NRK Meny
Normal

Hans mor reddet polske jøder under andre verdenskrig

WARSZAWA (NRK.no): – Min mor ville bare hjelpe dem som hadde det dårligere enn henne selv. Så enkelt forklarer 71 år gamle Jakub Winnicki hvorfor Maria Winnicki under 2. verdenskrig med fare for eget liv valgte å hjelpe jøder i den polske hovedstaden Warszawa.

I morgen besøker statsminister Erna Solberg det nye jødiske museet i Warszawa i Polen. Polakkene har ftt mye kritikk for å ha forholdt seg passive til nazistenes massedrap på jøder under 2. verdenskrig. Men det fantes også polske familier som med fare for eget liv hjalp jødene

FULGTE TETT: Jan Winnicki har opplevd forholdet mellom jøder og polakker på nært hold.

Jeg treffer Jakub Winnicki, eller Jan som han presentere seg med, tilfeldig under åpningen av den store utstillingen på det jødiske museet I Warszawa.

Han har kommet fra Paris som frilansjournalist for å skrive om denne store begivenheten i sin hjemby. Selv har han bodd 40 år i utlandet, men er fremdeles sterkt knyttet til Polen.

– Jeg ble født 18. april 1943, og dagen etterpå brøt oppstanden i den jødiske gettoen løs, forteller Winnicki.

Året etter skulle han selv bli hardt skadet under den andre store oppstanden i Warszawa, da de polske hjemmefrontstyrkene grep til våpen mot de tyske okkupantene.

Jan Winnicki spør meg hva jeg syns om den polske presidenten Bronislaw Komorowskis tale i forbindelse med åpningen av det jødiske museet. Vi blir sittende og diskutere litt om polakker, jøder og antisemittisme i Polen, og da begynner Jan å fortelle meg historien om sin mor Maria.

Warszawaghettoen – verdens største jødegetto

Maria Winnicki tilhørte en relativt velstående småborgerlig familie, og bodde i en stor leilighet på Brackagaten litt syd i sentrum av Warszawa.

Maria Winnicki hjalp de polske jødene

HJELPER: Maria Winnicki fotografert i 1943. Kvinnen hjalp polske jøder under krigen.

– Min mor hadde ved begynnelsen av krigen truffet jødiske Franciszka Scheinwechsler tilfeldig på gaten. De var bekjente, men ikke venner. Da hadde min mor spurt om det ikke var noe hun gjøre for henne, forteller Jan Winnicki.

De tyske nazistene hadde allerede høsten 1940 opprettet en egen getto i Warszawa, et innesperret område der 400.000 jøder ble stuet sammen.

Da Maria Winnicki møtte Franciszka Scheinwechsler var forholdene i gettoen vanskelige. Men mange trodde at dette var en overgangsperiode og at alt ville bli bedre.

Hun tok disse barna hjem til vår leilighet, ga dem mat og klær og forsøkte å gi dem et håp i en virkelighet som bare ble verre og verre dag for dag.

Jan Winnicki om moren Maria

Franciszka sa derfor at hun foreløpig ikke trengte hjelp og at hun mente hun ville klare seg, innenfor gettoens murer.

– Men en natt, det må ha vært i 1942, så ringte telefonen og en gråtende Franciszka Scheinwechsler fortalte at nå trengte hun hjelp, sier sønnen til Maria.

De tyske nazistene hadde drept hele hennes familie utenom hennes sønn på 12 år. Han var brakt til «Umschlagplatz», en slags jernbanestasjon i utkanten av gettoen. Gråtende ba kvinnen på telefonen Jan Winnickis mor om en tjeneste:

– Kan du dra dit for å se om du kan redde han?

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Umschlagplatz

SAMLET OPP: Fra «Umschlagplatz» ble jødene fra Warszawaghettoen sendt til utryddelsesleiren i Treblinka.

Foto: holocaustresearchproject.com

Naboene truet med Gestapo

– Min mor fortalte meg seinere at hun hadde dradd inn i gettoen for å forsøke å redde den 12 år gamle gutten, men uten hell. Derfor konsentrerte hun seg om å sørge for å få Franciszka Scheinwechsler i sikkerhet, og det klarte hun, forteller Jan Winnicki.

