– Det finnes knapt en kinesisk familie i storbyene som ikke har ett familiemedlem som er inne på børsen i større eller mindre grad, sier Kina-ekspert og direktør for eksterne relasjoner i DNV GL Asia, Henning Kristoffersen, til NRK.
Det dramatiske børsfallet, på 30–35 prosent, svir derfor for svært mange kinesere som nå ser sine sparepenger forsvinne.
– All ny sparing i aksjer
Kina har lenge hatt en kultur for at helt vanlige folk gambler på aksjer. Privatpersoner spiser gjerne lunsj mens de sitter foran store offentlige tavler og iakttar aksjekursen.
– Aksjemarkedet har begynt å ligne et kasino, sier Kristoffersen.
Han tror mange av de uprofesjonelle aktørene har vært innforstått med at det er en viss risiko i å handle på aksjemarkedet, og at folk jevnlig diskuterer når de skal trekke seg ut.
Men i løpet av det siste året har myndighetene også offensivt oppfordret folk flest til å satse sparepenger i aksjemarkedet.
– Normalt har vi sett at bankinnskudd og boligkjøp har økt med rundt 10–15 prosent i året. I år har begge deler falt, noe som er et tegn på at all ny sparing har blitt kanalisert inn i aksjemarkedet, sier analytiker Ole André Kjennerud i DNB Markets til NRK.
- Les også:
- Les også:
– Stoler på statskapitalismen
Samtidig som helt vanlige kinesere gambler på aksjer, har de hatt en sterk tro på at de har et sikkerhetsnett.
– Det kjennetegner Kinas økonomi i dag at man både kan tjene stort på børsmarkedet samtidig som man har en viss tillit til statskapitalismen, sier Kristoffersen.
Oppmuntringen fra myndighetene til å investere i aksjemarkedet styrker nemlig forventningen til at Kommunistpartiet vil redde folk ut av en eventuell krise.
– I 2013 så vi at kinesiske husholdninger stod overfor tap på spareprodukter, men da gikk myndighetene inn og dekket tapene for dem, sier Kjennerud, som ikke tror myndighetene vil gjøre det samme nå.
– Bare vekst kan redde Kina
Mange kinesere kan derfor oppleve seg sveket. Ettersom legitimiteten til myndighetene er basert på at husholdningene fortsetter å få høyere inntekter og at folk har jobb, kan folkets tillit til landets ledelse derfor få seg en alvorlig trøkk.
– Hvis inntektsveksten ikke holder seg på 10 prosent men går ned til seks prosent i stedet, hvorfor skal man da være like glad i Kommunistpartiet?, spør Kjennerud, som tror at bare veksten kan redde Kina.
Kristoffersen mener at partiet har forberedt befolkningen på at det blir tøffere tider. Samtidig forventer kineserne at de stadig får bedre liv.
– Det viktigste er den langsiktige tilliten til partiet. Dersom den for alvor svekkes, kan det få uante konsekvenser, sier han.