NRK Meny
Normal

– Mobilisering kan ende i tragedie

Grigorij Javlinskij, den liberale politikeren som ikke får stille i presidentvalget, frykter en tragedie, dersom noen forsøker seg på en russisk variant av Ukrainas «Oransjerevolusjon» eller det som skjedde på Tahrir-plassen i Egypt.

Russlands opposisjonspolitiker Grigorij Javlinskij

Grigorij Javlinskij ble ikke godkjent som kandidat i det russiske presidentvalget.

Foto: Laila Bakken / NRK

Gro Holm
Foto: NRK

Grigorij Javlinskij famler på mitt latinske tastatur for å finne de russiske bokstavene for «palatki» – telt.

Via Google finner vi ut at seks medlemmer av organisasjonen RosAgit ble arrestert i Moskva i går kveld for å ha samlet folk ulovlig med det formål å dele ut telt.

Kunne minne om demonstrasjon

De seks ble siden løslatt, siden politiet var i tvil om det var ulovlig, selv om ansamlingen unge mennesker kunne minne om en demonstrasjon.

Støttespillere av partiet "Rettferdig Russland" demonstrerer mot urettferdig mediedekning i Moskva

Fra en demonstrasjon i Moskva 20. februar i år.

Foto: SERGEI KARPUKHIN / Reuters

Men nå, få dager før russerne skal velge president for de neste seks årene, ønsker verken politiet eller Putin konfrontasjon.

Javlinskij er likevel engstelig.

Teltene er til folk som kan tenke seg å demonstrere fra mandag av, dersom det er den minste mistanke om valgfusk.

– Er det mulig å tenke seg en russisk variant av Ukrainas «Oransjerevolusjon» eller egypternes revolusjon på Tahrirplassen, spør jeg.

– Det ville være en tragedie, svarer Javlinskij.

Putin vinner valget

Det er ingen tvil om at Putin vinner valget, kanskje allerede i første omgang. Han er ikke innstilt på dialog med opposisjonen, og aktivistene vil ikke gi seg.

Det siste har han rett i. På hjemmesiden til RosAgit sier en av lederne i det han går inn i politibilen at de vil gå ut i gatene og bli der, dersom det avsløres valgfusk søndag.

RosAgit har blant annet i form av video og bilder dokumentert mange tilfeller av grove uregelmessigheter under parlamentsvalget 4. desember i fjor.

Må følge reglene

Den tidligere lederen for sentrum-venstre partiet Jabloko har et ambivalent forhold til de mer aktivistiske delene av opposisjonen.

Grigorij Javlinskij

Opposisjonspolitikeren Grigorij Javlinski frykter en tragedie i Russland.

Foto: Laila Bakken / NRK

– Problemet er at det eneste som forener de hundretusener som siden desember har gått ut i gatene er det de vil bli kvitt, nemlig Putin og Medvedev.

– Vi snakker om folk av alle politiske avskygninger; nasjonalister, kommunister, fascister, demokrater og folk uten noen politiske ideologi uten en visshet om hva de ikke vil ha. Det kan ende med tragedie for Russland, dersom opposisjonen forsøker seg på en spontan revolusjon, mener Javlinskij.

Han vil ikke spekulere videre, for dermed kan han risikere å bidra til blodbad.

Men stille som leder for en forent opposisjon?

– Nei, det vil han ikke, sier han.

VIl følge spillereglene

Han kan lede den delen av opposisjonen som er villig til å følge spillereglene, det vil si delta i valg, kreve likhet for loven, slutt på alle former for korrupsjon, ingen politisk bestemte skattefritak og så videre.

Dette er i stor grad den framvoksende middelklassens krav, og Javlinskij er først og fremst deres alternativ.

Men hva med en allianse med andre nær det politiske sentrum, som tidligere visestatsminister Boris Nemtsov?

Nemtsov var også grunnlegger og leder av partiet Unionen av høyrekrefter, som fikk nær 9 prosent av stemmene ved parlamentsvalget i 1999. Nå er han i ledelsen for et nytt parti med Putin-kritiske sentrumspolitikere, Folkets frihetsparti.

Men Javlinskij kan ikke tenke seg noe samarbeid.

– Nemtsov vil bare skifte ut Putin, ikke endre systemet, mener han.

Langt fram for liberale demokrater

– Jeg kunne kanskje fått 15 prosent av stemmene om valget hadde vært helt fritt, og med likeverdig tilgang til fjernsyns- og radiostudioene, tror Grigorij Javlinskij.

Han mener det trengs 10–20 år å overbevise folk om sitt politiske prosjekt i en slik grad at han har reelle sjanser til å bli president. Som antydet er han ingen åpenbar koalisjonsbygger, så det er en vei han og hans partifeller i Jabloko velger å gå alene.

Han mislyktes i å få godkjent de nødvendig to millioner underskrifter som trengtes for å bli registrert som presidentkandidat. Nær en firedel ble underkjent.

Den formelle begrunnelsen var ifølge Javlinskij at de var innsendt med e-post. Det er ikke noe i valgloven som forbyr dette, men det var vel heller ikke tenkt på som et alternativ da loven ble skrevet.

- Formalistisk grunnlag

Uansett må det tolkes som et politisk valg når Den sentrale valgkommisjonen nektet godkjenning på tvilsomt formalistisk grunnlag.

Putin ser nå at det kan bli en utfordring å få de nødvendige 50 prosent av stemmene i første valgomgang. For ham vil en andre runde være et nederlag, og alt som kan forhindre velgere å stemme alternativt blir utnyttet.

På veien ut spør jeg i forbifarten hvorfor den russiske ledelsen la ned veto mot den foreslåtte resolusjonen om Syria i FNs sikkerhetsråd.

– De frykter at det samme vil skje i Russland, sier Javlinskij. – En folkelig revolusjon mot et autoritært politisk regime.

Utedelingen av telt i forkant av søndagens valg kan tyde på at ambisjonene er til stede.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt