NRK Meny
Normal

Nupi-forsker:– Putin har lovet mer enn han vil holde

Våpenhvilen mellom Russland og Ukraina er svært skjør, og Putin kan få problemer med å holde det han har lovet separatistene, mener Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.

Ødelagt stridsvogn

Russiske separatister og ukrainske myndigheter har beskyldt hverandre for å bryte våpenhvilen, men lørdag ettermiddag lot det til at holdt løftet om å legge ned sine våpen.

Foto: Alexander KHUDOTEPLY / Afp

Petro Porosjenko

Ukrainas president Petro Porosjenko og Russlands president Vladimir Putin ble i en telefonsamtale lørdag enige om nye skritt på veien mot en langvarig våpenhvile i Øst-Ukraina.

Foto: ANDREW WINNING / Reuters

Etter at partene fredag inngikk en avtale om våpenhvile, som ble meklet frem av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), har de frem til lørdag ettermiddag holdt løftet.

Men situasjonen er fortsatt svært spent, både prorussiske separatister og regjeringsstyrker i Ukraina har anklaget hverandre for brudd på våpenhvilen lørdag.

Lørdag ettermiddag snakket Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas president Petro Porosjenko sammen på telefon for og ble enige om nye skritt på veien mot en langvarig våpenhvile i Øst-Ukraina.

– Rart de ble enige

Seniorforsker Julie Wilhelmsen i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier partene står langt fra hverandre.

– Det kritiske med våpenhviler er at samtidig med at noen ønsker dem, er det alltid er noen som vil jobbe imot. Partene i Ukraina har stor mistillit til hverandre. De er så usikre på hverandre at det nesten er rart at de ble enige om en avtale, sier hun.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen

Seniorforsker Julie Wilhelmsen i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror Putin har lovet separatistene mer enn han har tenkt til å holde.

Foto: NUPI

Hun tror Putin prøver å få separatistene til å følge avtalen.

– Putin følte at han fikk gehør for sitt krav og derfor har han nok prøvd å få separatistene til å følge avtalen. Men samtidig vil han opprettholde en trussel om at han vil støtte ytterligere angrep om Kiev ikke holder avtalen, sier Wilhelmsen.

Hun tror Putin kan ha overdrevet sin makt over separatistene. Men samtidig har han lovet dem veldig mye, og skapt forventninger om at Russland vil støtte separatistene om de vil danne egen stat eller bli en del av Russland, ifølge forskeren.

– Bruker separatistene

Hun tror ikke han har planer om å holde disse lovnadene.

– Jeg tror han bruker separatistene for å presse Kiev til å holde seg ute av EU og Nato. Han har ikke noe ønske om å overta dette stykket med land i Øst-Ukraina. Han ønsker å holde EU og Nato unna Russlands grenser, og dette feiler han med om krigen varer, sier hun.

Nato har inngått en avtale om å ha øvelser på Balkan og gitt støtte til Ukraina. Samtidig lover ikke Nato at de vil gå inn i Ukraina, men Russland er presset økonomisk og er avhengig av EU på dette området.

– Vi gjetter hele tiden, men det kan være han har brukt de prorussiske separatistene som brekkstang for å oppnå kravene sine. Separatistene tror nå at Russland faktisk vil støtte dem i en løsrivelse fra Ukraina, sier Wilhelmsen.

I Øst-Ukraina beskylder både myndighetene og opprørerne hverandre for å ha brutt våpenhvilen, men det er usikkert om det har vært skyting. Situasjonen er likevel spent.

Lørdagsrevyen i Ukraina: Mange tviler på at våpenhvilen kommer til å vare.

– Putin har ikke kontroll

– Putin har ikke kontroll. Den russiske økonomien er svært dårlig og han frykter ytterligere sanksjoner fra Vesten, og militært nærvær nær grensen, sier Wilhelmsen.

På bakken mener hun at han har han et visst overtak. Separatistene har stått imot rent militært i flere områder, så da våpenhvilen skulle inngås hadde han nok makt til å kunne stille krav.

– Putins krav var en gjensidig våpenhvile. Kiev har tidligere forlangt at separatistene alene skulle legge ned våpnene, sier hun.

Nasjonalistisk flørt problematisk

Wilhelmsen mener at det er en prekær situasjon at Putin har oppmuntret separatistene til krav om egen stat, og økt den nasjonalistiske agendaen ved den retorikken som er brukt i forbindelse med dette.

– Dette er farlig for Putin fordi Russland er et multikulturelt land, blant annet med mange muslimer. Den nasjonalismen er derfor ikke en farbar politikk og retorikk i Russland. Men de russiske nasjonalistene vil nå samtidig se på det som at han gir seg ovenfor vesten om han minsker retorikken etter den nasjonalistiske flørten han har begitt seg inn på, sier hun.

Porosjenko presses

Forskeren mener at den ukrainske presidenten Petro Porosjenko får et stadig større press på seg.

– Det er et krav fra flere vestlige ledere at denne konflikten må løses diplomatisk ikke på bakken. De er randen av krise og må lytte til disse for å beholde støtten, sier hun.

– Jeg håper våpenhvilen holder, men jeg er veldig i tvil, sier hun.

Solberg: Påvirker Norge

Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg er bekymret for utviklingen.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Statsminister Erna Solberg, som lørdag deltok på Høyres kommunalkonferanse i Tromsø, sier sikkerhetssituasjonen er endret etter Russlands involvering i Ukraina, og at det påvirker Norge.

– På den militære siden har vi avlyst flere fellesaktiviteter – fordi det sikkerhetspolitiske partnerskapet nå er lagt i kjøleboksen. Vi ser også at rådet mellom Nato og Russland ikke lenger møtes, sier Solberg til NRK.

Hun opplever Russland som mer nasjonalistisk, og sier at de har vist at de ikke har de samme liberale verdiene som Norge og Europa står for.

– Vi samarbeider fortsatt på enkelte områder, og det er viktig at vi ikke brenner alle broer nå. Men det vil være unaturlig, innenfor områder som forsvars- og sikkerhetsarbeid, å ha det partnerskapet vi har utviklet de siste årene.

Solberg sier hun er bekymret for utviklingen.

– Vi har mye felles med russerne, og vi bør tilstrebe å ha et godt forhold til dem. Men det betyr ikke at vi skal være ettergivende.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt