NRK Meny
Normal

– Mange har mistet troen på Dilma

RIO DE JANEIRO (NRK): Det er stor frustrasjon over Brasils økonomi i forkant av høstens presidentvalg, også blant det norske næringslivet i landet.

Brazil Election Marina Silva, Dilma Rousseff

Økonomi er et av mest sentrale temaene for de brasilianske velgerne. Også for de rundt 150 norske bedriftene som opererer i Brasil, vil det spille en stor rolle om det er Marina Silva (PSB) (t.v.) eller Dilma Rousseff (PT) (t.h) som vinner valget.

Foto: Nelson Antoine / Ap

– Hva er problemet med Dilma Rousseff i dag? I 2010 hadde næringslivet forventninger om Rousseff var en teknokrat som var opptatt av å få landet til å vokse. Hun virket pragmatisk. Jeg var optimistisk, hun var en litt Gro Harlem Brundtland-aktig type, opptatt av å få levert varene.

Kjetil Solbrække er tidligere sjef for Hydro og Statoil i Brasil, og er i dag leder for forskningsstiftelsen SINTEF i Brasil.

Han har jobbet i landet siden 2006, og har et godt innblikk i hva som beveger seg i det norske næringslivet i Brasil.

Hans oppfatning er at bedriftene, både de norske og brasilianske, ønsker en ny president for å få stablet en ny økonomisk politikk på beina.

– Mitt inntrykk er at mange har mistet troen på at Dilma kan klare å få landet på økonomisk plass igjen. Det har ikke fungert de fire siste årene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjetil Solbrække foran svømmebasseng i Laranjeiras i Rio de Janeiro

Økonomisk vekst må til for å bedre levestandarden til den jevne brasilianer. Mange har mistet troen på at president Dilma Rousseff kan klare å snu den nedadgående økonomien, mener Kjetil Solbrække, tidligere sjef for Hydro og Statoil i Brasil, og nå sjef for SINTEF.

Foto: Cathrine Elnan/NRK.no

En økonomi i resesjon

BRAZIL-ELECTION-CAMPAIGN-ROUSSEFF-LULA DA SILVA

Tidligere president Lula har vært en viktig støttespiller for sittende Dilma Rousseff under valgkampen. Framtidsutsiktene så langt lysere ut da Lula ga stafettpinnen videre til Rousseff i 2010.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

For fire år siden var den økonomiske veksten til Brasil på 7,5 prosent og landet hadde nylig gjort verdens største offshore oljefunn utenfor kysten. Millioner av mennesker var blitt løftet ut av fattigdom og fremtiden så lys ut for brasilianerne – med både fotball-VM og sommer-OL i vente.

Brasil ble sett på som et attraktivt land for investeringer, på lik linje med de andre BRIC-landene Russland, India og Kina.

Den folkekjære presidenten Luiz Inacio «Lula» da Silva hadde håndplukket Dilma Rousseff som sin etterfølger, og høsten 2010 gikk det som Lula ønsket: Dilma Rousseff ble Brasils første kvinnelige president.

Men i Rousseffs presidentperiode snudde vinden.

Fire år etter forrige valg sliter Latin-Amerikas største land med en galopperende inflasjon, en synkende produktivitet og en økonomi i resesjon. Den økonomiske veksten i 2014 er ventet å bli knappe 0,3 prosent.

Horisonten er ikke like skyfri som den var i 2010, og landets økonomi er ventet å bli et av de utslagsgivende temaene for velgerne på valgdagen 5. oktober.

På toppen av pyramiden

Bekymringene har nådd opp til 31. etasje i Rio de Janeiros høyeste bygning. Ikke langt unna den mindre glamorøse Botafogo-stranden, ligger Rio Sul, den brutalistiske bygningen som huser et kjøpesenter i bunnen og kontorer i toppen.

Fra 31. etasje har lederen for DNB i Brasil, Arne-Christian Haukeland, utsikt over den frodige fjelltoppen Babylon, som ligger imellom Botafogo og stranden Copacabana.

– En viktig faktor til at økonomien i Brasil ikke vokser, er at det er altfor stor uforutsigbarhet med den sittende regjeringen, forklarer Arne-Christian Haukeland.

Norge er ingen lilleputt i Brasil. Vi er den syvende største investoren i Brasil. Siden år 2000 har norske selskaper investert nærmere 40 milliarder dollar i landet.

Sammen med tre andre ansatte jobber siviløkonomen Haukeland med å gi råd og løsninger for norske bedrifter som ønsker å starte opp eller gjøre forretninger i Brasil. I Rio de Janeiro har DNBs kontor «et betydelig antall klienter», uten at de kan spesifisere nøyaktig hvor mange.

– Vi snakker med både norske og globale selskap, så vi har et ganske godt inntrykk av stemningen hos næringslivet. Det vi hører og ser, er at mange sliter med forutsigbarheten, forklarer Haukeland.

Da finanskrisen slo inn i 2008, dukket det også opp utfordringer i Brasil. Svaret til myndighetene var å sette i gang tiltak for å få opp tempoet i økonomien, blant annet ble skattene ble redusert, utviklingsbanken ga lån til en lavere rente slik at bedriftene lettere kunne ta opp lån for å investere. Det hjalp en liten stund, men så stoppet effekten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Arne-Christian Haukeland bak en skrivepult på kontoret i Rio de Janeiro

Med en sterkere økonomi vil Brasil få en bedre distribusjon av inntekter, noe som gagner hele landet, ikke bare næringslivet, mener leder for DNB i Brasil, Arne-Christian Haukeland.

Foto: Cathrine Elnan/NRK.no

Skatteletter som sluttet å virke

Arne-Christian Haukeland i DNB illustrer med et eksempel:

– Da jeg skulle kjøpe bil her i Brasil, var det innført skattereduksjon fram til 31. desember 2011. Så vi skyndet oss selvfølgelig med å kjøpe bil før denne datoen, forklarer han.

Men tre dager før fristen 31. desember 2011, kom beskjeden om at denne skatteletten også ville holde fram i 2012.

– De som hadde tenkt å kjøpe bil, ville selvfølgelig ha gjort det første året. Hvor mye effekt ser man det neste året? Svært lite. Dette er et eksempel på at myndighetene fortsetter med tiltak som ikke virker.

Senere kom nok en kontrabeskjed: skatteletten vil fortsette enda en periode. Og helt fram til dags dato, er det fremdeles skattereduksjoner på kjøp av nye biler.
Men veksten i bilsalget har stoppet opp, det motsatte har skjedd: Produksjonen faller, det samme gjør antall bilkjøp.

– Det er mange som venter med investeringer, fordi de er usikre på om reglene og reguleringene vil bli endret innen kort tid. Dette er marerittet til enhver økonomi: når investorene sitter på gjerdet, sier Haukeland.

Også Kjetil Solbrække, administrerende direktør i SINTEF, mener regjeringens stadige endringer og reguleringer skaper frustrasjon blant de norske selskapene i Brasil.

– Regjeringens politikk har slått dårlig ut for næringslivet i Brasil. Veksten har stanset opp og mange opplever at byråkratiet er økende og stadig mer uforutsigbart. Det er et stort marked her, det er mange som ønsker å satse, men politikerne har en innbitt tro på at man kan regulere seg bort fra problemene. Dette får store konsekvenser for det næringslivet her, og det er også stor frustrasjon i brasiliansk næringsliv.

En av de viktigste norske næringene i Brasil er olje og gass. Statoil har 300 ansatte i Brasil, 260 av disse er lokalt ansatte.

– Vi er avhengige av forutsigbare rammebetingelser. De siste årene har det vært diskutert innføring av en skattereform for industrien. Denne reformen vil være viktig fordi dagens skattesystem er komplekst. En reform vil bidra til økt transparens, mindre byråkrati og mer forutsigbarhet, sier Knut Rostad, informasjonssjef i Statoil, som ikke ønsker å kommentere hvilken presidentkandidat som vil stå for de beste vilkårene for oljeselskapet.

Går altfor dårlig

Inflasjon, korrupsjon, ineffektivitet og manglende konkurranseevne er beskrivelsene som går igjen når man skal liste opp noen av problemene i Brasil.

– Noe må gjøres med utfordringene. Uansett hvem som vinner valget, så må man få økonomien i gang igjen, sier Haukeland.

– 0,5 prosent økonomisk vekst er altfor dårlig for en utviklingsøkonomi. Du skaper ikke nok arbeidsplasser.

Som økonom på toppen av 164 meter høye Rio Sul har han et fugleperspektiv, ikke bare over den brasilianske økonomien, men over det beveger seg i bunnen av bygningen.

De fire første etasjene er et handlesenter, fylt av store og små butikker, og på en fredagsformiddag i september beveger middelklassebrassene seg fra butikk til butikk.

Men nye tall viser at brasilianerne legger igjen mindre penger i butikkene. Varehandelen sank 1, 1 % i juli, det største fallet siden oktober 2008, ifølge Pesquisa Mensal de Comércio (PMC). Og julehandelen er forventet å bli svakere enn på lenge.

Er brasilianerne veldig bekymret? Ikke ennå, ifølge Carlos Melo, økonom ved forskningssenteret Insper.

– Fordi arbeidsledigheten er så lav, har ikke den økonomiske nedgangen fått store konsekvenser for brasilianerne. Men forventningene til framtiden er lavere enn de var for noen år siden.

Leder for DNB i Brasil, Arne-Christian Haukeland, tror den jevne brasilianer vil få merke nedgangen dersom det ikke tas grep.

– Hvor lenge vil den lave arbeidsledigheten vare? Konsekvensen av lav vekst, er manglende investeringer og deretter oppsigelser i det private næringslivet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Brazil Elections Marina Silva

Marina Silva og hennes rådgivere vil gjøre den brasilianske sentralbanken mer selvstendig og stramme til de offentlige budsjettene for å få bukt med den galopperende inflasjonen i Brasil.

Foto: Silvia Izquierdo / Ap

Hvem egner seg best?

Så hvem er den beste kandidaten for å få Brasils økonomi på rett kjøl igjen – sittende Dilma Rousseff (PT), den uventede utfordreren Marina Silva (PSB) eller den mest liberale Aécio Neves (PSDB).

– Aécio Neves er kandidaten som appellerer mest til næringslivet, han har hatt fokus på økonomisk vekst, sier Kjetil Solbrække.

Men etter at Marina Silva kom inn som presidentkandidat etter Eduardo Campos’ tragiske død, er det lite sannsynlig at den 64 år gamle økonomen Neves vil bli landets nye president. Av de tre kandidatene, ligger han dårligst an og det ser isteden ut til å bli et svært jevnt løp mellom miljøverneren Marina Silva og nåværende president Dilma Rousseff.

56-årige Marina Silva har ingen lang erfaring med økonomisk politikk, men rådgiverne hennes har lovet enn mer næringslivsvennlig politikk enn den sittende regjeringen har gjennomført de siste fire årene.

– Marina Silva synes å ha gode rådgivere, noen av de samme som tidligere president Cardoso brukte. De jeg har snakket med mener også det er en god mulighet for at hun lytter mer til rådgiverne sine enn det mange mener at Dilma gjør. På bakgrunn av dette, kan man forvente seg en bedring i den økonomiske politikken, sier Kjetil Solbrække.

Avskriver ikke Dilma

Aecio Neves

Aécio Neves (PSDB) var president Dilma Rousseffs største konkurrent til Marina Silva entret valgkampen som presidentkandidat for det brasilianske sosialistpartiet PSB.

Foto: PAULO WHITAKER / Reuters

I løpet av valgkampen har Dilma Rousseff signalisert at det vil komme endringer i den eventuelle andre presidentperioden. Flere medier har spekulert på at finansminister Guido Mantega må forlate sin post på grunn av den mislykkede økonomiske politikken.

Solbrække vil ikke avskrive Dilma Rousseff helt, heller.

– I en eventuell ny presidentperiode vil hun kunne få mer makt, og har sjansen til å ta nye grep. Hvis hun virkelig ønsker å fremme økonomisk vekst i Brasil er det mye hun kan gripe tak i. Det blir for dramatisk å si at det vil bli fire mørke år med Dilma som president. Vi må vente og se hva hun faktisk komme til å gjøre dersom hun for forlenget sitt mandat.

Uansett hvem som vinner valget, så må det forandringer til, mener Arne-Christian Haukeland i DNB.

– Gjennom valgkampen har Dilma Rousseff fått et viktig signal fra befolkningen: Noe må skje. Den neste presidenten må bringe hele landet framover, sørge for mer forutsigbarhet og økt vekst, enten det blir Dilma Rousseff, Marina Silva eller Aécio Neves.

Innovasjon Norge hjelper norske bedrifter med å etablere seg i Brasil, og har kontor i Rio de Janeiro. NRK.no spurte også dem om hvordan valgresultatetet vil slå ut for det norske næringslivet i Brasil, men Innovasjon Norge ønsker ikke å ha noen mening om dette.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt