Utvalg om Libya-bombing: Politikerne hadde «svært begrenset» kunnskap

Rapporten om Norges krigsdeltakelse i Libya ble overlevert til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Jan Petersen (H) har ledet utvalget.

– Vi har ikke vært en granskingskommisjon. Målet har vært å trekke lærdom og bidra til en offentlig opplyst debatt, sier Petersen.

Hovedpunktene

Et av hovedfunnene i rapporten er at norske myndigheter hadde i liten grad en egen, selvstendig forståelse av situasjonen i Libya før den endelige beslutningen om å gå inn i konflikten ble truffet.

Til NRK sier Petersen at norske myndigheter baserte seg på FNs sikkerhetsråds vurdering av situasjonen i landet.

– Selv om norske myndigheter ikke hadde en egen, selvstendig oppfatning av dette, kunne lene de seg tungt på hvordan hele verdenssamfunnet oppfattet situasjonen, sier han til NRK.

• Videre står det at «Da opprøret startet i februar 2011, var kunnskapen om Libya svært begrenset hos norske beslutningstakere og i embetsverket»
• I rapporten skriver utvalget at Norge burde ha insistert på større innflytelse. «Med et så betydelig militært bidrag, bør Norge kreve en plass ved bordet når politiske beslutninger diskuteres», står det i rapporten.
• Et annet funn var at operasjonen kostet mer enn forventet. «Kostnadene ble likevel undervurdert og ble langt høyere enn først antatt» står det i rapporten. NRK har tidligere skrevet om utgiftene forbundet med operasjonen.
• Utvalget skriver også at den norske Libya-operasjonen hadde et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag, og at operasjonen ble vurdert som nødvendig for å beskytte de sivile i landet.

I rapporten kommer det fram at norske myndigheter var klar over at regimeendring var en mulig konsekvens av den militære operasjonen.

– Utvalget mener det var åpenbart at andre allierte hadde regimeendring som mål, og at norske myndigheter kjente til dette, står det i rapporten.

Dette ble imidlertid lite problematisert fra norsk side, ifølge utvalget, som mener mangelen på skriftlige kilder har gjort det vanskelig å vurdere dette.

– Utvalget mener at denne rapporten bidrar til å belyse kompleksiteten i noen av de mest alvorlige beslutninger en regjering kan ta. Vi håper rapporten bidrar til å øke kunnskapen om operasjoner i utlandet, og at den vil være et nyttig innspill i den offentlige debatten om norsk internasjonal innsats. Jeg håper at regjeringen vil studere utvalgsrapport og våre anbefalinger nøye, sier Petersen.

NRK har vært i kontakt med Luftforsvaret. De ønsker ikke å kommentere rapporten i dag.

Stoltenberg i 2011: – Vi er ikke i krig

I rapporten kommer det også fram at Jens Stoltenberg (Ap), som på dette tidspunktet var statsminister, uttalte til Stortinget at Norge ikke var i krig med Libya. Forsvarsdepartementet mente det motsatte, kommer det fram i den ferske rapporten.

– Norge er i folkerettslig forstand ikke i krig. Hadde vi vært det, hadde blant annet norske soldater vært legitime mål. Det er de ikke, sa Stoltenberg da.

Utvalget påpeker at det står «i kontrast» til et skriv som Forsvarsdepartementet hadde oversendt Forsvarsstaben fem dager tidligere om de folkerettslige rammebetingelsene for norske styrker i Libya, skriver NTB.

– Det er ingen tvil om at denne situasjonen etter krigens folkerett er definert som en internasjonal væpnet konflikt, der koalisjonsstyrkene deltar på vegne av sine stater, som etter krigens folkerett er å anse som parter i den væpnede konflikten i Libya, siterer rapporten fra skrivet.

Departementet slår videre fast at norske styrker etter folkeretten er lovlige militære mål.

Lysbakken: – Ikke kritisk nok

SV-leder Audun Lysbakken sier til NRK at rapporten «endelig» har ført til mer åpenhet rundt Libya-krigen.

Han skulle ønske at rapporten som ble overlevert i dag var mer kritisk.

– Særlig gjelder det Nato sitt misbruk av FN-mandatet som jeg ikke synes problematiseres slik det burde. Nato gjorde denne krigen til en krig for regimeendring, selv om det FN hadde sagt ja til var en intervensjon for å beskytte sivile, sier han til NRK.

Liv Signe Navarsete (Sp) sier til NTB at utvalget er mindre kritisk enn hun hadde ventet. Navarsete sier hun er lettet over at Libya-vedtaket er innenfor folkeretten.

