Den irske regjeringen er i ferd med å sikre seg enorme lån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) og har lagt fram en fireårig spareplan.
Tiltakene skal redde de store irske bankene, som sliter med råtne boliglån, og redusere landets budsjettunderskudd.
Men folk flest er lite fornøyd med løsningen regjeringen presenterer. Opptil 50.000 mennesker sluttet seg til lørdagens demonstrasjon, ifølge avisen Irish Times.
- Les også:
- Les også:
Krever rettferdighet
«Irland er ikke til salgs, ikke til IMF», sto det på noen av demonstrantenes plakater.
Spareplanen betyr at minstelønna vil bli redusert, og 25.000 arbeidsplasser i offentlig sektor blir borte.
– Hvorfor skal vi betale for bankene? undrer Esther Hoad (48), som trosset vinterkulda for å protestere.
Det er fagbevegelsen som står bak protestene.
– Vi vil ikke betale for det spekulantene har gjort, vi vil insistere på en mer rettferdig plan, sa presidenten for den irske landsorganisasjonen, Jack O’Connor.
Han mener det er flere generasjoner med vanlige irer som må betale for den vanskelige situasjonen regjeringen og bankene har ført landet opp i.
Les også:
Les også:
Diskuterer lån
Statsminister Brian Cowen har sagt at tiltakene, sammen med et nytt budsjett som skal legges fram 7. desember, er nødvendig for å sikre seg lån som skal være verdt 85 millioner euro (693 millioner kroner).
Forhandlingene om låneavtalen pågikk i Dublin i helgen, og europeiske finansministre skal diskutere avtalen i en telefonkonferanse søndag ettermiddag. Dermed kan det ligge an til at avtalen blir kunngjort før børsene åpner mandag morgen.
Irland har vært under sterkt press for å godta hjelp utenfra, fordi det antas at dette vil hindre at den økonomiske krisen «sprer seg» til andre land i eurosonen.
Les også:
Det største regjeringspartiet, Fianna Fail, må imidlertid betale dyrt for å gitt etter for presset. Denne uken tapte paritet et suppleringsvalg i Donegal. Deres alliansepartner De grønne har dessuten sagt de vil trekke seg fra regjeringen etter at budsjettet er vedtatt, og det ligger dermed an til et nyvalg i første halvår 2011.