– Faren for «balkanisering» kan øke

Opprørere har tatt kontroll over østlige deler av Libya, og har utkjempet kamper med tilhengere av diktatoren Muammar al-Gaddafi i flere byer i landet.

– Gaddafi har samlet sine mest lojale støttespillere og beste krigere i Tripoli og kan komme til å bite seg fast en god stund. Men verken han eller opposisjonen er villig til å «dele» Libya, så et siste avgjørende slag virker uunngåelig, sier forsker Kjetil Selvik ved forskningsstiftelsen FAFO.

– For å vinne det slaget må Gaddafi nedkjempe en revolusjon som har vært seiersrik og vunnet libyerne frihet. Det tror jeg ikke han er i stand til.

«Balkanisering»

Noen spår en «balkanisering» av Libya hvis Gaddafi forsvinner: At landet splittes opp i mindre og svakere stater, og at risikoen for konflikt mellom dem øker.

– En kritisk faktor her vil være hvor lenge Gaddafi makter å holde stand og dermed deler landet, mener FAFO-forsker Selvik.

Den libyske staten er for alle praktiske formål brutt sammen, og særlig i områdene hvor spørsmålet om militær kontroll er uavklart, forklarer forskeren. For innbyggerne medfører det en tilstand av lovløshet og nød som kan true stabiliteten.

– Jo lenger situasjonen vedvarer, jo større fare for balkanisering. Utviklingen i områdene i øst som har blitt frigjort er imidlertid oppløftende. Et endelig gjennombrudd for revolusjonen i Tripoli vil med stor sannsynlighet også gi forbrødring og samhold i Libya, sier Selvik.

Han tror muligheten for en fredelig utvikling mot demokrati på sikt absolutt er tilstede.

(Saken fortsetter under bildet)

«Ekstremt tilfelle»

Skulle Gaddafi falle, som presidentene Ben Ali i Tunisia og Mubarak i Egypt før ham, skjer det i et land svært ulikt de to andre.

Libya er mer på linje med Jemen eller kongedømmene ved Persiabukten som et «ekstremt tilfelle», sier Khalil Matar, en forfatter og poltisk konsulent, til nyhetsbyrået AFP.

Matar skrev boken «Lockerbie og Libya», hvor han så på Libyas terrorbombing av et amerikansk passasjerfly over Skottland i 1988.

• LES OGSÅ: – Gaddafi ga ordre om Lockerbie-attentatet

(Saken fortsetter under videoen)

Stamme-allianser

Libya ble i praksis satt sammen av de tre ulike regionene Kyrenaika, Fezzan og Tripolitana under kolonitiden til Det ottomanske riket og Italia.

Vedtaket i FN i 1951 som gjorde Libya til en egen nasjon, bygget på den samme geografiske strukturen. I etterkant har det tidvis vært sterke spenninger mellom regionene.

I Libyas østre, vestre og sørlige regioner er stamme-allianser viktigere enn noe annet, forklarer Matar.

– Det er basert på stamme-allianser, svært ulikt fra Egypt og Tunisia. Det vil handle om hvor mye stammene kan holde sammen, mener Matar.

Gaddafis splitt og hersk-taktikk gjennom 40 år, gjør at ingen - verken personer eller institusjoner - står klar til å overta makten i Libya.

• LES OGSÅ: Libya styres etter Gaddafis grønne

(Saken fortsetter under bildet)

Nasjonalt overgangsråd

Store deler av det østlige Libya er nå helt under opprøreres kontroll.

– De revolusjonære har organisert seg politisk i et nasjonalt overgangsråd med sete i Benghazi, forteller FAFO-forsker Selvik.

– Gaddafis avhoppede justisminister og fremtredende kritiker, Mustafa Abd al-Jalil, presenterte seg selv som rådets leder. Overgangsrådet ser imidlertid ikke ut til å stå samlet bak Abd al-Jalils lederskap, og har erklært at utnevnelsen av en overgangsregjering først kan skje når Tripoli tilfaller folket, forklarer han.

Talsmannen for det nasjonal overgangsrådet er per i dag menneskerettighetsadvokaten Hafiz Ghoga.

(Saken fortsetter under videoen)

Frykter maktvakuum

Utenriksminister Jonas Gahr Støre advarte mandag mot et maktvakuum i Libya hvis Gaddafi-regimet faller.

– Jeg er opptatt av at det oppstår en prekær situasjon dersom regimet faller, det er ingen andre til å ta over, sa Støre (Ap) til NTB etter å ha holdt et innlegg i FNs menneskerettighetsråd i Genève.

Støres uttalelser er i samme gate som de Midtøsten-eksperten Robert Danin kom med i februar.

– Mens få vil sørge over Gaddafis avgang, vil den også skape et enormt maktvakuum. Det er helt uklart hva slags lim som vil holde sammen dette stort sett desentraliserte landet, skrev Danin i en ekspertbriefing hos Council on Foreign Relations.

• LES OGSÅ: – Ingen klar til å overta etter Gaddafi

– Én stamme, ett land

Den algeriske advokaten Saad Djebbar, som holder til i London, ser også optimistisk på Libyas fremtid.

Demonstranter i den østlige delen av landet har ropt «Libya er én stamme, ett land», påpekte han under et debattmøte på Chatham House.

• LES OGSÅ: – Kan tenke på et liv uten Gaddafi

(Saken fortsetter under bildet)

Som i Kairo og Tunis, er unge folk i Tripoli og Benghazi også knyttet sammen med sosiale medier som Facebook og Twitter, påpekte Djebbar.

– Den unge generasjonen har blitt del av den internasjonale klassen, hvor folk ønsker å ha rettssikkerhet, et åpent samfunn og god myndighetsutøvelse, sa han.

– De ser på satellitt-TV. De så på hvordan Obama ble valgt, på at folk snakker og samles uten frykt, la advokaten til.

• LES OGSÅ: USA vil hjelpe Libyas opposisjon

Vanskeligere

Mangelen på insitusjoner, noe diktatoren Gaddafi har trenert opprettelsen av, er en annen hemsko for Libya.

– Tunisia og Egypt hadde også diktatorer, men med en konstitusjon, et parlament, valg og en demokratisk fasade, sier en anonym talsperson for Libyan League for Human Rights, en organisasjon som holder til i Geneve.

– Alt dette er ukjent for Libya, noe som gjør utfordringen litt mer vanskelig, legger talspersonen til.

• LES OGSÅ: – Folk frykter Gaddafi vil bombe