– Metroen er som et underjordisk palass

Som én av bare to metrostasjoner åpne for utlendinger, er Puhung-stasjonen en av Pyongyang-metroens vakreste.

Et stort sosialrealistisk veggmaleri skal forestille arbeidere hånd i hånd marsjerende inn i landets lyse sosialistiske fremtid.

Naturligvis vokter landets «store leder» og evige president, avdøde Kim Il Sung, over de reisende fra sitt flere meter høye veggmaleri i den ene enden av stasjonen.

De lange rulletrappene frakter oss nesten 150 meter under bakken.

Stasjoner og tunneller fungerer også som bomberom, i et Nord-Korea der propagandaen hele tiden forteller innbyggerne at landet stadig er på kanten av krig med USA.

Sovjetisk hjelp

Metroen her ble bygget på 60- og 70-tallet, med sovjetisk og kinesisk hjelp.

Utsmykningen kan minne om undergrunnen i Moskva eller St. Petersburg, men her kverner propagandamusikken fortsatt uavbrutt fra høyttalerne, og propaganda-avisen Rodong Sinmun står slått opp i monterne.

Mange reisende står med nesa mot glasset og leser siste nytt, som i all hovedsak dreier seg om nåværende leder Kim Jong Uns gjøremål.

Stadig er han ute og ser på ting, og gir råd og vink. Feltveiledning, kaller nordkoreanerne dette, og munnhellene fra Kim Jong Un samles årlig i små røde bøker.

• Javel, Mister Chok
• Viser frem spektakulært delfinshow - folket mangler rent drikkevann

Revolusjonære navn

Hverken stasjonene eller de to metro-linjene har navn fra hvor de ligger.

Chollima-linjen har hentet sitt navn fra den mytiske hesten, som i Nordkoreas mytologi har vinger og kan bykse frem med enorm hastighet.

Andre stasjoner betyr, direkte oversatt, ting som «fremskritt» eller «triumf».

• Kim Jong-un vil bygge en «blomstrende sosialistisk nasjon»
• Nord-Korea inviterer til samtaler med Sør-Korea

Vogner fra Berlin

De som har reist med undergrunnen i Berlin på 70-tallet vil kanskje kjenne igjen vognene som dundrer gjennom tunnellene dypt under Pyongyang.

Det er nemlig de samme togsettene.

Vogner fra Berlin ble importert hit gjennom 70- og 80-tallet. Tyggisreklamen er byttet ut med portretter av Kim Jong Il og Kim Il Sung, og vognene har fått et sobert malingstrøk.

Men ser du nøye etter, kan du fortsatt se rester av tysk grafitti risset inn i vinduene.

– Som et underjordisk palass

Våre påpassere vil gjerne at vi intervjuer en vanlig passasjer. Vi får ikke navnet hans.

– Undergrunnen er som et underjordisk palass. Den er et resultat av vår store leder og generals kjærlige omtanke, legger han selvfølgelig til.

Hvordan de andre stasjonene ser ut, får vi derimot ikke vite.

Heller ikke hvor ofte togene går når det ikke er et lass med vestlige journalister som skal vises rundt.

Som utlending får vi bare reise ett stopp, mellom to bestemte stasjoner.

Men selv om turen er kort, byr den på en reise til en annen tid.