– Jordskjelv dreper ikke, bygninger gjør

Jordskjelvet som rammet New Zealand på fredag målte 7 i styrke. Det samme gjorde jordskjelvet som rammet Haiti i januar i år.

I byen Christchurch, som ble hardest rammet på New Zealand, overlevde alle de rundt 350.000 innbyggerne. I Haiti døde 230.000 mennesker, og ytterligere 250.000 ble skadet.

– Hvordan det er mulig at et skjelv med lik styrke får så forskjellig utfall?

– Det samme spørsmålet ble stilt etter jordskjelvet i Chile. Forskjellen der var også stor. I Chile har de lært seg å bygge skikkelig, slik at kvaliteten på bygningene var mye bedre. Det er det som er essensen, sier geolog Hilmar Bungum ved Jordskjelvobservatoriet Norsar på Kjeller.

Les også: - Verste jeg har sett
Les også: Haiti fortsatt i ruiner

– De var forberedt

Både bygningene og beredskapen i New Zealand var på topp da jordskjelvet rammet der, mens Haiti, som er et av verdens fattigste land, var dårlig forberedt.

– Både Haiti og New Zealand er jordskjelvutsatte land. Men på New Zealand var de forberedt, alt fra kvaliteten på bygninger til overvåkning av risiko. Jeg er veldig imponert over det arbeidet de har gjort i New Zealand, det er en suksesshistorie, sier Bungum.

Selv i New Zealand ble det skader på rundt 500 bygninger, og Bungum mener det var råflaks at ingen omkom. Likevel var alle bygningene laget etter en standard som kunne tåle jordskjelv og som uansett ville minimere skadene.

Fortvilet situasjon

Bungum forteller at jordskjelvsikre bygninger ikke koster så mye mer å lage enn vanlige bygninger.

– Det er en marginal kostnad når man bygger nytt, sier han.

Han synes det er trist at fattige land ikke har råd til de nødvendige tiltakene som kunne hindret de enorme katastrofene.

– Det er en fortvilet situasjon fordi løsningene er kjente. Vi venter ikke på noe gjennombrudd, men det handler om økonomi.

Frykter nye katastrofer

Jordskjelveksperten engster seg for flere områder i verden han vet er utsatt, og som ikke har de rette bygningene og beredskapen til å takle et jordskjelv.

Les også: Er vi inne i et jordskjelv-tiår?

– I Himalaya kan vi forvente et 500-årsskjelv. Det er et stort jordskjelv som måler over 8 i styrke. Teheran er et annet sted vi er engstelig for, og Istanbul. Vi snakker mye om megabyene, de byene med over 10 millioner innbyggere, som har vokst mye i omfang og befolkning.

– Der øker risikoen for de virkelig store katastrofene, hvor vi kan forvente Haiti-nivå på antall omkomne, sier Bungum.

Kan ramme i Norge også

Jordskjelvekspert Kuvvet Atakan, ved Institutt for geologi ved Universitetet i Bergen, støtter det Bungum sier om viktigheten av solide bygninger.

– Jordskjelv dreper ikke, men bygninger gjør. Alt i alt er det sårbarheten i samfunnet som er den største faktoren.

Selv om U-land er mer utsatt for de store katastrofene, mener han vi må være bevisst på at det finnes sårbare bygninger i alle byer.

– Vi må ikke ta det for gitt at ikke det kan skje noe her i Norge. Det siste store jordskjelvet i Norge rammet oslofjorden i 1904. Før eller siden kan dette ramme igjen, sier Atakan.

– Lærer litt for hver gang

For at hjelpearbeidet i et katastrofeområde skal være vellykket, bør mye være på plass på forhånd, mener Marianne Jahre, professor og forsker på nødhjelpslogistikk.

Hun mener noen av problemene på Haiti var at mangel på kunnskap og systemer til å varsle og forberede befolkning og infrastruktur, lite kapasitet i havner og flyplasser allerede før katastrofen inntraff og at partene ikke samarbeidet godt nok.

– Rundt 1000 hjelpeorganisasjoner kom inn til katastrofeområdet, og det krever mye logistikk. Man må få partene til å samarbeide bedre og etablere et samarbeid i forkant, sier Jahre.

Hun håper Haiti vil være bedre rustet neste gang en katastrofe inntreffer.

– Det får vi inderlig håpe. Man lærer litt for hver gang, men ikke nok, sier hun.

Les også: - Må kvitte oss med kroppsdeler
Les også: Salg av barn øker i Haiti