Hopp til innhold

– Miljøkriminalitet finansierer terror og krig

Plyndring av naturressurser har blitt største inntektskilde for mange terrororganisasjoner og væpnede grupper i konfliktområder, viser ny rapport fra Interpol.

CENTRALAFRICAN/ A former Seleka soldier looks at woman washing extracted soil and small rocks as she pans for gold near open-pit at Ndassima gold mine near Djoubissi, north of Bambari

GULLJAKT: En tidligere Seleka-soldat ser på en kvinne som forsøker å vaske gull i Den sentralafrikanske republikk.

Foto: SIEGFRIED MODOLA / Reuters

Terror- og geriljagrupper tjener enorme beløp på illegale gull- og diamantgruver, plyndring av oljebrønner, ulovlig hogst av tropisk tømmer og rovdrift på andre naturressurser, ifølge rapporten.

Inntekter fra miljøkriminalitet er nå mer lukrativt enn narkohandel og kidnappinger som tidligere var største inntektskilder for mange organiserte, kriminelle grupper.

Rapporten har fått navnet «Verdensatlas for illegale pengestrømmer», og det er den mest omfattende rapporten som er laget om finansiering av opprørsgrupper og terror i konfliktområder. Rapporten ble presentert for FNs sikkerhetsråd denne uka.

Det er ikke småpenger vi snakker om. Det er vanskelig å få oversikt over de nøyaktige beløpene, men rapporten anslår at den illegale omsetningen i konfliktområder hvert år er på rundt 250 milliarder kroner.

– Dette forklarer hvorfor mange grupper tjener på å opprettholde konflikter. Det forklarer hvorfor vi ikke får fred i Sør-Sudan og Kongo, og hvorfor det tar så lang tid å få fred i Colombia.

Det sier Christian Nellmann fra Rhipto, Norsk senter for global analyse, som har skrevet rapporten sammen med Interpol og organisasjonen mot internasjonal organisert kriminalitet (The Global Initiative against transnational organized crime) til NRK.

Sjekkpunkt tilhørende ekstremistgruppa IS.

En av kontrollpostene til terrorgruppa IS.

Foto: INTERPOL / RHIPTO

– Liten risiko med miljøkriminalitet

I rapporten står det at plyndring av naturressurser er som en «gratisbillett for væpnede organiserte grupper og krigsprofitører».

Miljøkriminalitet utgjør nå 38 prosent av inntektene til væpnede grupper i konfliktområder. I tillegg kommer 26 prosent av inntektene fra ulovlig skattlegging og utpressing i forbindelse med plyndringen.

Det betyr at totalt 64 prosent kommer fra miljøkriminalitet. Narkotikasmugling utgjør 28 prosent.

Interessen for naturressurser som gull og andre mineraler og ulovlig tømmerhogst er økende i kriminelle miljøer flere steder i Afrika, i Colombia, Peru og sør-Øst-Asia. Også noen av de mektige narkokartellene i Latin-Amerika er involvert i illegal gruvedrift og tømmerhogst, i tillegg til narkohandelen.

– Miljøkriminalitet øker sterkt, fordi det anses som en sikker kriminalitetssektor med minimal risiko og store inntektsmuligheter. I tillegg er det langt enklere å bestikke embetsmenn, fordi risikoen er minimal, sier Nellemann.

BRAZIL/ A boy plays with a kite in front of logs cut illegally from the Amazon rainforest at a sawmill in Morais Almeida

Ulovlig tømmer fra Amazonasregnskogen i Brasil.

Foto: NACHO DOCE / Reuters

Trekull mer lukrativt enn heroin

I flere land i Afrika er trekull, som lages av tømmer, den viktigste typen brensel til varme og matlaging.

Samtidig er handel med trekull som kalles Afrikas svarte gull, en av de viktigste inntektskildene til flere militsgrupper i Kongo og andre land i regionen. De holder dermed liv i flere kriger og konflikter.

En av grunnene er at trekull er mer lukrativt enn heroin.

I rapporten står det at inntekter fra den ulovlige trekullhandelen i øst-, sentral- og Vest-Afrika utgjør mellom 2,9 og 7,8 milliarder dollar.

Gateverdien på heroin og kokain i samme område er på rundt 2,6 milliarder dollar.

Befolkningen sør for Sahara er forventet å øke kraftig innen 2050. Det betyr at etterspørselen etter trekull kan tredobles, ifølge rapporten.

Det kan føre til stor avskoging, forurensning og gi helseproblemer for befolkningen; spesielt i slumområder hvor bruken av trekull er mest utbredt.

IS

SJU STORE: I rapporten har de kartlagt over 1000 smuglerruter og laget en oversikt over inntektene til de sju største ekstremist- og terrorgruppene som Taliban, IS, Al Qaida, Boko Haram og Farc-geriljaen i Colombia.

Foto: Interpol / Rhipto

Smugling av coltan

I rapporten har de kartlagt over 1000 smuglerruter og inntektene til de sju største ekstremist- og terrorgruppene som Taliban, IS, Al Qaida, Boko Haram og Farc-geriljaen i Colombia.

Informasjonen er basert på blant annet etterretning fra Interpols medlemsland.

Terrorgruppa IS tjente inntil nylig store penger på olje, mens den colombianske Farc-geriljaen og Taliban har tjent mest penger på narkohandel.

Men Farc har også vært involvert i ulovlig gullgruvedrift.

Farc-geriljaen la ned våpnene etter fredsavtalen med myndighetene i 2016. Men rundt 2500 avhoppere har fortsatt med deler av den illegale virksomheten.

Avhoppere fra Farc er ifølge rapporten involvert i ulovlig utvinning og smugling av coltan, mineralet som brukes i produksjon av mikrochips til blant annet mobiltelefoner.

Prisen på coltan har nærmest eksplodert i takt med mobiltelefonrevolusjonen.

TOPSHOT-KENYA-CONSERVATION-IVORY-BRUNING

Frivillige bærer beslaglagte støttenner, ikke langt fra Nairobi i Kenya.

Foto: TONY KARUMBA / Afp

– Fred er dårlig forretning

Over 100.000 soldater får lønn fra de illegale inntektsstrømmene, ifølge rapporten. I tillegg går store summer til våpen, bestikkelser og til å finansiere angrep.

Det er likevel ikke ekstremistgruppene som tjener mest på plyndring av gullgruver og rovdrift på naturen. De får bare rundt 4 prosent av de illegale inntektene.

Mesteparten går til internasjonale organiserte nettverk og i lommene til landets eliter, ifølge rapporten.

– Organisert kriminalitet truer i økende grad fred, sikkerhet og utvikling, sier Mark Shaw som er direktør for organisasjonen mot internasjonal organisert kriminalitet (The Global Initiative against transnational organized crime).

Nellemann mener at sentrale politikere helt opp på presidentnivå i enkelte land, generaler og lokalpolitikere ofte samarbeider med de organiserte kriminelle nettverkene.

– Fred betyr i praksis kontroll, og da vil de miste inntektene sine. Derfor støtter de både militsgrupper og krig, for fred er dårlig forretning, sier Nellemann.

REgnskog brenner i Amazonas

BRENNER: Regnskogområder i Amazonas brenner.

Foto: Interpol/Rhipto