Hopp til innhold

– Kjekt å kunne minnes de som falt i Libanon

LIBANON/OSLO (NRK): FN-oppdraget i Libanon var det største Norge har hatt de siste 60 år. Mange fikk livene sine preget av tiden i krigssonen. 21 kom aldri tilbake, de ble drept i tjeneste.

Tilbake i misjonsområdet

TILBAKE I MISJONSOMRÅDET: FN-veteraner er på besøk i Libanon. Minnene er mange om de som falt.

Foto: kristin Solberg / NRK

Ulf Larsen var geværlagsfører i den norske bataljonen fra 1989 til 1990. Han forteller om en dramatisk start på oppholdet i Libanon.

Ulf Larsen

MISTET EN SOLDAT: Ulf Larsen synes det er kjekt å reise tilbake for å minnes de som døde i FN-tjeneste i Libanon.

Foto: Kristin Solberg / NRK

– Jeg var på en patrulje der vi ble stengt inne i en dal og angrepet av Hizbollah. Det var en svært dramatisk kamp der vi ble angrepet av pansra våpen og maskingevær. Vi sloss godt, men det gjorde også de som tok oss, og det førte til at en av mine soldater falt og døde på stedet, forteller Larsen.

– Så det er kjekt å være tilbake for å minnes de som ikke kom tilbake i live, forteller han til NRK.

Det største internasjonale bidraget de siste 60 år

UNIFIL er det største bidraget Norge har hatt i internasjonale operasjoner de siste 60 år, med over 22 000 nordmenn som tjenestegjorde i perioden 1978–1998. Mange fikk livene sine preget av tiden i krigssonen. 21 kom aldri tilbake, de ble drept i tjeneste.

I år markeres det at det er 40 år siden UNIFIL-oppdraget i Libanon startet. Sammen med 31 andre UNIFIL-veteraner er Kristin Lund tilbake i Libanon, for å besøke sine tidligere tjenestesteder og å legge ned kranser ved minnestedene.

Generalmajor Kristin Lund

NORGES FØRSTE KVINNELIGE GENERAL: Generalmajor Kristin Lund startet sin karriere under UNIFIL-oppdrag i Libanon. Nå er hun tilbake sammen med andre veteraner for å markere at det er 40 år siden UNIFIL-oppdraget i Libanon startet.

Foto: Kristin Solberg / NRK

– Jeg var stasjonert i Libanon i 1986 som transportoffiser. Det var min første internasjonale stasjonering. Alt var annerledes enn det jeg var vant til. Mat, kultur, topografi, varmen - alt var så annerledes at jeg syntes det var fantastisk. Det å jobbe med mange forskjellige nasjoner og kulturer gjorde at man fikk bedret engelsken og fikk bedre kulturforståelse. Og man så viktigheten av å bidra i det store samfunnet.

– Det var fantastisk spennende og ga øyeblikkelig mersmak, så man kan trygt si at det la grunnlaget for den jobben jeg har i dag. I dag er jeg sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten. Det er vi som overvåker alle de våpenhvileavtalene som finnes her i Midtøsten mellom de fem landene.

UNIFIL i dag

UNIFIL 2018: Slik ser UNIFIL styrken ut i dag.

Foto: Kristin Solberg / NRK

En krigssone

Sør-Libanon var en krigssone i 1984. To år tidligere hadde Israel invadert landet for andre gang på bare fire år. Etter å ha beleiret hovedstaden Beirut i over to måneder, tvang den israelske hæren til slutt den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO ut av Libanon. Det var en seier for den israelske forsvarsministeren Ariel Sharon, som ble kvitt et viktig uroelement nær Israels grense.

Men Israel fikk raskt en ny og sterk fiende å forholde seg til. Den libanesiske motstandsbevegelsen ble etter hvert en maktfaktor i Sør-Libanon, og utførte stadige angrep mot israelske soldater.

Mellom de stridende stod til enhver tid 600 norske FN-soldater.

– Jeg syntes vi gjorde en veldig god jobb den gangen, men hadde aldri trodd at UNIFIL skulle eksistere den dag i dag. Det er litt trist å tenke på at UNIFIL må være her etter 40 år, sier Lund til NRK.

SISTE NYTT

Siste nytt