– Frikjennelsen virker naturlig

USA-ekspert Hilde Restad mener det er naturlig at Bradley Manning ble frikjent for den alvorligste anklagen om å bistå fienden. Dommen åpner for en bredere debatt om varsling, mener Restad.

Bradley Manning

Bradley Manning ble frikjent for den mest alvorlige anklagen mot ham, nemlig å ha bistått fienden.

Foto: Patrick Semansky / Ap

I kveld norsk tid ble Bradley Manning dømt for en rekke brudd på amerikansk lov etter å ha lekket rundt 700.000 graderte dokumenter til Wikileaks. Han risikerer opptil 136 år i fengsel.

Men Manning ble frikjent for den mest alvorlige anklagen, nemlig å yte fienden bistand. Ifølge amerikansk lov kan slikt forræderi medføre dødsstraff.

Hilde Eliassen Restad

Førsteamanuensis Hilde Restad.

– Det virker naturlig, sier Hilde Restad, USA-ekspert og førstemanuensis i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, til NRK.no.

– Ellers måtte de ha innført en helt ny definisjon av dette tiltalepunktet, fordi Manning ikke kontaktet fienden direkte. De måtte ha tolket loven mye videre enn før, sier Restad.

– Ville vært dramatisk

Spesielt blant journalister og aktivister for mer åpenhet var det knyttet stor spenning til om Manning ville bli dømt for å ha bistått fienden. Det ville bety at enhver som lekker informasjon til journalister kunne blitt dømt som forrædere.

– Obama-administrasjonen er veldig strenge og harde mot alle som lekker informasjon. Hvis de da også hadde fått denne dommen om forræderi mot alle som lekker, ville det vært dramatisk, sier Restad.

Hun er ikke overrasket over at Manning dømmes på en rekke andre punkter.

– Han har jo selv innrømmet å ha stjålet det graderte materialet, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

Demonstrerer mot dommen

Emma Cape demonstrerte til støtte for Bradley Manning utenfor rettssalen i Fort Meade, Maryland, i dag.

Foto: ALEX WONG / Afp

Tror dommen kan åpne debatten

Hilde Restad tror at Manning-dommen kan åpne for en bredere debatt om varsling i USA.

– Det har blitt lite debatt til nå fordi Manning har blitt knyttet til det ytre venstre. Nå som han er frikjent for forræderi vil det nok være lettere for andre å diskutere hva han egentlig har gjort, sier Restad.

– Vi må håpe at det blir en større debatt, og at Bradley Manning ikke bare fortsetter å være en sak som ytre venstre diskutere, sier hun.

Ikke minst vil mange journalister nå diskutere hvordan man skal dekke temaer knyttet til nasjonal sikkerhet, avslutter Restad.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt