Barak seier til avisa at den siste akutte krisa vart unngått då Iran tidlegare i år valde å bruke meir enn ein tredel av det medium opprika uranet sitt til sivile føremål.
– Dette gjer at tidspunktet for ei endeleg avgjerd om eit angrep eller ikkje kunne utsetjast med mellom åtte til ti månader, seier han i intervjuet med .
Tre teoriar
Ehud Barak trur det kan vere tre årsaker til at Iran, i alle fall førebels, har gått bort frå planen om å bruke uranet til å skaffe seg atomvåpen. Det kan vere at truslane om eit israelsk eller amerikansk angrep har fått iranske styresmakter til å stanse aktiviteten.
Det kan også vere, seier Barak, eit diplomatisk utspel for å unngå at striden om det iranske atomprogrammet skulle utløyse ei krise før det amerikanske presidentvalet, for å vinne tid.
Det tredje alternativet kan vere at det er ein måte å fortelje Det internasjonale atomenergibyrået IAEA at Iran er interessert i å oppfylle forpliktingane sine overfor byrået, meiner Barak.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Vil skaffe seg atomvåpen
Ehud Barak har likevel ingen illusjonar om at Iran har tenkt å gi opp atomprogrammet sitt
– Eg trur at Iran framleis er fast bestemt på å skaffe seg atomvåpen, og vi er like fast bestemte på å hindre dei i å få slike våpen. Og alle alternativ for å hindre dette er framleis på bordet, seier Barak til avisa.
Den israelske forsvarsministeren seier også at Israel kan kome til å gå til angrep på Iran på eiga hand.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Har nok uran
Analytikarar trur at Iran alt har nok lågopprika uran til å byggje atomvåpen, dersom uranet blir tilstrekkeleg opprika. Vestlege diplomatkjelder meiner at Iran har installert opprikingssentrifugar ved eit nytt underjordisk anlegg.
Kjeldene meiner dei har nok sentrifugar til å kunne opprike uran slik at det kan brukast militært, dersom landet tek ei avgjerd om at dei vil skaffe seg atomvåpen.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