– Jeg er veldig glad for at konklusjonen er at vedtaket ble gjort innenfor både folkerettslige og andre forpliktelser som Norge har innenfor vårt konstitusjonelle system. Samtidig peker utvalget på forbedringspunkter som også Senterpartiet har vært opptatt av, sier Navarsete til NTB.

Rødt var det eneste partiet som var imot den norske operasjonen i Libya. Bjørnar Moxnes kaller krigen i Libya for en katastrofe, og mener at Stortinget må beklage til det libyske folk.

– Dette var en krig på feilaktig grunnlag, med katastrofale konsekvenser. Utvalget sier norske myndigheter hadde for liten forståelse av situasjonen i Libya. Man må spørre hvordan man kan ta så lett på det å bombe et afrikansk land, inkludert tettbefolkede områder, når man ikke engang har satt seg inn i situasjonen først på selvstendig grunnlag, sier Moxnes.

– Det er intet mindre enn en skandale at norske myndigheter ikke informerte om kriging for regimeskifte, slik rapporten sier myndighetene kjente til, sier Rødt-lederen.

Bombet Gaddafis residens

I rapporten står det at deler av Gaddafis residens i Tripoli ble bombet av NATO-styrker den 25. april og den 12. mai 2011.

Residensen, som heter Bab al-Aziziya, fungerte som en militær kommandosentral, står det i rapporten.

Tidligere har NRK skrevet at norske piloter deltok i bombingen av bygget. Utvalgets sekretær, Andreas Wangberg, bekrefter overfor VG at dette var ett av de norske bombemålene, og at bygningen var en militær kommandosentral.

Største siden andre verdenskrig

Norges krigsdeltagelse i Libya er det største norske bombetoktet siden andre verdenskrig. Norge bidro med 15 kampfly og slapp ifølge Forsvaret 588 bomber over Libya i 2011.

Med støtte fra Norge og andre Nato-land, styrtet opprørerne Muammar Gaddafis regime. Gaddafi som hadde hatt makten i over 40 år, ble tatt til fange og drept av opprørerne.

• Les også: «Verdenssamfunnet forlot Libya i et kaos»

Bred støtte

Norges beslutning om å delta i Nato-operasjonen og sende kampfly til Libya, ble støttet av samtlige partier på Stortinget.

Bakgrunnen var vedtaket i FNs sikkerhetsråd om å bruke «alle nødvendige midler» for å beskytte sivile mot angrep fra partene på bakken.

Det skjedde etter den mye omtalte talen til diktatoren, hvor Gaddafi blant annet kalte opprørerne kakerlakker og truet dem med dødsstraff.

I ettertid har tvilen meldt seg hos stadig flere norske politikere. Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kritiseres for utilbørlig press og en forhastet og mangelfull beslutningsprosess.

Et av ankepunktene har vært at beslutningen om norsk krigsdeltakelse aldri ble lagt fram for Stortinget, men ble tatt av regjeringen etter kontakt med partiledereblant annet på SMS.

• Les også: Norge har bombet Libya for 130 millioner

Krevde gransking

Det var SV som først fremmet forslaget om en uavhengig gransking av Norges krigsdeltakelse, noe Venstre og Senterpartiet i fjor sluttet opp om. Høyre, Frp og Arbeiderpartiet var først imot, men snudde i saken.

En britisk granskingsrapport konkluderte i 2016 med at Natos intervensjon i Libya i stor grad var basert på mangelfull etterretningsinformasjon, ifølge BBC. Rapporten rettet knusende kritikk mot daværende statsminister David Cameron og hans beslutning om å delta.

Les mer: Angrep mot oljeselskap i Libya – kan ha tatt gisler

Kaos og anarki

Libya har vært preget av kaos og anarki siden militsgrupper med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land rykket inn i Tripoli i august 2011, og Libyas mangeårige leder Muammar al-Gaddafi ble drept.

• Urix forklarer: «Fra å ha én diktator, har vi nå tusenvis av diktatorer»

Landet har i dag flere rivaliserende regjeringer og nasjonalforsamlinger, et utall av militsgrupper og alt annet enn demokrati og stabilitet.

Ifølge menneskerettighetsgrupper, foregår det omfattende brudd på menneskerettighetene i landet. Det gjelder ikke minst mot flyktninger og migranter som ved hjelp av brutale libyske menneskesmuglere forsøker å ta seg over Middelhavet til Europa.

• Les også: F16-pilotene måtte plukke ut bombemål på egen hånd, og slapp bomber i tettbygde bystrøk

•