– Ikke aktuelt å oppheve sanksjonene mot Russland nå

Den norsk-russiske kommisjonen for økonomisk samarbeid møtes i Moskva torsdag, for første gang på snart fire år. Samtidig krangler regjeringen og norsk næringsliv om sanksjonspolitikken som Norge er med på overfor Russland.

– Anledningen vi er her i er spesiell, konstaterte næringsminister Monica Mæland da hun ønsket norsk næringsliv velkommen til mottakelse på den norske ambassaden på Povarskajagaten i sentrum av Moskva onsdag kveld.

Og for næringsministeren var det ikke bare spesielt at hun for første gang besøkte Russland og den russiske hovedstaden.

Dette er det første statsrådsbesøket til Moskva etter at Norge og Vesten brøt de fleste politiske kontakter på høyt nivå på grunn av den russiske annekteringen av den ukrainske Krimhalvøyen og innblandingen i konflikten i Ukraina i 2014.

• Les også: Børge Brende i Russland for første gang på over tre år
• Les også: Lavrov: – Bra dere endelig har tatt til fornuften
• Les også: Solberg: Russland-trøbbel er blitt synlig 

Nå er altså norske politikere forsiktig på vei tilbake til Russland. Fiskeriminister Per Sandberg deltok på en fiskerikonferanse i St. Petersburg i juni 2016 og i slutten av mars møtte utenriksminister Børge Brende sin russiske kollega Sergej Lavrov i Arkhangelsk, i anledning en konferanse om Arktis.

Rett tid å møtes igjen

Men det er neppe tvil om at Monica Mælands besøk i Moskva i forbindelse med at den norsk-russiske økonomiske kommisjonen igjen samles, er det mest synlige tegnet på at forbindelsene mellom de to lanene langsomt er på vei tilbake mot det normale.

– Dette kommisjonsarbeidet er det viktigste møtepunktet mellom norske og russiske myndigheter, og det er svært viktig at vi møtes for å gjennom ulike saker, sier Monica Mæland til NRK

– Men var det tvil i regjeringen om dette kommisjonsmøtet skulle avholdes, etter en pause på fire år?

– Det har vært en pause, og det har vært helt naturlig, men nå er det riktig at vi gjenopptar de politiske forbindelsene, sier Monica Mæland. Og vi har hele tiden hatt et samarbeid på embetsnivå, vi har samarbeidet om fiskeforvaltning, om redning, om miljø og atomsikkerhet. Men det var nå tiden var inne for å møtes på kommisjonsnivå, sier hun.

Sanksjonspolitikken må diskuteres

I en artikkel i tirsdagens Aftenposten stilte styreleder for norsk-russisk handelskammer, Liv Monica Stubholt, spørsmål ved om den sanksjonspolitikken som Norge har fulgt EU i, virker overfor Russland.

I sin tale til de norske næringslivsrepresentantene onsdag kveld gikk næringsminister Monica Mæland hardt ut mot Stubholt, og forsvarte den norske sanksjonspolitikken.

– Det er viktig for oss å være tydelig på sanksjonspolitikken. Vi er et lite land og har en stor og mektig nabo. Da er det viktig - sammen med være venner i EU og USA - å reagere på brudd på folkeretten, sa Mæland.

Men overfor NRK utdyper Stubholt kritikken, og sier at det nå er på tide å diskutere denne saken i full bredde.

– Vi har påpekt at norske myndigheter vedtar sanksjoner, mens næringslivet betaler prisen. Det må være lov å diskutere for å se om sanksjonene virker, sier Liv Monica Stubholt, som ikke vil si om hun mener sanksjonene nå bør oppheves. Det er opp til politikerne å bestemme, sier hun.

– Men dere må jo mene noe om dette når du går såpass hardt ut som du gjør?

– Jeg mener at jeg ikke har gått hardt ut, sier Stubholt. Men det har nesten vært tabu å diskutere sanksjonspolitikken. Dette blir fort et spørsmål om du er for eller mot Russland, noe som kommentaren fra statsråd Monica Mæland er et godt eksempel på, sier hun.

Forholdet Norge - Russland i krise?

Forholdet mellom Norge og Russland har de siste månedene nesten havnet tilbake på det nivået det var under den kalde krigen, ikke minst etter at Russland nektet de to norske stortingspolitikerne Trine Skei Grande og Bård Vegar Solhjell innreise. Dette skjedde fordi de er satt på en «stoppliste», som et svar på at Norge har sluttet seg til en lignende liste som EU har satt opp over russiske politikere og journalister.

• Les også: Norge og Russland – går alt i feil retning?
• Les også: Hva har skjedd med vennskapet til Russland?

Den nye russiske ambassadøren til Norge, Teimuraz Ramisjvili, har også i flere intervjuer gått hardt ut, og anklaget norske myndigheter for å skade forholdet til Russland, blant annet ved å gi tillatelse til at amerikanske marinesoldater permanent får øve på norsk jord, og også vurdere å slutte seg til det amerikanske antirakettforsvaret.

Det er ikke ventet at det 17. møtet i «Den norsk-russiske regjeringskommisjonen for økonomisk, industrielt og forsknings- og teknologisamarbeid» vil resultere i noen vedtak som med det første vil få fart i samarbeidet mellom Norge og Russland igjen.

Den lenge annonserte avtalen om seismikksamarbeid langs grenselinjen i Barentshavet skal etter planen underskrives i forbindelse med møtet mellom Monica Mæland og hennes russiske motpart, naturressurs- og miljøminister Sergej Donskoj på hotell President i Moskva torsdag formiddag.

Men ellers ser nok både Norge og Russland på møtet som en viktig symbolhandling om at det nå er vilje, til et visst nivå, for å få det økonomiske samarbeidet i gang igjen.

Norge eksporterte i 2013 fisk for rundt 6,5 milliarder kroner til Russland. Denne eksporten er stoppet helt opp. Tallene for samhandel mellom Norge og Russland for februar 2017 viser at Norge eksporterte varer for beskjedne 140 millioner kroner.

Samarbeid om olje og gass

En del norske bedrifter, som Statoil og Aker Solution, fortsetter sitt samarbeid med russisk olje- og gassindustri, til tross for at noen av sanksjonene legger begrensninger på hvor langt dette kan gå. Men ellers er kontakten mellom norsk og russisk næringsliv på det laveste på svært lang tid.

Det har heller ikke gjort det lettere at russiske myndigheter har nektet en av de norske investorene med størst suksess, lederen for Ølen betong, Atle Berge, innreise etter svært tvilsomme anklager om spionasje.

Samtidig er det ingen ting av ytre årsaker som er forandret. Konflikten i Donbass øst i Ukraina fortsetter og Russland har festet grepet om Krimhalvøyen. Få tror også at den nye amerikanske administrasjonen i Washington under president Donald Trump vil føre til snarlige endringer i den spente internasjonale situasjonen.