Hun fant personer rundt i den polske hovedstaden som var villig til å skjule den jødiske kvinnen, og dermed overlevde Franciszka krigen.

Samtidig hadde hun lenge forsøkt å hjelpe de tusener av fattige jødiske barn som drev rundt i gatene på jakt etter mat.

– Hun tok disse barna hjem til vår leilighet, ga dem mat og klær og forsøkte å gi dem et håp i en virkelighet som bare ble verre og verre dag for dag.

– Men en dag fikk hun en lapp undertegnet flere av naboene som ga klar beskjed at hun måtte slutte med denne veldedigheten. Hvis ikke ville de ta kontakt med det tyske politiet Gestapo, forteller Jan Winnicki.

Noen polakker hjelp jødene

Jan Winnicki tar meg med rundt i Warszawa, en by som i løpet av krigen opplevde tysk bombing i september 1939, to oppstander i 1943 og 1944 og endelig den sovjetiske frigjøringen i 1945.

På Braska-gaten, der han bodde, er det ingen ting igjen av hans barndomshjem. Den jødiske gettoen består i dag stort sett av hus som ble reist etter 2. verdenskrig.

– Jeg ønsker ikke gjennom min mor å skape noe heltebilde av oss polakkers forhold til jødene, sier Jan Winnicki.

– Men det er viktig å vise at det var mange polakker som også viste medmenneskelighet. Samtidig er det skremmende å vite at selv etter at tyskerne hadde drept tre millioner polske jøder, så levde antisemittismen videre også i Etterkrigs-Polen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Skadde jøder i Kiecle i 1946

LIDELSER: Skadde jøder etter opptøyene i Kiecle i 1946.

Foto: holocaustresearchproject.org

Kielcepogromen

Jan Winnicki sammen med sin mor og far og søster dro fra det utbombede Warszawa etter krigen, og bodde blant annet noen år i byen Kliece sør i landet. Dette er en by som også har skrevet seg inn i de polske jødenes historie.

– Det må ha vært noen år etter krigen at min mor tok min søster og meg til et sted i byen. Hun pekte da på et hus og sa at der ble jøder drept i 1946. Seinere fikk jeg vite at 42 jøder mistet livet i det som i dag bare kalles «pogromen i Kielce».

– Men i mange tiår etter 1945 var jødenes tragedie noe det ble snakket svært lite om Polen.

Jakub Winnicki og søsteren i 1943

MED SØSTEREN: Jakub Winnicki og søsteren Ewa i 1943.

Foto: Privat

Jan Winnicki er glad for at Polen nå får sitt eget museum om landets jødiske historie. Men han mener det fremdeles er mye vi ikke vet. Han tar oss med til St. Alexanders-kirken på De tre korsenes plass. Det var her han ble døpt i 1943.

Hedret for innsatsen

I dag er han svært kritisk til at den mektige katolske kirken i Polen ikke har vært tilstrekkelig åpen om sitt forhold til jødene både før og etter krigen.

av Jakub Winnicki og hans søster Ewa da de 13. mai i år fikk en medalje på vegne av sin mor

MORENS HEDER: Jakub Winnicki og søsteren Ewa fikk en medalje på vegne av sin mor fra Israel.

Foto: Privat

– Jeg husker en historie der innbyggerne i en landsby jaktet på jødiske barn ute på jordene, og drepte dem, slik ordren var fra Gestapo. Den gangen grep ikke den lokale presten inn, og det er mange eksempler som dette. Dessuten er det mange av arkivene til den katolske kirken som fremdeles er lukket. Det er ikke bra.

Jakub «Jan» Winnicki har sammen med sin søster på vegne av sin mor mottatt medalje og heder både fra polske og israelske myndigheter for det Maria Winnicki gjorde under krigen.

I dag er det bare 7000 jøder igjen i landet som en gang hadde den største jødiske befolkning i hele Europa. Men deres rike kultur er det altså mulig å gjenoppleve, på det nye Museet for de polske jødenes historie.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt