– Jeg er sikker på at det blir en katastrofe

– Er det mulig å få kjøpt et bærenett?

John Ekman titter spørrende inn i det som ligner et butikklokale, med store vinduer ut mot Torggatan i Göteborg. 22-åringen ser fornøyd på den ferske logoen som pryder vinduet.

– Det er så kult! utbryter han idet kasserer Veronica Öjeskär kommer ned trappen fra kontoret for å ønske ham velkommen.

Selv synes hun det er helt fantastisk at en 22-åring har funnet veien til dem.

– Vil du ha grått eller svart? svarer Veronica Öjeskär begeistret, og viser vei bort til hyllene.

Nytt parti fosser frem

John Ekman forteller at han studerer industriell økonomi ved Chalmers tekniske høyskole på den andre siden av elven. Nå er han opprømt fordi det har dukket opp et nytt parti i byen, og vil spre det glade budskap til alle venner og kjente på strandturer i sommer.

– Det føles så kult med en ny kraft, en opposisjon som vil skape forandring, sier han til NRK som er på besøk hos Demokraterna når han kommer inn.

I rekordfart har den politiske nykommeren Demokraterna blitt Göteborgs nest største parti.

– Det som først gjorde meg oppmerksom på Demokraterna var Västlänken, et helt meningsløst og utdatert prosjekt som vil forandre sentrum til en byggeplass i flere år, sier John Ekman til NRK.

Han er ikke alene.

Arbeiderpartiets høyborg

Historisk har Göteborg vært havnebyen der industriens suksess med blant annet Volvo, SKF og verftene også var arbeidernes suksess, med en sterk og stolt arbeiderbevegelse som satte sin lit til Arbeiderpartiets svenske søsterparti, Socialdemokraterna.

Göteborg ble med det Socialdemokraternas høyborg, og de siste 25 årene har de igjen sittet uavbrutt med makten i byen. Men nå ligger det an til mageplask for regjeringspartiet nasjonalt, og Göteborg er intet unntak.

• Les: Krisetall for Sveriges statsminister
• Les: Sveriges statsminister mener de har tatt imot for mange flyktninger

Socialdemokraterna har knappe 14,7 prosent lokalt, mens nykommeren Demokraterna puster Moderaterna i nakken med sine 18,3 prosent, skal man tro Göteborgs-Postens siste meningsmåling.

Hva er det som skjer?

Innvandring og migrasjon har preget den svenske valgkampen så langt, men i Göteborg har ett spørsmål snudd opp ned på det lokale politiske landskapet: Västlänken.

• Les: Fordel Sverigedemokraterna

Årsaken er at det ble politisk enighet i byen om å gi grønt lys til den omdiskuterte Västlänken etter flere tiår med intens debatt, til tross for at majoriteten av befolkningen ikke ønsker den.

• Se: Lørdagsrevyen om Västlänken

Hva er Västlänken?

Västlänken er en jernbaneforbindelse som skal bygges under sentrum av Göteborg i håp om å skape bedre fremkommelighet. Prosjektet har en prislapp på 20 milliarder svenske kroner og skal stå ferdig i 2026.

Strekningen skal bli åtte kilometer lang og ha tre stopp: Sentralstasjonen, Korsvägen og Hagakyrkan.

Stasjonen Hagakyrkan vil dukke opp midt i den sentrale, gamle bydelen Haga, en velkjent destinasjon for mange norske turister. Hva synes så de som bor og jobber i Haga om å få en ny stasjon?

Frykter byggekaos

Solen speiler seg i vinduene på de gamle trehusene som ligger langs den brosteinsbelagte gågaten Haga Nygata der folk spiser økologisk brød og nyter en kaffe latte til frokost på søte små kafeer.

Ved et bord sitter to venninner i engasjert samtale. Vi drister oss bort med mikrofonen for å spørre hva de snakker om.

– Vi sitter her og prater om Västlänken, for det prater vi om nesten hver dag, sier Anna Westerstähl og ler.

Samtalen med venninnen Gun Inger Göthede er lystig og praten går lett, men latteren er preget av ironi.

Flytter, før det er for sent

Når sant skal sies virker Anna Westerstähl trist, og forklaringen byr hun på raskt.

– Jeg elsker Haga og har bodd her i over 20 år, men nå skal vi flytte.

Hun titter kjærlig opp på leiligheten i 3. etasje i Haga Nygata. På et tidspunkt vil nok de tre trappene bli for tunge å klatre når alderen innhenter henne, trøster hun seg med. Men det er tanken på å skulle bo midt i et byggeprosjekt de neste åtte til ti årene, et prosjekt som hun attpåtil ikke tror på, som har ført til beslutningen.

– Jeg er sikker på at det blir en katastrofe, sier hun.

– Men det ser jo veldig fint ut, er det ingen positive sider ved Västlänken?

– Jo, det er det antagelig, men de har jeg litt vanskelig for å se, sier Anna og smiler tappert.

Etterlyser politikere som satser på solidaritet

Västlänken utfordrer en allerede tynnslitt tillit til politikere lokalt hos Anna, men vil ikke avgjøre valget for henne til høsten.

– Det blir de tradisjonelle verdiene som blir viktigst for meg. Solidaritet, sier Anna.

Litt lenger ned i gågaten er Carl-Henric Malmgren i ferd med å sette varene ut foran antikvitetsbutikken Fäfängans Antik. Han nikker bekreftende når vi spør om Västlänken også opptar ham, men mener prosjektet nå må fullføres.

– Så du ønsker Västlänken velkommen?

Carl-Henric Malmgren slår ut i latter og utdyper:

– Om noen år kommer jeg til å gjøre det, men jeg tror det vil bli tøft i Haga og for butikkene her under den lange byggeperioden.

Ber om ærlige politikere

Västlänken vil ikke avgjøre valget for ham, men et ærlig og oppriktig svar fra en politiker kan være nok til å vinne Carl-Henric Malmgrens tillit til høsten.

– Kulturspørsmål er de viktigste for meg og der får man jo aldri noen svar, men for første gang er jeg helt blank før et valg. Jeg aner ikke hvordan jeg skal stemme. Denne mistilliten til politikere som mange brune og mørkeblå krefter vinner frem med handler jo om at man ikke får svar, sier Carl-Henric Malmgren.

• Les: – Det svenske demokratiet er truet

Lennart Björngard legger merke til at NRK er på besøk i Haga.

Han er dypt engasjert i kampen mot Västlänken, og inviterer spontant inn i leiligheten i Husargatan hvor han har bodd de siste 30 årene for å vise oss hva som står på spill.

Han er redd de gamle bygningene vil få setningsskader, og at turistene vil bli lei kaoset under byggeperioden og forsvinne.

Västlänken blir det viktigste spørsmålet for ham lokalt under valget til høsten.

– Demokraterna er blitt et veldig stort parti her og de er faktisk et alternativ for meg, sier Lennart Björngard.

Nasjonalt er det innvandring som opptar ham mest før valget.

– Jeg kommer ikke til å stemme på dem som sitter med makten i dag, såpass kan jeg si, røper han.

Det politiske spillet

Frustrasjonen blir ikke mindre under FolkØl på Hard Rock Cafe i byen samme kveld, der nettopp Västlänken er tema.

Kveldens foredragsholder Henrik Munch har forlatt Miljöpartiet de gröna for å satse alt på Demokraterna. Med avhoppere og utstøtte fra partier på både venstre- og høyresiden av den politiske aksen opplever partiet stor suksess på grunn av den betente striden.

– Jeg gikk inn i politikken for fem år siden fordi jeg vil at vi skal ta vare på vår planet for fremtidige generasjoner, men oppdaget at det er et større problem hvordan politikken fungerer. Man må ikke la det politiske spillet innad styre, men kunnskap og fakta, sier Henrik Munch til stor applaus.

Ordføreren tar støyten

Et steinkast fra Demokraternas kontorer ligger bygningen de sikter seg mot. Rådhuset. Enn så lenge sitter ordfører Ann-Sofie Hermansson og Socialdemokraterna i maktens korridorer der NRK ønskes velkommen.

– Vi har nok ikke vært tilstrekkelig pedagogiske når det gjelder å forklare hvorfor Västlänken er viktig for det fremtidige Göteborg, sier Ann-Sofie Hermansson til NRK.

Som ordfører i Göteborg er hun den som har måttet ta kritikken, selv om det til sist var bred politisk enighet om å bygge Västlänken. Som sosialdemokrat ser hun at det koster med stadig flere velgere som faller fra.

Del av et større prosjekt

Västlänken er del av et større prosjekt, forklarer hun, den såkalte vestsvenske pakken som er en storsatsing på jernbane, kollektivtransport og nye veier i Vest-Sverige.

Regjeringen tilbød Göteborg finansiering til å realisere prosjektet dersom de innførte rushtidsavgift og aksepterte Västlänken.

– Skal man styre en by og fortsette å utvikle den så kan man ikke si nei til den typen finansiering og utviklingsmuligheter, sier Ann-Sofie Hermansson.

Feilslått byplanlegging

Forskere innen byplanlegging kjenner argumentasjonen godt, men stiller spørsmål ved om de politiske satsingene innfrir valgløftene og egentlig kommer befolkningen til gode.

– Haga er nettopp et slikt sted som har hatt stor symbolsk betydning for arbeiderbevegelsen og mange andre sosiale bevegelser i Göteborg, men hvor man har sett et markant skille, sier universitetslektor Catharina Thörn ved Göteborgs universitet.

Hun forsker på byplanlegging og har studert hva som skjedde etter krisen på 1980-tallet, da fokus ble rettet mot å skape konkurransedyktige bykjerner som tydelig merkevare.

Målet var å tiltrekke seg en kjøpekraftig middelklasse og turister som ville virke attraktive for internasjonale investorer.

Tanken var å således øke skatteinntektene til byen, og at det ville komme alle til gode, men det forskere ser internasjonalt er at teorien slår sprekker i byer verden rundt.

Fører til økt segregering

– Det man ser er at denne ideen om en «win-win» ikke stemmer. Det er sant at det kommer mer penger, men de fordeles ikke. Konsekvensen av denne politikken er en økende sosial polarisering i byer. Det ser man utrolig godt i Göteborg som har hatt en økt segregering siden 1990-tallet, påpeker Thörn.

Byplanleggingen har med det vært med på å øke forskjellene, med større avstand mellom ulike befolkningsgrupper både fysisk og økonomisk. Det har også ført til større avstand mellom politikere og visse befolkningsgrupper.

De mange problemene det har skapt i store svenske byer tar nå Socialdemokraterna støyten for fordi ulikhetene har økt mens de har sittet med makten.

Vil skrote Västlänken

Ordføreren mener det er urealistisk å skrote Västlänken, men Demokraternas leder Martin Wannholt går til valg på nettopp det – med stor suksess.

NRK møter ham på kaia i Göteborg for å ta fergen over til Chalmers der blant annet Nordens største skyskraper snart skal bygges, med boligpriser som neppe blir for hvermannsen.

Martin Wannholt er begeistret for både skyskraperen og Göteborgs byutvikling, han vil bare ikke ha Västlänken. Han mener saken er blitt et symbol på en politisk ledelse som ikke lenger lytter til befolkningen.

– Den er det siste eksemplet på mangel på styring og ledelse i Göteborg. Det finnes en grense for hvor langt man kan gå og vi har nådd den grensen nå. Nå vil vi ikke bli overkjørt mer, nå vil vi at politikerne gjør jobben sin og lytter til oss borgere, sier Martin Wannholt til NRK.

Forlot Moderaterna

Wannholt gjorde seg upopulær hos sine tidligere partifeller i Høyres svenske søsterparti Moderaterna, og møter også motbør i Göteborg.

Mens NRK intervjuer Martin Wannholt tar en forbipasserende kontakt.

• Se: Reportasjen om Västlänken i Lørdagsrevyen

– Han er veldig uærlig som politiker må jeg si. Han sier ikke konsekvensen av det han sier, han lover alt, han er en populist som Trump og resten, og han tenker ikke på byens beste, sier Mattias Henriksson tydelig opprørt.

Mattias Henriksson mener Demokraternas visjoner for fortsatt vekst ikke holder vann.

Martin Wannholt synes naturlig nok det er en skarp kritikk og oppfordrer Mattias Henriksson til å sette seg grundigere inn i hva partiet står for og hvilke løsninger de byr på.

– Det var ikke noe hyggelig ettersom vi har jobbet veldig hardt med ulike kunnskapsgrupper for å få orden på Göteborgs ulike problemer, sier Martin Wannholt til NRK.

De siste meningsmålingene viser at Demokraterna nå er byens nest største parti. Spørsmålet er om deres løsninger vil føre Göteborg i en ny retning, med eller uten Västlänken.

• Lytt til: Mini-radiodokumentaren om Västlänken