Valgene som kan forandre EU: – Hellas kan trekke seg fra euroen

– Valgene i Hellas og Frankrike, men også den nederlandske regjeringens fall i forrige uke, viser at europeerne ikke liker den politikken som Tysklands Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy har møtt eurokrisen med, sier Europa-forsker og generalsekretær ved Den Norske Atlanterhavskomite, Kate Hansen Bundt til NRK.no

• Les: Koalisjonsregjeringen mister flertallet i Hellas
• Les: Her er Frankrikes nye president

Økt proteksjonisme og nasjonalisme

Børsene rundt om i verden svarte umiddelbart på gårsdagens valg med røde tall, og euroen falt i verdi.

Så med valgene friskt i minnet, utkrystalliserer det seg noen tydelige tegn i tiden, mener Bundt.

– Valgene viser at innstrammings- og kuttpolitikken har etterlatt en felles europeiske klangbunn for økt proteksjonisme og nasjonalisme. Folk er rett og slett redd for å bli de store taperne i en globalisert verden. Mange ser ikke lenger på EU og det europeiske fellesskapet som en del av løsningen, men som en del av problemet, sier hun.

– Konsekvensene av EUs nåværende økonomiske politikk, med fokus på budsjettdisiplin og få vekstmotiverende tiltak, kan føre til en videre undergraving av det politiske systemet i flere EU-land og til generell svekket tillit til EU.

EU-systemet kan dermed ikke bare oppfordre til en videreføring av dagens økonomiske politikk, som fører til en kraftig vekst av protestpartier i flere EU-land, og særlig i Sør-Europa, sier Frankrike-ekspert og doktor i moderne fransk historie, Franck Orban

– Hellas ut av euroen

I Hellas er situasjonen mest dramatisk og omveltningene størst. Der ble de to store partiene PASOK og Nytt Demokrati parkert, mens småpartiene med klare antikutt-paroler fosset frem og fikk hele 60 prosent av de greske stemmene.

– Etter valgresultatet i Hellas hvor de seriøse partiene tapte stort, kan man ikke utelukke at landet vil gå ut av eurosamarbeidet. Det er rett og slett ikke legitimitet i befolkningen for et euromedlemskap som krever så store ofre, mener Hansen Bundt.

– Om dette igjen stiller spørsmål ved hele EUs legitimitet, er vanskelig å si. Derimot har Merkel og flere med henne har tidligere uttalt at faller euroen, så kan hele EU ryke, sier hun.

Holland må tenke innenriks

Litt lenger nord står utfordringene og møtene i kø for Frankrikes nye sosialistiske president, François Hollande. Som i valgkampen har utfordret Tysklands forbundskansler Angela Merkels europeiske kuttpolitikk.

• Les: Hollande kastes rett til løvene

– Med valget av Hollande ligger det an til en konfrontasjon mellom Frankrike og Tyskland i økonomisk politikk, men begge har sagt at de vil komme hverandre i møte, sier Hansen Bundt.

– For Hollande er det samtidig ekstremt viktig ikke å gjøre noe som kan føre til at han taper parlamentsvalget som holdes i juni. Hans umiddelbare utfordring ligger i å holde sine valgløfter om endring i EU og ikke miste velgere på hjemmebane, sier Orban, som tror Hollande kan få tyskerne med på å vurdere nye opsjoner for EUs økonomiske framtid.

For i tysk presse blir det franske valgresultatet nettopp omtalt som et skudd for baugen for Merkel og hennes budsjettdisiplinlinje.

– De første årene var det jo sånn at Merkel og Sarkozy egentlig ikke kunne fordra hverandre. Men ettersom gjeldskrisen utviklet seg fant Merkel støtte i Sarkozy, som godtok tyske forslag til budsjettdisiplin og kutt, sier Bundt..

Kritisk til Merkel

Med Sarkozy ute av dansen må Merkel nå finne takten med en annen franskmann. Som i sin valgkamp snakket varmt om vekst og sysselsetting, og mindre om de knallharde innstrammingene Merkel og Sarkozy ivret for.

– Problemet til Hollande er imidlertid at han vant presidentvalget på et ambisiøst program, men kanskje uten reell evne til å gjennomføre det, sier Orban, og får støtte av Bundt.

– Det er jo slik at alle politikere lover mye i valgkamper, men så forandrer det seg fort når de får se regnskapsbøkene. Det er viktig å huske på at Frankrike har mistet sin trippel A rating og har veldig lite økonomisk handlingsrom til å føre en motkonjunkturpolitikk, slik som Holland egentlig vil. Forutsatt at han ikke får med seg Merkel på sine tanker om stimulering av vekst fremfor kutt.

• Les: Stoltenberg: – Viktig for hele Europa at Hollande lykkes

Mangler verktøy

For med gårsdagens valgvinnere i Hellas og Hollandes tydelige fokus på vekst, har nok strømningene i EU snudd.

– Tyskland har åpnet for en økt vekst, men med den tøffe budsjettdisiplinen de skrev inn «fiskalpakten» i 2011 lar det seg vanskelig gjennomføre, mener Hansen Bundt.

– Tyskerne vet at det er en endring i holdningene i EU, og at de er i ferd med å miste sitt moralske overtak på utformingen av EUs økonomiske og monetære politikk. Samtidig kan de ikke gi for mange konsesjoner, for dette vil kunne slå tilbake på Merkel selv ved neste valg i Tyskland, sier Orban.

For med de nye arbeidsledighetstallene, som viser at bare den siste måneden har 169 000 mistet jobbene sine og at det nå totalt er 17,4 millioner arbeidsledige i EU, kan det tyde på at Europa trenger en ny kurs.

– EU må i større grad tilpasse fellestiltakene til situasjonen i hvert enkelt land og gi EU-landene tilbake en viss grad av handlingsrom. Men sånn det ser ut nå, er det ingen enighet blant lederne om retning, verktøy eller mekanismer for hvordan man skal løse gjeldskrisen og samtidig skape vekst i eurosonen. Så det kan bli et heftig EU-toppmøte i juni, sier Orban.