NRK Meny
Normal

– Flere skandinaver med i Azov-bataljonen

Siden i sommer har stadig flere skandinaver sluttet seg til den høyreekstreme Azov-bataljonen i Ukraina for å kjempe mot russerne, men ingen nordmenn har fått innpass.

Azov-frivillige avlegger ed

I sommer avla frivillige en ed i Kiev da de ble tatt opp i Azov-bataljonen. Frivillige fra flere land i Europa har sluttet seg til den ukrainske enheten.

Foto: VALENTYN OGIRENKO / Reuters

På Facebook-sidene til den ukrainske Azov-bataljonen skryter de av å ha utenlandske frivillige i sine rekker.

– Ja, det begynner å bli en del av dem nå, men ingen nordmenn, opplyser den svenske skarpskytteren i Azov-bataljonen, Mikael Skillt, til NRK.

Han har sju års erfaring fra det svenske forsvaret, og er ansvarlig befal i bataljonen.

Azov-bataljonen er en paramilitær enhet bestående av frivillige som kjemper side om side med regulære ukrainske styrker mot prorussiske separatister og regulære russiske styrker.

De har eksistert siden mai i år, og hevder å ha frivillige fra flere land i sine rekker.

Laster Twitter-innhold

400 soldater

forsker

Forsker Johannes Due Enstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier

Enheten er i likhet med andre frivillige enheter underlagt Ukrainas innenriksdepartement, og skal, ifølge Johannes Due Enstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), bestå av om lag 400 mann.

– Det rapporteres om et tjuetalls fremmedkrigere fra forskjellige europeiske land, deriblant Sverige, Canada, Frankrike og Russland, sier Enstad.

Han sier det foreløpig ikke finnes håndfast dokumentasjon på at nordmenn har sluttet seg til denne bataljonen, men at det er kjent at en håndfull svensker har vervet seg.

– Ingen nordmenn kvalifisert

Forrige uke meldte TV 2 at nordmenn står i kø for å slutte seg til enheten, men at ingen så langt har blitt ansett som kvalifiserte.

– Vi har god kontakt med norske patrioter. De støtter oss og hjelper oss så godt de kan. Og kanskje vil noen også få mulighet til å delta som frivillige i Azov-bataljonen, sier sjefen for ideologisk opplæring i Azov–bataljonen, Oleg Odnorozjenko, til kanalen.

PST følger med på situasjonen, men ønsker ikke å kommentere nordmenns interesse for bataljonen.

– Men dersom det viser seg at folk med høyreekstreme holdninger reiser til konfliktområdet, er det av interesse for PST, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NRK.

Johannes Due Enstad sier det ikke er utenkelig at aktører med erfaring fra kamper i Ukraina kan bidra til å bygge opp et militant høyreekstremt miljø i Norge. Han minner om at de så langt ikke har indikasjoner på at nordmenn har reist.

Azov-soldater i Kiev

Familie og venner tar farvel med Azov-soldater før de skal i felten.

Foto: Sergei Chuzavkov / Ap

Høyreekstreme nasjonalister

En av de sentrale personene i Azov er Andriy Biletsky. Sammen med nestleder Ihor Mosiychuk styrer de to organisasjonen. Biletskyj leder også Den sosial-nasjonale forsamling «Sotsial-Natsionalna Asambleja» (SNA), samt denne organisasjonens militante fløy «Den ukrainske patriot»– Patriot Ukrainy (PU).

Enstad sier at mange av Azov-krigerne skal være militante aktivister fra nettopp SNA.

– Grunnen til at Azov-bataljonen omtales som en høyreekstrem eller nynazistisk enhet, er at SNA sin ideologi er basert på en rasistisk og antidemokratisk form for nasjonalisme, sier FFI-forskeren.

Enstad viser til en tekst Biletskyj publiserte i juli der han skriver om nødvendigheten av en nasjonal «rasemessig renselse», og at Ukrainas historiske oppdrag er å lede an i de hvite folkenes overlevelseskamp mot «den semitt-ledede undermenneskeheten».

– SNA/PU-aktivister anklages for å ha stått bak angrep på etniske minoriteter i Ukraina, og er en del av Ukrainas høyreekstreme bevegelse.

Da BBC i juni spurte Anton Gerashchenko, en rådgiver i departementet om SNA er en nynazistisk organisasjon, ble han sint og tilbakeviste påstanden.

– Det er et parti med ukrainske patrioter som ofrer livene sine mens de rike europeerne bare snakker om å støtte Ukraina, svarte Gerashchenko.

Medlemmer av Azov-bataljonen

Medlemmer av Azov-bataljonen på trening i Mariupol mandag 1. september.

Foto: ANATOLII BOYKO / AFP

Skillt: Noe artilleri mellom partene

Fredag forrige uke ble det inngått en våpenhvile mellom partene i Ukraina. Både ukrainske styrker og prorussiske opprørere hevder de selv overholder våpenhvilen, og begge hevder den andre parten har skylden for bruddene.

Mikael Skillt skriver i en melding til NRK at det har vært noe skyting med artilleri mellom partene etter våpenhvilen, men han beskriver det ikke som alvorlig.

Blant de prorussiske separatistene skal han være kjent som spesielt farlig, og det er utlovet en dusør på ham.

I et intervju med BBC i sommer omtaler han seg selv som en nasjonalist, og sier han har lite til overs for raseblanding.

– Jeg ville ha vært en idiot dersom jeg ikke ønsket at den hvite rase skulle overleve. Historien etter 2. verdenskrig ble skrevet av seierherrene, og de besluttet at det ikke skal være lov å si at man er stolt av å være hvit, sier Skillt.

Han har heller ikke så mye til overs for jødene, og når han er ferdig i Ukraina ønsker han å reise til Syria for å støtte president Bashar al Assad. Men til NRK forteller han at det ser ut til at han blir værende i Ukraina en stund til.

– Ingen «rasekrig» i Ukraina

Da Skillt ble intervjuet av BBC i sommer var det ikke mange utlendinger med i Azov, men han hadde da et håp om at langt flere skulle melde seg fordi de hadde ansatt en som skal ta seg av rekrutteringen.

Enstad mener det er vanskelig å si noe generelt om hva som motiverer fremmedkrigerne som slutter seg til Azov-bataljonen.

– Jeg tror ideologi har begrenset forklaringskraft. Det foregår jo ingen «rasekrig» i Ukraina.

– Det er hvite menn på begge sider av frontlinjen. Det finnes også militante høyreekstremister på begge sider. Trolig er ønsket om adrenalinkick, eventyr og spenning viktigere. Når det gjelder lokalt baserte frivillige, er saken annerledes. Her er nok motivasjonen først og fremst et ønske om å forsvare Ukraina mot russisk aggresjon, sier Enstad.

Azov-frivillige

Frivillige Azov-soldater på vei inn til bataljonens treningsleir i Mariupol.

Foto: VASILY FEDOSENKO / Reuters

Utstyrt av myndighetene

Enstad sier Azov-bataljonen har bidratt substansielt i kampene i Øst-Ukraina.

– Blant annet hjalp den til å ta tilbake byen Mariupol fra separatistenes kontroll i mai. For øyeblikket deltar bataljonen i kamper utenfor Mariupol, en strategisk viktig by, der separatister og russiske styrker har angrepet med artilleri og stridsvogner, sier FFI-forskeren.

Ifølge Enstad er det de ukrainske myndighetene som utstyrer bataljonen med våpen.

Ifølge bataljonens ledelse gis rekruttene mer omfattende trening enn hva som er tilfelle for andre proukrainske frivillige enheter. De trener angivelig 1–2 måneder i steder for over noen uker, sier han.

Hvilken støtte har de i Ukraina?

– Ukrainere flest ser trolig på Azov-bataljonen som på andre frivillige som deltar i kampen mot russisk-støttede og regulære russiske styrker øst i landet, nemlig som patrioter som slåss for Ukrainas selvstendighet.

– Samtidig er nok mange ukrainere bekymret for bataljonens høyreekstreme ideologiske orientering og for at en slik paramilitær gruppe kan komme til å motvirke en utvikling i retning av liberalt demokrati, sier Enstad.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt