NRK Meny
Normal

– Ingen har veto når presidenten har gitt ordre

Prosedyrene for hvordan USA skyter opp sine kjernefysiske raketter holdes strengt hemmelig, men ekspertene er enige om at hvis Donald Trump blir president er det han som vil ha «fingeren på atomknappen».

Rakett skytes opp

En interkontinental rakett – uten atomstridshode – skytes opp fra Alaska under en øvelse i 2007.

Foto: AP

Donald Trump

Dersom det blir Donald Trump som avlegger eden som amerikansk president 20. januar neste år, vil han overta ansvaret for USAs kjernefysiske arsenal.

Foto: Evan Vucci / Ap

Utsiktene til at Donald Trump kan bli USAs neste president har ført til mer fokus på spørsmålet om hvem som kontrollerer bruken av kjernefysiske våpen enn noen gang siden den kalde krigens slutt.

– Tenk dere ham i Det ovale kontor under en virkelig krise. En mann som lar seg erte opp med en tweet er ikke en mann vi kan stole på når det gjelder kjernefysiske våpen, sa Hillary Clinton om Trump i sin tale til Demokratenes landsmøte i slutten av juli.

Hun fikk følge av president Obama som kalte Trump uegnet til å være president og i løpet av de siste dagene har både en tidligere CIA-sjef og 50 av republikanernes mest erfarne sikkerhetseksperter advart mot den republikanske presidentkandidaten.

Kritikken reiser spørsmålet om det er noe eller noen som kan stoppe eller bremse presidenten hvis han bestemmer seg for å skyte ut kjernefysiske raketter som kan ødelegge byer eller hele land, skriver New York Times.

Avisen besvarer sitt eget spørsmål med «nei», men legger til at historien viser at det i praksis har vært diskutert måter å stoppe en president på.

Holder prosedyrene hemmelig

Prosedyrene og kommandostrukturen for å skyte ut atomraketter holdes strengt hemmelig.

Ned Price, som er talsmann for Det nasjonale sikkerhetsrådet, vil ikke uttale seg om noen andre i kommandolinjen kan stoppe en ordre fra presidenten.

Det som er helt klart er at presidenten er mannen som gir ordre om eventuell bruk av kjernefysiske våpen.

– Ingen har veto når presidenten har gitt ordre. Det er presidenten og bare presidenten som har autoritet til å gi ordre om bruk av kjernefysiske våpen, sier Franklin C. Millers som har arbeidet med spørsmål knyttet til kjernevåpen i Det hvite hus og forsvarsdepartementet i 31 år.

Ubåt av Ohio-klassen

Ubåt av Ohio-klassen, som «SSBN Nevada», utgjør et av USAs tre «ben» av atomvåpen. Hver ubåt er utstyrt med 24 raketter og hver av rakettene har opptil åtte atombomber.

Foto: US NAVY / Reuters

Kan starte atomkrig

Den amerikanske presidenten kan gi ordre om å bruke atomvåpen i tilfeller der USA ikke selv er under angrep med atomvåpen.

Under den kalde krigen var det Natos politikk at et angrep med konvensjonelle styrker fra Sovjetunionen ville besvares med kjernefysiske våpen.

Siden er det i forskjellige sammenhenger blitt diskutert å bruke atomvåpen mot terrorister.

I ettertid er det blant annet kommet frem at de ble vurdert å bruke atomvåpen mot mål i Afghanistan i etterkant av terrorangrepene mot New York og Washington 11. september 2001.

Tilsvarende 17.000 Hiroshima-bomber

USA har i dag rundt 530 landbaserte interkontinentale raketter av typen Minuteman III.

Krysserrakett slippes fra bombefly

Det tredje «benet» i USAs kjernefysiske arsenal er bombeflyene. Flyene er ikke lenger utstyrt med bomber, men med krysserraketter som på dette bildet fra 2015.

Foto: BEN LISTERMAN / Afp

I tillegg kommer 14 ubåter som er utstyrt med 24 ballistiske raketter hver og bombefly av typene B-2 og B-52 som kan utstyres med bomber eller krysserraketter.

Ifølge et overslag fra Hans M. Kristensen ved Sammenslutningen av amerikanske forskere, disponerer USAs president 925 kjernefysiske stridshoder han kan sende av gårde på kort varsel.

Sprengkraften til bombene tilsvarer 17.000 bomber på størrelse med den som utslettet Hiroshima 6. august 1945 og tok livet av 140.000 mennesker.

Minuteman III skytes opp

USA fortsetter å oppgradere sine kjernefysiske raketter. På bildet skytes en Minuteman III uten stridshode opp under en test på Vandenberg Air Force Base i California 25. januar i år.

Foto: Kyla Gifford / Reuters

Tvil under Nixon

Selv om ekspertene er enige i at det er presidenten – og bare presidenten – som har autoritet til å gi ordre om å bruke atomvåpen, har det vært tilfeller der autoriteten har vært trukket i tvil.

Under Vietnam-krigen i 1969 ga president Richard Nixon ordre til forsvarsminister Melvin R. Laird om at USAs kjernevåpen skulle settes i høy beredskap.

President Richard Nixon

Den siste tiden før Richard Nixon gikk av som president var det mange som stilte spørsmål ved hans mentale helse.

Foto: Charles Harrity / Ap

Grunnen var at Nixon ville skremme russerne til å tro at han kunne være villig til å bruke atomvåpen mot Vietnam, og at de ville føre til at russerne overbeviste nordvietnameserne om gå med på en fredsavtale.

Scott D. Sagan, som er ekspert på kjernevåpen ved Stanford University, skriver i boken «The Limits of Safety» at Laird prøvde å ignorere ordren.

Forsvarsministeren trakk ut tiden ved å gi unnskyldninger om øvelser og klargjøring, men Nixon insisterte og beredskapen ble høynet.

Fem år senere, mot slutten av Watergate-saken som førte til at Nixon måtte trekke seg som president, var mange i Washington bekymret for presidentens mentale helse.

Under presset misbrukte Nixon alkohol og medarbeiderne hans var redd for dømmekraften hans.

Daværende forsvarsminister James R. Schlesinger sendte da ut en ordre om at alle hasteordrer – særlig de som dreide seg om kjernevåpen – skulle videresendes til ham eller utenriksminister Henry Kissinger.

Schlesinger hadde overhodet ikke juridisk dekning for sin ordre, men gitt situasjonen og spørsmålene rundt presidentens helse, var det ingen som reagerte.

Må bestemme seg på kort tid

De fleste eksperter er enige om at den vanskeligste utfordringen for en amerikansk president er at han kan måtte bestemme i løpet av svært kort tid på hva som skal gjøres om han får beskjed om at USA er i ferd med å bli angrepet med atomvåpen.

Russland og Kina har raketter som kan nå mål USA i løpet av en snau halvtime og Nord-Koreas leder Kim Jong-un har gjort det klart at landet arbeider med å skaffe seg tilsvarende raketter.

USA har et høyteknologisk system for å oppdage om raketter blir skutt ut, men det systemet vil selv i beste fall gi presidenten under en halv time på bestemme om han skal svare med atomvåpen.

Sagt på en annen måte; skal hun/han svare på angrepet ved å «trykke på knappen» – som ikke er en knapp, men en serie koder – og dermed utslette menneskeheten?

Video Dagsrevyen 26. januar 1995 - Andøya-raketten

Dagsrevyen 26. januar 1995. Her forteller Boris Jeltsin hvordan han opplevde «Andøya-episoden».

Jeltsin hadde minutter på å bestemme seg

Krisen som fulgte i etterkant av oppskytingen av en forskningsrakett fra Andøya 25. januar 1995 viser hvor kort til en president kan ha på å bestemme seg om man skal bruke kjernefysiske våpen.

Forskningsstasjonen på Andøya hadde varslet russerne om oppskytingen, men på grunn av byråkratisk rot var ikke advarselen kommet frem til det russiske militæret.

Det førte til at da russerne fanget opp raketten på sine radarskjermer, trodde de det var en amerikansk Trident D-5, skutt opp fra en ubåt i Norskehavet.

Rakettens bane, fart og form stemte nemlig helt overens med russernes bilde av hvordan et vestlig atomangrep ville begynne.

Alarmene gikk over hele Russland og kjernefysiske raketter ble klargjort for utskyting.

Russlands daværende president Boris Jeltsin ble vekket og informert om at en mulig rakett var på vei mot landet.

CIA-veteranen Peter Pry har skrevet en bok om krisen, og fortalte i 2012 til NRK at sjefen for den russiske generalstaben, general Kolesnikov, ropte til president Boris Jeltsin at han måtte iverksette et motangrep.

I løpet av bare noen få minutter måtte Jeltsin ta valget om han skulle sende tusenvis av kjernefysiske bomber mot USA, som svar på det man trodde var et angrep.

Jeltsin valgte å vente. Han kunne ikke tro at USA ville starte et atomangrep.

I løpet av få minutter forsto russerne at Andøya-raketten var i ferd med å returnere til jorden, og at raketten ikke var ment mot dem.

Det som kunne blitt en katastrofe, var over i løpet av 20 minutter. Verden hadde overlevd fordi president Jeltsin holdt hodet kaldt.

Utfordringen Jeltsin møtte for 21 år siden, kan når som helst bli virkelighet for USAs president.

Det er den viktigste grunnen til den store rollen «personlighet» spiller i amerikanske valgkamper.

Peter Pry om Andøya-raketten

Se hele intervjuet med CIA-veteranen Peter Pry. Jon Gelius er intervjuer.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt