NRK Meny
Normal

– Innsmuglede mobiltelefoner er flyktningenes våpen

SYDNEY (NRK): Kameramobiler har endret hverdagen for de som kjemper for å bedre forholdene i australske flyktningleirer. – Lekkede bilder og video fra leirene har mye å si, mener lederen for australsk flyktningorganisasjon.

Montasje Nauru og Manus

Mobilbilder som kommer ut fra asylmottakene på Nauru og Manus dokumenterer forholdene asylsøkere til Australia lever under. Til høyre en asylsøker som sultestreiker. De andre bildene viser dagliglivet, der det blir holdt informasjonsmøte oppe til høyre, og en av leirens frisører klipper en av flyktningene nede til venstre.

– Bilder og video fra leiren har spilt en stor rolle. Da det var opprør på Manus for ett år siden og asylsøkeren Reza Barati ble drept, fantes det ingen bilder. Folk visste ikke hva som foregikk, sier Ian Rintoul til NRK.

Det siste året har han og en rekke andre aktivister jobbet målrettet for å smugle kameramobiler ut på stillehavsøyene Manus og Nauru, slik at de internerte flyktningene der kan sende ut bilder og video som viser forholdene de lever under.

– Vi og andre har lyktes med å smugle inn mobiltelefoner. Det er om lag 60 mobiler nå på Manus. Men telefonene er forbudt, og blir beslaglagt når vaktene oppdager dem, sier han.

(Saken fortsetter under mobilopptaket)

Foran hele verdens TV-kameraer ble «Tampa» bordet av au
stralske spesialsoldater i
august 2001, og flyktningene ble overført til marineski
pet HMAS Manoora som fraktet
dem til den avsidesliggende stillehavsøystaten Nauru.
Amiry ble fortalt at han skulle være på øya midlertidig
, til søknaden var behandlet.
Det endte med å ta 3 år.
- Jeg ble til slutt tatt imot av New Zealand som FN-fl
yktning. På skjemaet fylte jeg og
mange av de andre inn 1. juli som fødselsdato. Det er d
atoen jeg fikk beskjed om at jeg
hadde fått flyktningstatus. Den dagen ble den egentlige
starten på mitt liv, sier Amiry til
NRK.
Australske myndigheter har ikke ønsket å besvare NRK
s spørsmål i arbeidet med denne
reportasjen.

Se mobilopptak fra fangeopprør i asylmottaket på øya Manus.

I juridisk limbo

Fra et rotete kontor i sentrum av Sydney har Rintoul utrettelig jobbet for båtflyktningenes juridiske rettigheter i Australia.

Ian Rintoul

Ian Rintoul mener mobilvideoer er gull verdt i arbeidet med å dokumentere det som skjer på Nauru og Manus.

Foto: NRK

En kamp som ikke har vært spesielt populær på hjemmebane, i et land der en stor del av velgerne støtter regjeringen i en knallhard politikk overfor båtflyktninger.

– Folk som sendes ut på disse øyene er i et juridisk limbo. Hverken Papua Ny-Guinea eller Nauru har gått med på å gi flyktninger asyl. De har ingen sjanse til opphold i Australia. Så disse flyktningene er i et ingenmannsland rettighetsmessig.

Se NRKs reportasje om flyktninger på Nauru:

Se NRKs reportasje om forholdene ved australske flyktningmottak i Stillehavet.

Reportasje sendt i Søndagsrevyen 15. mars

Abbott: – Vi må stoppe båtene

Australias liberalkonservative statsminister Tony Abbott har gjort det til en kampsak å «stoppe båtene» med flyktninger som kommer over havet. Abbott mener det er mest humant, fordi mange båtflyktninger tidligere druknet på veien til Australia.

– Dette argumentet er bare tull. Hvis Abbott vil hindre folk i å drukne er det mange andre ting han kan gjøre enn å sende mennesker ut på øde øyer. Kystvakten kan holde bedre oppsyn med båtene, eller de kan behandle asylsøknadene allerede i Indonesia, mener Rintoul.

Inne på asylmottaket på Manus

Et av flere mobilbilder som har kommet ut fra flyktningmottakene.

Foto: HANDOUT / Reuters

Enorm kostnad

De lukkede mottakene har en enorm kostnad. Bare mottaket på øya Manus i nabolandet Papua Ny-Guinea koster Australia 500 millioner australske dollar (3.5 milliarder kroner) i årlig drift og leie.

– Papua Ny-Guinea er i realiteten en slags kolonistat. Australia betaler dem 500 millioner dollar årlig i bistand, og et like stort beløp for å drive disse leirene.

Rintoul mener Australias behandling av båtflyktninger i dag har klangbunn i landets historie som britisk koloni.

– Ideen om det hvite Australia har alltid hengt over oss. Mens kolonipolitikken er fjernet for lenge siden, er måten vi behandler båtflyktninger på en arv fra samme tankegang. Folkemeningen er svært formet av medienes dekning, som har vært gjennomgående negativ til disse flyktningene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt