– Innsmuglede mobiltelefoner er flyktningenes våpen

– Bilder og video fra leiren har spilt en stor rolle. Da det var opprør på Manus for ett år siden og asylsøkeren Reza Barati ble drept, fantes det ingen bilder. Folk visste ikke hva som foregikk, sier Ian Rintoul til NRK.

• LES OGSÅ: På innsiden av Australias lukkede asylmottak

Det siste året har han og en rekke andre aktivister jobbet målrettet for å smugle kameramobiler ut på stillehavsøyene Manus og Nauru, slik at de internerte flyktningene der kan sende ut bilder og video som viser forholdene de lever under.

– Vi og andre har lyktes med å smugle inn mobiltelefoner. Det er om lag 60 mobiler nå på Manus. Men telefonene er forbudt, og blir beslaglagt når vaktene oppdager dem, sier han.

(Saken fortsetter under mobilopptaket)

I juridisk limbo

Fra et rotete kontor i sentrum av Sydney har Rintoul utrettelig jobbet for båtflyktningenes juridiske rettigheter i Australia.

En kamp som ikke har vært spesielt populær på hjemmebane, i et land der en stor del av velgerne støtter regjeringen i en knallhard politikk overfor båtflyktninger.

– Folk som sendes ut på disse øyene er i et juridisk limbo. Hverken Papua Ny-Guinea eller Nauru har gått med på å gi flyktninger asyl. De har ingen sjanse til opphold i Australia. Så disse flyktningene er i et ingenmannsland rettighetsmessig.

• LES OGSÅ: – Nektes adgang til flyktningleir etter kritisk rapport

Se NRKs reportasje om flyktninger på Nauru:

Abbott: – Vi må stoppe båtene

Australias liberalkonservative statsminister Tony Abbott har gjort det til en kampsak å «stoppe båtene» med flyktninger som kommer over havet. Abbott mener det er mest humant, fordi mange båtflyktninger tidligere druknet på veien til Australia.

– Dette argumentet er bare tull. Hvis Abbott vil hindre folk i å drukne er det mange andre ting han kan gjøre enn å sende mennesker ut på øde øyer. Kystvakten kan holde bedre oppsyn med båtene, eller de kan behandle asylsøknadene allerede i Indonesia, mener Rintoul.

Enorm kostnad

De lukkede mottakene har en enorm kostnad. Bare mottaket på øya Manus i nabolandet Papua Ny-Guinea koster Australia 500 millioner australske dollar (3.5 milliarder kroner) i årlig drift og leie.

– Papua Ny-Guinea er i realiteten en slags kolonistat. Australia betaler dem 500 millioner dollar årlig i bistand, og et like stort beløp for å drive disse leirene.

Rintoul mener Australias behandling av båtflyktninger i dag har klangbunn i landets historie som britisk koloni.

– Ideen om det hvite Australia har alltid hengt over oss. Mens kolonipolitikken er fjernet for lenge siden, er måten vi behandler båtflyktninger på en arv fra samme tankegang. Folkemeningen er svært formet av medienes dekning, som har vært gjennomgående negativ til disse flyktningene.