– Norge bør tilgi Anders Behring Breivik

– Men det er dere – og ikke ham – som bestemmer om han skal tilgis, sier Desmond Tutu og hans datter, Mpho Tutu, til NRK.

Sammen har de to, biskopen og presten, skrevet boken «Tilgivelse».

Tilgivelse svaret på tiårs urett

Den verdenskjente erkebiskopen er i Norge i anledning boken, og fordi det er 30 år siden han ble tildelt Nobels fredspris og 20 år siden apartheidsystemet, som han fikk fredsprisen for å ha bekjempet med fredelige midler, ble avviklet.

Da Sør-Afrika skulle gå videre mot en ny felles fremtid, med likeverdige svarte, hvite og fargede borgere, fikk biskopen med det store smilet og den trillende latteren en av de vanskeligste oppgavene i nasjonsbyggingen.

Han skulle lede landets sannhets- og forsoningskommisjon, en kommisjon som skulle avdekke sannheten om systematisk urett, drap og overgrep og sørge for et moralsk oppgjør med landets fortid.

Svaret fra Tutu ble tilgivelse.

• Les også: Erkebiskop Desmond Tutu: – Jeg har mistet respekten for Norge

Ingenting vokser i sinne

Norges største nasjonale traume i nyere tid, er terrormassakren 22. juli 2011. Om Norge bør tilgi terroristen Anders Behring Breivik for å ha tatt livet av 77 mennesker, 33 av dem barn og ungdom, svarer Tutu først tilbake med et spørsmål:

– Hva skal dere nordmenn gjøre?

Han tenker seg om, blir alvorlig og svarer stille, men klart.

– Først og fremst vil jeg si at det er naturlig at både foreldrene til dem som ble drept og dem som var til stede, og som overlevde, føler hat og sinne. Det han gjorde, var en forferdelig handling som må fordømmes.

– Men etter at det verste er over, har man to valg: Det ene er å gå videre med sinnet, hatet og bitterheten, fortsette med å ville slå tilbake. Det andre er å klare å se forbi det grusomme, forbi handlingen og forsøke å tilgi.

Den sørafrikanske erkebiskopen har sett hva slike kamper koster, moralsk og fysisk, i et samfunn hvor det i tiår ble begått drap og overgrep bare fordi hudfargen var feil. Hva det kostet for den enkelte, hva det kostet for familiene som ble sittende igjen.

– Verken for det enkelte mennesket eller samfunnet er uendelig hat det beste. Det har fysiske konsekvenser å være sint og ville slåss. Det er slitsomt og det er krevende.

– Det andre – tilgivelse – har motsatt effekt. De fleste føler en lettelse, at byrden man bærer blir litt lettere etter at hatet og sinnet legges bort, sier erkebiskopen.

Men han vet at veien mot tilgivelse kan være lang, og evnen føles langt borte.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Offerets ubestridte rett

Mpho Tutu, som i likhet med faren er teologiutdannet og som styrer stiftelsen som bærer erkebiskopens navn, supplerer sin far. Hun er krystallklar på ett punkt:

Det er ofrene som bestemmer om noe skal tilgis, aldri gjerningsmannen.

– Ingen kan si at dere skal tilgi, sier hun om Anders Behring Breivik og handlingene hans.

– Retten er forbeholdt dem som er krenket. Men dere kan gi en invitasjon om å tilgi.

Mpho Tutu fulgte i likhet med sin far med på hva som skjedde den grusomme sommerdagen i Oslo og på Utøya for tre år siden, og ikke minst de vonde ukene med en nasjon i sjokkartet sorg i etterkant.

– Dere hadde et vakkert svar på en så grusom handling. Jeg er takknemlig for menneskeligheten dere viste i avskyen mot handlingen, sier hun.

Uten tilgivelse, ingen fremtid

– Men kan og bør alt tilgis? vi vil vite.

– Det motsatte av å tilgi, er ikke å tilgi. Men i et menneskelig samfunn vil det være umulig. Det er svært viktig å huske på. Uten tilgivelse er det ingen fremtid, sier Tutu.

– Men vil Anders Behring Breivik bli et bedre menneske, hvis han blir tilgitt?

– Ja – nei – kanskje, svarer erkebiskopen mens han tenker høyt.

– Jeg vil minne om noe som drapsmannens far nylig sa: Hans (Anders Behring Breivik red.anm.) ord er verre nå enn da han begikk handlingen, sier Tutu.

– De som er i stand til å tilgi, kan med det gi ham et valg om å bli et bedre menneske. Så er det opp til ham om å bli det, sier Tutu.