Det innvandringsfiendtlige og EU-kritiske partiet Sannfinnene denne helga, og fikk til slutt en oppslutning på 19 prosent - fram 15 prosentpoeng fra forrige valg.
Partiet har blant annet gått til valg på sin kritiske holdning til EU, og ikke minst løftet om å nedlegge veto mot et hvert forsøk på å øke Finlands bidrag til krisepakker og lånegarantier for skakkjørte EU-land.
Mandag gjentok partileder Timo Soini at de kommer til å gjøre det vanskelig for Portugal, som nå venter på bistand fra sine EU-naboer for å få nasjonaløkonomien på beina igjen.
Mest til venstre
Statsviter Anders Ravik Jupskås.
Foto: Pressefoto– Valgresultatet er et resultat av flere strømninger som skjer samtidig i Finland. Protesten mot EU og den politiske eliten, har gjort det lett å mobilisere et alternativ til de eksisterende partiene, sier stipendiat Anders Ravik Jupskås ved Institutt for statsvitenskap på Universitet i Oslo.
Jupskås holder for tiden på med en doktorgrad i høyrepopulistiske partier i Skandinavia, og mener Sannfinnene ligger lengst til venstre av sine likesinnede i Norden.
– De har et verdikonservativt fokus og er skeptiske til det multikulturelle, men de snakker også åpent om å øke skattene for de rike, bevare landsbygdene og de er skeptiske til privatisering innenfor velferdssystemet. Det gjør dem , sier Jupskås.
– Så egentlig har det vært en venstredreining i den finske politikken, siden også Sosialdemokratene har gjort et bra valg i år.
Flersaksparti
Selv om Sannfinnene er uttalt innvandringskritiske, har partileder Timo Soini lagt mindre vekt på innvandringspolitikken i denne valgkampen til fordel for EU-skepsisen.
- LES OGSÅ:
Jupskås sier dette er en tendens som også går igjen hos de fleste andre høyrepopulistiske partier i Europa:
– Disse partiene har med årene utviklet seg til å bli flersakspartier. Innvandring er en viktig sak, men i Finland er folk også opprørt over hvordan landet er ført langt inn i EU uten folkeavstemninger og et stigende opprør mot euroen, sier Jupskås som legger til at utviklingen viser at finnene ikke er mer fremmedfiendtlig enn andre.
– De har slitt en del med dette før, men det har endret seg de siste ti årene. Utviklingen for Europa under ett viser jo faktisk at holdningen til innvandrere har blitt mer positiv de siste årene, sier Jupskås.
– Gubbekultur og bygdekonservatisme
Den finske forskeren Laura Parkkinen ved Åbo universitet har som Jupskås også forsket på populistiske partier. Hun mener man ikke kan dra likhetstegn mellom Sannfinnene og rasisme.
– Til tross for at Soini er en underholdende og burlesk figur, skiller han seg fra andre europeiske populister ved at han aldri har kunnet kobles til voldsbruk, sier Parkkinen til Vasabladet.
Parkkinen mener Sannfinnene drømmer seg tilbake til «eventyrlandskulturen», og at partiet har fått framgangen sin takket være bygdekonservatisme og en gubbekultur som gjør opprør mot det moderne samfunnet.
– Dette kan minne litt om det deler av Senterpartiet står for. Landsbygdene i protest mot urbanisering og globalisering, sier Jupskås.
– Ingen trussel for finlandssvensker
Mandag uttrykte Sveriges utenriksminister over valgresultatet i nabolandet på sin Twitter-profil.
– Vi ønsker et Finland som er nordisk og europeisk, twitrer Bildt og utdyper på bloggen sin:
– Fra et svensk utgangspunkt er det grunn til å være urolig. Ikke minst over de framstøtene partiet har gjort mot det svenske minoritetsspråket. Det handler ikke bare om respekt for landets tospråklighet, men også om den viktige døren til resten av Norden, som historisk sett har vært så viktig for Finland.
Jupskås tror ikke at en finsk regjering hvor Sannfinnene medvirker, vil bidra til å kjølne forholdet til svenskene.
– Sannfinnene har understreket overfor finlandssvenskene at de ikke trenger å oppfatte dem som en trussel, og at de skal få bevare sin kultur. Spørsmålet er hva som skjer når det skal dannes regjering. Det er ingenting som tyder på at de vil få med seg noen av de andre på anti-svensk-kampanjen sin, sier Jupskås.
