Statoils sikkerhetsrådgivere: – Vi forhandler ikke med terrorister

– Vi forhandler ikke med terrorister, sier Mike Lord, administrerende direktør for Stirling Group, til NRK.no torsdag formiddag.

• LIVESENTER: Følg gisseldramaet i Algerie direkte i NRKs livesenter her

Gisler: – Situasjonen forverrer seg

Selskapet bistår Statoil med sikkerhetsrådgivning, og avviser tidligere opplysninger om at de selv er i forhandlinger med gisseltakerne i «Den maskerte brigaden» på gassanlegget i Algerie. Lord vedgår imidlertid at selskapet er involvert, selv om det ikke er snakk om en direkte forhandlingsposisjon.

– Vi er mellomleddet mellom oljeselskapene og det algeriske militæret og myndighetene. Men er algeriske myndigheters ansvar å forhandle med gisseltakerne, er den knappe kommentaren fra sikkerhetssjefen.

Ifølge gisler som holdes innesperret, har situasjonen forverret seg. En brite, en japaner og en ire som sies å være blant de om lag 40 gislene i Algerie, snakket torsdag med TV-kanalen Al Jazeera på telefon.

En irsk mann sier situasjonen er i ferd med å forverre seg og ba den algeriske hæren trekke seg tilbake og stanse skytingen mot området. De to andre gislene kom med lignende uttalelser.

• LES OGSÅ: Fransk gissel: – Flere er såret

Gisseltakerne, som etter alt å dømme ledes av den militante islamistlederen Mokhtar Belmokhtar, gjorde det torsdag formiddag klart at de krever at algeriske sikkerhetsstyrker trekker seg tilbake for at de skal gå med på forhandlinger, ifølge den arabiske TV-kanalen Al Jazeera.

– Vi krever at den algeriske hæren trekker seg ut av området for at forhandlinger skal innledes, sier en av gisseltakerne, identifisert som Abu al-Baraa, til kanalen.

Ifølge Algeries innenriksminister Daho Ould Kablia er det rundt 20 gisseltakere som står bak angrepet, og ministeren avviser at de kom utenfra Algerie i forkant av angrepet, slik det tidligere har blitt hevdet.

Nasjonaliteten er derimot usikker, utover at de er fra regionen. Samtidig gjør Kablia det klart at det er uaktuelt å gå i forhandlinger med gisseltakerne.

• LES OGSÅ: – Folk fra Nord-Norge kan være berørt

– Vi avviser alle forslag om å forhandle med dem, sier han.

– Sterke motforestillinger mot å gi al-Qaida penger

UDs utrykningsteam er sendt til landet for å styrke den norske ambassaden, og både Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvarets Etterretningstjeneste bistår samtidig UD med råd.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Ås, Stig Jarle Hansen, sier til NRK at situasjonen nå er uoversiktlig. Det er mange aktører involvert, noe som gjør at veien videre og hvilke løsninger man velger er vanskelig å beskrive. Men generelt i slike gisselsituasjoner er det lokale myndigheter som får hovedansvaret i utgangspunktet.

– Det som da er litt dumt i dette tilfellet, er at algeriske myndigheter ikke vil gå inn i forhandlinger. Det kan gjøre det mer komplisert, og føre til at andre land ønsker å få til en dialog. Vi får se om Algerie myker opp holdningen litt, sier Hansen.

Det er svært varierende hvordan nasjonale myndigheter forholder seg til et tenkt scenario hvor man skal forhandle med gisseltakere som etter alt å dømme er nært tilknyttet al-Qaida.

– Enkelte land vil ikke ha noe som helst kontakt, og har sterke motforestillinger i forhold til å gi penger til al-Qaida, sier han.

– Er det sannsynlig at kravene blir innfridd?

– Det er vanskelig å si. Tidligere har man klart å løslate gisler i flere afrikanske stater. Det var et krav fra al-Qaida i Algerie som gikk på frigivelse av europeiske islamister, som gikk veldig dårlig. Det spørs helt hvilke navn som blir forlangt løslatt, sier han.

• LES KOMMENTAREN: Bak gisselaksjonen

En viktig forutsetning for en vellykket forhandlingsprosess, er å holde tungen rett i munnen fra første stund. Det er ikke uvanlig at flere grupperinger prøver å påberope seg ansvaret for terrorangrep.

– Det første som må skje er at man etablerer en sikkerhet om at man snakker med de riktige gruppene. For det er mange som kan melde seg på og si at de har vært med på en slik aksjon. Da er det viktig at snakker med person som kan videreføre det til gislene. Det er det første, sier Hansen.

– Svært sårbare

Både Statoil, Stirling og norske og andre nasjonale myndigheter har vært svært sparsomme med opplysninger om de involverte. Situasjonen er torsdag formiddag fortsatt uavklart for ni nordmenn, men utover det er det er det lite konkrete detaljer om situasjonen og deres identitet. Ifølge en av de involverte terroristene som uttalte seg til Al Jazeera, er det snakk om «rundt 41 utlendinger» som skal være fra flere forskjellige land:

Norge, Frankrike, USA, Storbritannia, Romania, Colombia, Thailand, Filippinene, Irland, Japan, Sør-Korea og Tyskland. Ifølge det algeriske nyhetsbyrået APS har 30 algeriske arbeidere rømt fra gassanlegget ved 11-tiden torsdag formiddag.
Hansen sier det fins eksempler fra tidligere aksjoner der for mange detaljer har påvirket prosessen videre.

• LES OGSÅ: – Blei passa på av spesialsoldatar

– Man skal ikke vente at det er mye informasjon som siger ut fra disse forhandlingsprosessene, for de er svært sårbare. Nyheter som kommer ut i mediene kan øke prisene for løsgivelse og noen ganger senke prisene for løsgivelse. Det er en viss interesse for gisseltakeren å fremstille dette som alvorlig for å presse opp prisen. Et element av hastverk i forhandlingene. Og her er det flere parter som potensielt er med i forhandlingene, som gjør det vanskelig å koordinere, sier han.

Han vil ikke uttale seg om i hvilken grad norske selskaper som opererer i potensielle risikoområder som Algerie ivaretar sikkerhet godt nok.

– Det varierer veldig, og jeg kan heller ikke uttale meg om Statoil i detalj. Jeg regner med de har egne risikoanalytikere og eksperter til å håndtere risiko, da er det ofte snakk om utenlandske kontraktører, sier han.