– Frikjennelsen virker naturlig

I kveld norsk tid ble Bradley Manning dømt for en rekke brudd på amerikansk lov etter å ha lekket rundt 700.000 graderte dokumenter til Wikileaks. Han risikerer opptil 136 år i fengsel.

Men Manning ble frikjent for den mest alvorlige anklagen, nemlig å yte fienden bistand. Ifølge amerikansk lov kan slikt forræderi medføre dødsstraff.

– Det virker naturlig, sier Hilde Restad, USA-ekspert og førstemanuensis i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, til NRK.no.

– Ellers måtte de ha innført en helt ny definisjon av dette tiltalepunktet, fordi Manning ikke kontaktet fienden direkte. De måtte ha tolket loven mye videre enn før, sier Restad.

• LES: Manning risikerer 136 år i fengsel

– Ville vært dramatisk

Spesielt blant journalister og aktivister for mer åpenhet var det knyttet stor spenning til om Manning ville bli dømt for å ha bistått fienden. Det ville bety at enhver som lekker informasjon til journalister kunne blitt dømt som forrædere.

– Obama-administrasjonen er veldig strenge og harde mot alle som lekker informasjon. Hvis de da også hadde fått denne dommen om forræderi mot alle som lekker, ville det vært dramatisk, sier Restad.

Hun er ikke overrasket over at Manning dømmes på en rekke andre punkter.

– Han har jo selv innrømmet å ha stjålet det graderte materialet, sier hun.

• LES: I dag faller dommen

(Saken fortsetter under bildet.)

Tror dommen kan åpne debatten

Hilde Restad tror at Manning-dommen kan åpne for en bredere debatt om varsling i USA.

– Det har blitt lite debatt til nå fordi Manning har blitt knyttet til det ytre venstre. Nå som han er frikjent for forræderi vil det nok være lettere for andre å diskutere hva han egentlig har gjort, sier Restad.

– Vi må håpe at det blir en større debatt, og at Bradley Manning ikke bare fortsetter å være en sak som ytre venstre diskutere, sier hun.

Ikke minst vil mange journalister nå diskutere hvordan man skal dekke temaer knyttet til nasjonal sikkerhet, avslutter Restad.

• LES: SV: – Snowden og Manning bør få fredsprisen