utfordringer.

– Det er konstant store utfordringer med menneskerettigheter i Etiopia. Særlig når det gjelder ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, muligheter til politisk aktivisme og muligheten til å kritisere myndighetene, sier han til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet

Etiopiske myndigheter bruker ofte antiterrorbestemmelser og uklare lover for å kaste sine kritikere i fengsel. Mange journalister og opposisjonspolitikere sitter fengslet for alt fra opprør til nettopp forskjellige terrorhandlinger de har blitt anklaget for.

Bloggere blir også jaktet på og satt i fengsel, og Amnesty har fått inn mange rapporter om bruk av tortur for å tvinge tilståelser ut av personer.

– Det er også store problemer knyttet til diskriminering av etniske grupper, fremfor alt oromoene som er en veldig stor gruppe. De blir systematisk diskriminert og utsatt for tvangsutkastelse og fordrivelse, sier Folkvord.

– Norge har en viktig stemme

Ettersom Norge i mange år har satset tungt på utviklingsarbeid og bistand i Etiopia er de en viktig partner for det afrikanske landet. Norske myndigheter har derfor en viktig stemme overfor etiopiske myndigheter, mener Folkvord.

– Da er det en selvfølge at de også tar opp de vanskelige spørsmålene og uttrykker en klar forventning om at et land man har et så tett partnerskap med skal respektere menneskerettighetene, sier han.

Det har ikke alltid vært tilfelle, mener Amnesty International. Selv om norske myndigheter har påpekt en positiv utvikling i Etiopia når det gjelder økonomisk vekst og landets kamp mot fattigdom.

– Det er absolutt positivt, men vi har tidligere vært litt bekymret for det som virker som en tilnærming der man tenker at økonomisk vekst automatisk fører til mer menneskerettigheter, sier Amnesty-rådgiveren.

Artikkelen fortsetter under bildet

Han mener Norge ikke har brukt sin stemme kraftig nok til å problematisere fengslingen av journalister, diskriminering og undertrykkelse av etniske grupper.

– Selv om vi har sett at etiopiske myndigheter tar det innover seg når de får internasjonal kritikk, sier Folkvord.

– Opplever at etiopiske myndigheter hører på oss

Lemma Desta påpeker at utenriksminister Eriksen Søreide, da hun representerte opposisjonen i 2012, kritiserte den forrige regjeringen for å ikke være harde nok mot Etiopia når det gjaldt menneskerettighetsbrudd.

Utenriksministeren sier at de nå er lagt «betydelig mer vekt» på det helhetlige i tilnærmingen til Etiopia.

– Det betyr at vi også tar opp menneskerettighetsspørsmål i den politiske dialogen og vi jobber sammen med andre organisasjoner inn mot Etiopia og regionen for å bidra til forbedring. Vi lanserer også ulike satsinger på utdanning og likestilling der Norge går helt i front, sier hun.

– Føler du at etiopiske myndigheter er mottakelige for kritikk rundt menneskerettighetsspørsmål?

– Det opplever vi at de er. Det er fordi vi har hatt et langvarig samarbeid og tydelig dialog. Det er veldig bredt og vi har en helhetlig tilnærming. Vi opplever at dette også er et viktig tema for Etiopia, sier utenriksministeren.