Maduro: – Han er et barn som leker politikk

Han kan ikke sies å være redd, opposisjonens nye leder Juan Guaidó.

Tirsdag erklærte den nyvalgte lederen av nasjonalforsamlingen seg som midlertidig president i Venezuela, i et forsøk på å få avsatt president Nicolás Maduro.

Han begrunnet overtakelsen med at det siste valget av Maduro ikke var i tråd med grunnloven, at det verken var fritt eller demokratisk.

Ergo hadde ikke Maduro noen legitimitet som president idet den første presidentperioden gikk ut og den andre startet 10. januar i år.

Dermed brukte Guaidó paragraf 233 i den venezuelanske grunnloven som sier at i mangel på en president er det lederen av nasjonalforsamlingen som overtar som landets leder i 30 dager, inntil valg er holdt og en ny president tatt i ed.

Få hadde ventet et slikt trekk fra den stillfarne politikeren.

• Urix forklarer: Russland har mye å tape på et maktskifte i Venezuela

Er evig optimist

Juan Guaidó regnes ikke som like karismatisk eller konfronterende som mannen som håndplukket ham, den kjente opposisjonslederen Leopoldo Lopez. Lopez er fortsatt i husarrest, etter å ha ledet an i de store demonstrasjonene i 2014.

«Ledervikaren» Freddy Guevara måtte i 2017 søke tilflukt i den chilenske ambassaden i Caracas, etter at Maduro-regjeringen anklaget ham for å ha oppfordret til voldelige protester.

Andre fremtredende opposisjonspolitikere fra andre partier har enten flyktet, er fengslet eller har forbud mot å drive politikk.

Dermed ble det den ikke fullt så utadvendte Guaidó som stod igjen.

Han representerer sentrumspartiet som han dannet i 2009 sammen med Lopez, og som han har representert i nasjonalforsamlingen siden 2015.

– Guaidó er en kriger og en evig optimist.

– Han er ærlig og ydmyk, og han kommer godt overens med absolutt alle, og har ingen typisk politikerprofil, sier «forgjengeren» Freddy Guevara på telefon til avisen The Guardian fra sitt fortsatte ambassadeopphold.

• Les: Seks spørsmål og svar om Venezuela-krisen

Guaidó kan virke innadvendt og er ikke kjent som noen stor folketaler. Men han skal være svært god til å bygge koalisjoner.

Derfor ble han opposisjonens klare kompromisskandidat da de skulle velge ny leder av nasjonalforsamlingen, den yngste noensinne.

– En av hans fremste egenskaper, er at han er god til å sette sammen sterke samarbeidskonstellasjoner, sier politikeren Juan Andres Mejia til nyhetsbyrået AFP.

Sinnet mot Chavez

Guaidó startet å engasjere seg i politikk som ung student, og deltok i massedemonstrasjonene mot daværende president Hugo Chávez i 2007.

Demonstrasjonene bidro til å gi Chavez ett av hans få politiske tap, nemlig at folket stemte nei til å oppheve hvor lenge en president kan sitte samt at en president alene skal kunne erklære nasjonal unntakstilstand.

• Les: Forbereder seg på sammenbrudd og krig

Guaidós motstand mot Chavez og etterfølgeren Maduro stammer fra 1999. Guaidó og familien var en av dem som kom fra det med livene i behold da katastrofen rammet hjembyen La Guaira og kystprovinsen Vargas.

Jordras og flom forårsaket av mye regn førte til enorme ødeleggelser, og bortimot 30.000 døde og rundt 140.000 fikk brått begravd eller skylt bort sine hjem. Store deler av provinsens infrastruktur ble borte, hele byer forsvant.

Det var den manglende responsen, den offentlige handlingslammelsen, den uteblitte hjelpen som vekket tenåringens sinne.

– Jeg er en overlevende, ikke et offer, pleier Guaidó å si om opplevelsen som har preget ham politisk siden.

– Jeg vet hva sult er

Selv om han har ingeniør- og forretningsutdannelse fra venezuelanske og amerikanske universiteter, har oppveksten hans i en av landets fattigste provinser, som en av sju søsken i en helt vanlig familie, gjort det vanskelig for regimet å stemple han som del av den gamle eliten, som hater det sosialistiske prosjektet Hugo Chávez satte i gang.

– Jeg vet hva det vil si å være sulten, har Guaidó fortalt.

Det gir gjenklang hos svært mange venezuelanere. Både blant de tre millionene som har reist fra landet etter hvert som den økonomiske krisen har festet grepet, og ikke minst blant dem som har blitt igjen.

– Ingen ønsker å leve slik, uansett hvor de står politisk, uten rennende vann i boligen, uten medisiner, uten nok penger til å kjøpe mat, sa han nylig i et intervju med Financial Times.

Guaidó mener at landet må vende tilbake til en markedsbasert økonomi, og reprivatisere de mange ulike fabrikkene som ble nasjonalisert på 2000-tallet.

Landet, som tidligere var det rikeste i Latin-Amerika, har vært i økonomisk tilbakegang siden 2014 da oljeprisene i verden falt, noe som rammet den allerede sårbare venezuelanske økonomien hardt.

Den galopperende prisstigningen ble i 2018 beregnet til 1,3 millioner prosent av Det internasjonale pengefondet.

Lover amnesti

De siste ukene har nasjonalforsamlingslederen fridd til de militære lederne og lovet både generaler og andre nedover i kommandokjedene amnesti hvis de skifter side.

• Les: Generalene støtter presidenten

Selv sittende president Nicolás Maduro omfattes av «tilbudet», hvis han medvirker til en fredelig overgang med å holde nytt presidentvalg slik at demokratiet kan gjeninnføres og landet komme inn på et bedre spor.

Det spørs om det blir en reell problemstilling.

– Jeg har allerede gjort klart fengselscellen for ham, sier fengselsminister Iris Varela om Guaidó ifølge nyhetsbyrået AFP.

Følg utviklingen i Venezuela her: