– Ny storflom kan komme allerede neste måned

En ny flom kan komme allerede om en måned, sier meteorolog ved det Hydrometeorologiske institutt i Tsjekkia (CHMU), Petr Dvorak til tsjekkiske medier.

Det har vært flere voldsomme flommer i løpet av de siste 16 årene enn det har vært gjennom hele det 20. århundre, ifølge tsjekkiske medier. Den første «moderne» flommen var den som rammet Mähren når vannstanden i elvene Mähren og Oder steg i 1997. 50 menneskeliv gikk tapt i flommen.

Tallet på flomofre har siden den gang oversteget 100. Den nåværende flommen kom på våren, til forskjell fra de tidligere flommene som har vært om sommeren.

• LES MER: Minst fire mistet livet i flommen i Mellom-Europa

Høy vannføring

Praha ble rammet av en lignende flom sist i 1872, sier ekspert ved CHMU, Libor Elleder.

Flommen i elven Moldau i Praha ble den gang forårsaket av høy vannføring i sideelven Berounka sør for bykjernen. Omtrent 300 mennesker døde i de nedre delene av elven.

Den økende forekomsten av flom være forårsaket av klimaendringer som fører til store svingninger i været og dramatiske fenomen som tornadoer i den vestlige hemisfæren, ifølge eksperter.

– Flom vil forekomme enda hyppigere de neste ti årene. En annen stor flom kan komme så snart som i neste måned, sier Dvorak.

• LES OGSÅ: Store deler av Europa under vann

Delte meninger

Eksperter har delte meninger om hvorvidt fenomener i klimaet er skapt av mennesker.

I det 19. århundre var forekomsten av flom like hyppig som nå, ifølge eksperten Elleder, som utfordrer teorien om at mennesker er viktigste årsaken til flom.

Böhnmen og Mähren har ikke vært rammet av noen stor flom siden første halvdelen av det 20. århundre.

I det forrige århundre ble de største flommene forårsaket av at vannstanden steg i elven Moldau i 1954 og Mähren i 1970. Deretter kom de ovennevnte katastrofale flommene i 1997.

Deretter var det flom på ulike steder i 1998, 2002, 2006, 2009 og i mai og august 2010.

Usikre på flomårsaker

Den mest ødeleggende flommen kom i august 2002 som tok 17 menneskeliv og førte til store materielle skader.

Vannstanden i Moldau i Praha steg til 782 cm den gang. Vanligvis ligger vannstanden i elven på rundt 250 cm, men steg til 530 cm under flommen mandag.

Flommene gjennom de to siste tiårene førte også til store materielle skader og skader på bygninger. Eksperter har sprikende meninger om hva som er årsaken til denne utviklingen og hvordan man kan unngå slike skader i fremtiden.

– Jeg forventer at regjeringen kommer opp med en bygningsplan med flere dem ninger etter flommene, sier Jan Pinos fra miljøorganisasjonen «Venner av Verden» (Friends of Earth).

Pinos hevder at endringer i landskapet og hvordan folk behandler det, er en av årsakene til at flommen har hatt så store konsekvenser.

– Bekkene og elvene har blitt en tredjedel kortere gjennom det 20. århundre. Dette fører til at vannet renner raskere, og med en større kraft enn i byene på lavlandet, sier han.

Ble reddet av vannmagasin

Mange eksperter peker også på behovet for å bygge nye vannanlegg. For syv år siden la landsbruksministeren frem en plan for å bygge demninger på 180 steder.

Ifølge eksperter har bygging av demninger og vannmagasiner har en rekke negative konsekvenser for miljøet. Ekspertene hevder også at ødeleggingen av daler og sletter også er en mulig årsak til flom, da de ofte fungerer langt mer effektivt for å stanse flom enn vannmagasiner, hevdet de.

Elleder mener imidlertid at det er nok vannmagasiner i landet.

Pradoksalt nok ble Praha reddet fra en knusende flom i 1954 fordi demningen Slapy, sør for Praha over elven Moldau, holdt på å bli bygget.

Heldigvis ble vannet fylt opp i vannmagasinet, som stod uferdig. Hadde det ikke vært for at magasinet stod tomt, kunne flommen fått langt større konsekvenser, sier Elleder.

Likevel regner Landbruksdepartementet med å bygge 65 nye demninger med vannmagasiner i ulike størrelser.