NRK Meny
Normal

New York Times hevder Norge kan ha betalt for ulovlig lobbyvirksomhet

Ifølge New York Times driver andre land skjult påvirkning av amerikanske myndigheter og politikk gjennom finansiering av tenketanker. Norge pekes på som en stor aktør, men UD avviser påstandene.

Faksimilemontasje fra New York Times om Norge og tenketanker

TREKKER FRAM NORGE: På forsiden av New York Times søndag skriver avisa om Norge og finansiering av tenketanker. På nettsidene følges saken av et stort bilde av utenriksminister Børge Brende.

Foto: faksimile New York Times og nytimes.com

På forsiden av søndagens papirutgave av New York Times er saken en av flere hovedsaker. Hele saken starter med henvisning til Norge.

– For fem millioner dollar (30 millioner kroner) skulle Norges partner i Washington presse sentrale personer i Det hvite hus, finansdepartementet og Kongressen for å få USA til å doble sin støtte til et utviklingsprosjekt, skriver avisa.

Avtalen de omtaler er en avtale mellom Norad og tenketanken Center for Global Development i USAs hovedstad Washington DC. Tanketanken skulle gjøre arbeid knyttet til prestisjeprosjektet for Norge om skogbevaring.

Regnskog i Indonesia

REGNSKOGBEVARING: Norge har satt av store ressurser til prosjekter for regnskogbevaring i blant annet Indonesia som på bildet. Et forskningsprosjekt knyttet til skogbevaring er pekt på av New York Times.

Foto: Desmarita Murni / AFP

I avtalen kommer det fram at finansieringen blant annet skal brukes til å påvirke høytstående personer/organisasjoner, påstås det fra New York Times.

Saken på avisas nettsider ledsages av et bilde av Norges utenriksminister Børge Brende.

New York Times har også publisert et stort antall dokumenter knyttet til Norge og andre lands finansiering av tenketanker i USA. Blant dokumentene er e-postutvekslinger der Norad diskuterer forskningsprosjekter i detalj i forbindelse med tildeling av midler.

– Åpner nye muligheter for utenlandsk påvirkning

I artikkelen fra den store amerikanske avisa trekkes det fram flere ulike problematiske sider ved slike pengestrømmer:

  • mangel på kontroll med hvem som lobbyerer
  • skjult påvirkning fra andre lands myndigheter
  • påvirkning på forskning som dermed ikke blir uavhengig
  • kan være brudd på regler for registrering av "utenlandsk agentvirksomhet"

New York Times har snakket med flere jurister og eksperter på utenrikspolitiske forhold i USA.

– Dette åpner helt nye muligheter i tilknytning til betalt påvirkning av beslutningstakere, sier advokat og ekspert på reglene for utenlandsk påvirkning av amerikansk politi, Joseph Sandler til New York Times.

Sandler uttrykker at avtalene mellom land som Norge og tenketanker endrer på hvordan slike institusjoner kan bli oppfattet.

I USA har tenketanker blitt sentrale i å sette premissene for ulike debatter og utformingen av politikken. Institusjonene har blitt sett på som uavhengige organer som skaffer til veie ny forskning. Kunnskap som ofte har blitt brukt som argumentasjon for endringer i politikk og lover.

– Dette er spesielt problematisk fordi mange er vant til at lobbyselskaper eller advokater jobber på vegne av noen med en agenda. Tenketankene har hatt et rykte på seg for å være en form for nøytrale akademikere som opptrer objektive, sier Sandler til avisa.

En tidligere ansatt i en tenketank som har fått støtte fra flere andre lands myndigheter står også fram og sier at det til dels var underforstått at de ikke skulle komme med kritikk av dem som ga penger.

– Hvis Kongressmedlemmer bruker våre rapporter bør de være klar over at de ikke får hele sannheten. De får kanskje ikke direkte løgner, men de får ikke vite alt, sier forskeren som tidligere jobbet i tenketanken som blant annet har fått norsk støtte.

Tenketanker forsvarer praksisen

New York Times har snakket med flere tenketanker som benekter at de lar seg presse av penger til å skrive rapporter eller drive forskning som ikke er uavhengig.

