– Kina er skyld i finanskrisen

Finanskrisen i 2008 truet med å rive verden av hengslene, og gjør det fortsatt gjennom sin forlengelse: Eurokrisen.

• Les: Svakere industriproduksjon i Kina

Lave renter i USA

Men ett lyspunkt var det, vi kunne legge skylden for elendigheten på grådige og uansvarlige bankdirektører i USA. De fikset og trikset med folks boliglån og blandet dem opp med råtten gjeld fra folk som aldri kom til å betale.

• Les: Her vil verdens rikeste bo i 2050

En oppskrift for katastrofe, og den kom. Også fordi amerikanske myndigheter var så sløve med å kontrollere bank- og finansindustrien.

– Nei, det var ikke slik, sier hollandske Heleen Mees.

Gjennom sin doktorgradsforskning fant hun ut at under åtte prosent av alle banklån i USA før finanskrisen var blandet så oppfinnsomt opp med råtten gjeld, så det kunne ikke forklare krisen. Hun lette videre, og fant – Kina.

Mees er forsker ved New York University, men tilbringer mye av tiden i Beijing for å samle data til å få bekreftet sin antakelse. Slik forklarer hun det som skjedde:

– Grunnen til at boligboblene sprakk I USA var fordi de langsiktige rentene forble veldig lave gjennom hele 2000-tallet. Mine studier viser at kinesiske husholdninger, men også kinesiske selskaper sparte penger og investerte dem i amerikanske og europeiske statsobligasjoner, forklarer Mess.

For å forklare det litt enklere vil dette si at: En kinesisk fabrikk lager en vare og selger den i USA, Europa eller i Norge for den saks skyld. Internasjonal handel foregår i dollar, og etter hvert som kineserne fikk solgt en masse varer til Vesten, samlet de seg en solid bunke dollar i overskudd.

Sparte alle pengene

I andre land ville man brukt mye av disse dollarene til å kjøpe en masse forbruksvarer og luksusvarer tilbake. Varer som i sin tur ville bli brukt av landets befolkning.

Men i Kina forbruker folk mindre enn i andre land. Det allmektige kommunistpartiet detaljstyrer både over folks liv og deres økonomi, og store deler av bedriftene er enten statseid eller indirekte kontrollert av staten og partiet.

Siden det kommunistiske Kina ikke er noen velferdsstat, og alle må betale for både skolegang og helsetjenester, er folk nødt til å spare. Disse pengene havner i bankene, som også tyter over av dollar fra bedriftene som selger varer til Vesten. Og det er mye penger vi snakker om her, forteller Heleen Mees:

– Kinesiske selskaper har den fordelen at de kan eksportere sine produkter for i-landspriser, mens de bare behøver å betale u-lands lønninger. Dermed sitter de igjen med enorme fortjenester, sier Mees.

Mye av denne fortjenesten havnet til syvende og sist i Kinas nasjonalbank. I stedet for å bruke pengene til mer import, altså å kjøpe flere varer fra Vesten, kjøpte den kinesiske staten såkalte statsobligasjoner i USA, og noe i Europa.

Dette betyr at Kina låner disse dollarene tilbake til USA, som dermed får gjeld til kineserne.

– Oversvømte USA med dollar

De kinesiske utlånene av dollar tilbake til USA førte til at det var en overflod av penger på det amerikanske markedet, og renten – altså prisen på penger – var derfor lav.

Fra 2005 forsøkte den amerikanske sentralbanken, The Federal Reserve, å kjøle ned økningen i boligprisene ved å heve utlånsrenten på penger fra sentralbanken. Men i motsetning til slik det hadde fungert tidligere, steg ikke den generelle boligrenten, den renten folk måtte betale for huslånene sine.

– Det skyldes den store tilgangen på dollar fra Kina som oversvømte markedet og holdt renten lav uansett hva The Fed gjorde, sier Mees,

Den lave renten gjorde at boligene i USA bare økte og økte i verdi – akkurat som i Norge nå om dagen – noe som så gjorde det mulig å låne enda mer penger på husene. Amerikanerne finansierte sin kjøpefest fram mot 2008 blant annet med å bruke sitt eget hus som en slags minibank, ved å ta ut mer penger som lån ettersom husprisene steg.

Men så sprakk det til slutt. Boligboblen brast, verdien på husene sank og gjelden ble umulig å bære.

Altfor smarte og alt for grådige bankfolk hjalp selvsagt til med å fordype finanskrisen, som førte til at mange mennesker – særlig i USA – mistet hjemmene sine. Og når staten i sin tur måtte redde bankene med store pengeoverføringer har det igjen ført til gjeldsproblemer i mange land – som den pågående eurokrisen.

Ikke meningen

Mange økonomer frykter at også selv store, sterke USA kan få problemer på grunn av den gigantiske statsgjelden. Og svært store deler av USAs gjeld består av penger de skylder til nettopp Kina.

• Les: Lavere økonomisk vekst i Kina

– Å forårsake finanskrisen på denne måten var ikke noe kineserne hadde planlagt, det var ikke noe ondsinnet komplott for å knekke USA og resten av Vesten. understreker Mees, som mener å sette opp nye stengsler for handelen mellom landene ikke er en god løsning.

Det USA nå må konsentrere seg om, er å komme tilbake med nye, gode produkter som andre land, og særlig Kina, vil kjøpe. For det nytter ikke å forbruke seg ut av krisen – her må det nytenking og nyutvikling til i USA.

– De bør vite og ha lært at innovasjon er veien å gå fremover. De må lage nye produkter som verden vil ha. De kan gjøre det, og de har tidligere vist at de kan gjøre det, men tiden der å produsere forbruksvarer løser alt er nok over, sier Mees.