– Martin Luther Kings drøm er ikke gått i oppfyllelse

– Vi går fremdeles i demonstrasjonstog, vi kjemper fremdeles, sa Eric Holder. Den tidligere justisministeren mener Martin Luther Kings drøm om likhet for alle ikke er gått i oppfyllelse.

I en tale i Memphis, byen der King ble drept, påpekte Holder at det fremdeles er en stor overrepresentasjon av svarte, unge menn i landets fengsler og at minoriteter har dårlige muligheter når det gjelder utdanning.

– Fakta er dessverre at USA har langt igjen i kampen mot urettferdighet og ulikheter. De trangsynte bøllenes tidsalder er ikke lagt bak oss, sa Holder da han talte i en minnesamling for den kjente aktivisten.

Drømmen ble et mareritt

Martin Luther King ble kjent da han som ung prest ledet en boikott av bussene i Montgomery i Alabama.

Den kom i stand etter at syersken Rosa Parks hadde nektet å gi fra seg plassen sin til en hvit passasjer, slik loven krevde. Boikotten varte i over ett år og gjorde både King og Parks kjent langt utenfor landets grenser.

I 1963 fikk rundt 250.000 demonstranter høre Martin Luther Kings berømte tale «I have a dream» med krav om like rettigheter for alle borgere. Presten og borgerrettighetsforkjemperen ledet da kampen for å få slutt på det statlige raseskillet mellom svarte og hvite i USA.

Året etter den berømte talen vedtok senatet loven som forbød raseskillet. Martin Luther King Jr fikk fredsprisen for sin ikkevoldelige kamp mot rasisme og i 1965 undertegnet presidenten loven som ga svarte amerikanere stemmerett. Men i årene som fulgte ble King skuffet over motgangen han møtte.

Før han ble drept skal King flere ganger ha sagt at drømmen hans var i ferd med å bli et mareritt.

– Jeg vil ikke gjøre dette mer. Jeg vil tilbake til den lille kirken min, sa han til sine medarbeidere sju måneder før han døde. Men han fortsatte kampen til tross for motgangen og de mange truslene han ble møtt med.

Datteren Bernice var bare fem år gammel da han ble skutt, men hun sier hun husker at faren var annerledes på den tiden.

– Han var sliten og trett. Jeg tror ikke han ville blitt sjokkert eller overrasket over den økonomiske, sosiale og rasebaserte splittelsen i dagens USA, sier hun.

Dagen før han ble drept holdt King det som skulle bli hans siste tale. Der snakket han blant annet om de mange truslene han hadde mottatt. Han sa at han ikke visste hva som ville skje, men at han trodde det var vanskelige tider i vente. Selv om han gjerne ville ha et langt liv, var han ikke bekymret, sa han, for han hadde lagt sitt liv i Guds hender.

Biografen David Garrow sier King var utslitt og pessimistisk da han ble skutt. Han døde 39 år gammel den 4. april 1968 i Memphis, Tennessee.

Gjerningsmannen?

Etterforskerne er overbevist om at det var James Earl Ray som skjøt menneskerettighetsforkjemperen, men mange er usikre på om han handlet på egen hånd, skriver The Times. Ray ble sett flyktende fra stedet og fingeravtrykkene hans ble funnet på våpenet.

Noen uker senere ble han arrestert på Heathrow flyplass i London, sannsynligvis på vei til det afrikanske landet som da het Rhodesia (Zimbabwe i dag, journ anm.).

Han ble dømt til 99 års fengsel og satt fanget til han døde 70 år gammel.

Fordi Ray tilsto drapet ble det aldri gjennomført en fullstendig rettssak. Da han senere trakk tilbake tilståelsen, var det for sent. Ifølge The Washington Post mener familien King at han ikke var drapsmannen, men at han ble lurt i en felle. Familien mener King ble tatt av dage fordi noen ønsket en brysom mann av veien.

Dokumenter som ble frigitt på 60-tallet viser at FBI hadde samlet inn påstander om at King blant annet var en helhjertet marxist.

Fremdeles ikke likhet for alle

– Mange amerikanere har glemt at han var en polariserende og radikal mann, sier historieprofessor David Farber ved Universitetet i Kansas til The Times.

– Han var en frittalende kritiker av amerikansk utenrikspolitikk, han forlangte rettferdighet ikke bare for afrikansk-amerikanere, men for alle fattige borgere, sier han.

Også professor Taylor Branch, som har skrevet trilogien «America in the King Years» sier Kings visjoner fremdeles bare er en drøm.

– Drømmen hans var fundert i en forestilling om en verden med økonomisk, sosial og rasemessig rettferdighet. Vi må innse at det ikke har vært gjort særlige fremskritt når det gjelder realiseringen av den, sier han til nyhetsbyrået AFP.

Også Eric Holder påpeker at dagens system ikke er rettferdig. Han ber amerikanere gjøre en innsats for å få realisert Kings drøm om likhet for alle.

– Vi må ikke se bakover til en fortid som var behagelig for noen få, men urettferdig for altfor mange. Det er ikke slik vi kan gjøre Amerika «great again», sa han med en klar beskjed til dagens president.

Fremdeles er svarte ansatte i mindretall i yrker med høy inntekt, mens de er i flertall i lavstatusyrker, viser offentlig statistikk som nyhetsbyrået AP har gjennomgått. En meningsmåling blant afrikansk-amerikanere viser at bare én av ti mener målene til Martin Luther King er nådd.

Familien til den berømte borgerrettighetsforkjemperen har fulgt opp kampen hans. I slutten av mars holdt det ni år gamle barnebarnet hans en tale der hun gjentok bestefarens ord om å ha en drøm. Yolanda Renee King sa hun drømmer om en verden uten våpen.

I dag er fødselsdagen til Martin Luther King, den 15. januar, offisiell høytidsdag i USA. I forbindelse med markeringen av at det er 50 år siden han døde, blir det arrangert konferanser, demonstrasjoner og minnesamlinger over hele USA.