– Vår forskning er ikke kontrollert eller dirigert av finansielle støttespillere eller andre, og Brookings fungerer ikke som representant for noen andre enn oss selv, skriver tanketanken Brookings Institution i et tilsvar til New York Times-artikkelen på sine nettsider.

Avisa skriver at minst 64 land har støttet et titalls ulike tenketanker i USA. Norge skal ha bevilget minst 150 millioner kroner de siste fire årene.

Norge samarbeider tett med ulike tenketanker. Her er en video fra et møte hos Brookings Institution der Børge Brende deltok i juni 2014. Møtet omtales også av New York Times.

Ifølge artikkelen kan finansieringen være i strid med en egen lov som regulerer aktivitetene til andre land i USA, Foreign Agents Registrartion Act. Loven setter som krav at personer som jobber for et annet land skal melde seg for å bli registrert hos justismyndighetene.

– Jeg er overrasket over hvor tett koblingen er mellom pengestøtte, publiserte rapporter fra tenketankene og påvirkning av amerikanske beslutningstakere, sier advokat Amos Jones til New York Times.

Han har sett på pengestøtten fra Norge til flere ulike tenketanker i USA, og er ekspert på loven som regulerer andre lands innflytelse i USA.

Konfrontert med påstandene om mulig krav om registrering på grunn av arbeid for et annet lands myndigheter og dokumenter om skogbevaringsavtalen med Norge reagerer tenketanken Center for Global Development slik:

– Oops (yikes), dette må vi få våre advokater til å se på, sa daglig leder Todd Moss i Center for Global Development.

UD: – Ingen føringer for faglige vurderinger

Norges Utenriksdepartement har vært i kontakt med New York Times om den omfattende artikkelen som ble publisert søndag, men er overfor NRK tydelig på at de ikke kjenner seg igjen i fremstillingen.

Frode O. Andersen

AVVISER BESTILLINGSVERK: Frode O. Andersen i UD avviser at de betaler for forskning og deretter forsøker å påvirke akademikere til å publisere i tråd med norsk utenrikspolitikk.

Foto: Utenriksdepartementet

– Artikkelen inneholder synspunkter og sammenstillinger som får stå for journalistens regning, men vi har problemer med å se at slutningene artikkelen trekker er relevante for det samarbeidet Norge har med amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker, sier kommunikasjonssjef Frode O. Andersen til NRK.

Utenriksdepartementet sier til NRK at de ikke har noe å skjule, og at mye i artikkelen i den amerikanske avisa bygger på dokumenter som de ikke har hatt noe imot å gi innsyn i.

Samtidig avviser UD at det på noen som helst måte er lagt føringer på uavhengige akademikere fra dem eller noen av underorganene til norsk utenriksarbeid.

– På lik linje med støtte til forskning og utredning i Norge legges det ikke føringer på rapportenes konklusjoner eller faglige vurderinger fra norsk side, sier kommunikasjonssjef Andersen.

Norge finansierer ulik forskning og kunnskapsutvikling for å støtte oppmerksomhet på områder som er viktig for Norge som for eksempel klima, utviklingssamarbeid, nedrustning og ikke-spredning, nordområdene og freds- og forsoningsarbeid, opplyser UD.

UD mener at amerikanske tenketanker er viktige, og da mer enn bare i USA.

– UD har over mange år utviklet et samarbeid med flere amerikanske tenketanker. Dette er globale, ledende fagmiljøer for forskning og utredning. De har en global rekkevidde og er derfor ikke bare interessante samarbeidspartnere i en amerikansk kontekst, sier kommunikasjonssjefen.

* Til info: En av mange kilder i saken i New Tork Times er en rapport skrevet av NRKs nåværende USA-korrespondent Tove Bjørgaas. Hun skrev ikke rapporten som NRK-journalist, men i en periode da hun hadde permisjon fra NRK. At Bjørgås tok på seg det eksterne oppdraget var klarert med NRK. Rapporten har blant annet også tidligere vært omtalt i Dagens Næringsliv i 2013.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt