Sønnen sprengte buss i Jerusalem: – Jeg må respektere min sønns valg

– Jeg mistet ham. Jeg mistet sønnen min da angrepet skjedde, forteller Mohammed Abu Srour til NRK.

Vi møter ham i flyktningleiren Aida under en grønn netting som skal skygge for solen. Her tar han og familien imot kondolanser.

Sønnen døde selv av skadende han pådro seg da bomben eksploderte. Han satte seg bakerst i bussen med bomben sin.

Faren forteller at han ikke visste noe om sønnens planer, ikke engang at han var medlem av Hamas.

– Jeg hadde ikke en prosent idé om at han ville gjøre dette. Han levde hjemme. Han var en bra gutt. Det er okkupasjonen som presser unge menn til å gjøre slike ting, sier han.

Første bussbombe på over 10 år

Abdel Hamid Abu Srour utførte den første bussbombingen i Jerusalem på over 10 år. Hamas har ikke direkte sagt at de står bak bombingen, men anerkjent hendelsen.

Det var også langt mindre enn hva Hamas gjennomførte under den andre intifadaen. Men den skapte en stor brann som såret 20 israelere, inkludert 15 år gamle Eden Dadon som ble alvorlig såret.

Hun skulle på bytur med moren.

– Hun ropte: «Mor! Det brenner. Det gjør så vondt! Ring en sykebil Jeg trenger vann», fortalte Rachel Dadon til NRK og israelsk presse tidligere denne uka.

Det var først forvirring rundt årsaken til eksplosjonen. I timene etter ble det fortsatt spekulert i om det var en ulykke. Det var også det Mohammad Abu Srour fortsatt trodde da israelsk politi kontaktet ham.

• Les også: Hørte datteren skrike av smerte

Israelsk politi ringte

– De ba meg komme til kontrollpost 300. Jeg dro dit. De spurte meg om angrepet. Jeg seg jeg ikke visste noe om det. Jeg hadde hørt om tekniske problemer med bussen. Jeg sa OK. Jeg har en sønn som er borte. Jeg har allerede varslet palestinsk politi om dette.

Han trodde først sønnen var arrestert og kontaktet palestinsk politi tirsdag.

De sjekket først i Betlehem, og så i andre palestinske byer før de tok kontakt med sikkerhetspolitiet som har ansvaret for kontakt med israelsk politi.

Klarte ikke å identifisere sønnen.

Han nektet først å bli med israelerne til sykehuset for å identifisere ham. Han orket ikke tanken på å se sønnen i en sånn forfatning.

Sønnen overlevde eksplosjonen, men ble alvorlig såret og døde senere av skadene.

– Jeg kjente ham ikke igjen. De sa: Hvordan kan du ikke kjenne igjen din egen sønn. Jeg sa at under normale forhold ville jeg gjort det, men ikke nå.

Men de tok også blodprøve av ham og det var antakelig det som identifiserte sønnen.

Bombingen skjedde like før den jødiske høytiden pesach, den største jødiske høytiden til minne om da Moses førte israelittene ut av faraoens Egypt. Israelske myndigheter sier de har øket sikkerheten for å hindre flere angrep.

Unge menn feiret handlingen.

I seks måneder har stort sett unge palestinere gjennomført soloangrep med kniv, skytevåpen eller biler, oftest mot israelsk soldater men også mot sivile som denne uka. Fram til ukas angrep, var det en nedgang i antall angrep, noe statsminister Benjamin Netanyahu tok til inntekt for sin politikk.

Men i flyktningleiren Aida, hvor folk som ble fordrevet i 1948 nå har bodde i over et halvt århundre, var det bilder på sosiale medier av unge menn som feiret handlingen til Abdel Hamid Abu Srour.

Hans far ser verken glad eller trist ut, bare sliten.

– Er du stolt av hva sønnen din gjorde?

– Hans reise var til Gud. Det var 100 prosent hans valg. Ingen presset han. Og jeg må respektere min sønns valg, hans personlighet og alt han gjorde, svarer han.