Hopp til innhold

– FARC viser en sterk vilje til fred

Den colombianske politikeren Piedad Cordoba har i mange år hatt kontakt med den fryktede FARC-geriljaen. Hun mener det er nå eller aldri for en fredsavtale.

Piedad Cordoba i samtaler med FARC

Piedad Cordoba er kontroversiell i hjemlandet på grunn av kontakten med FARC. Hun har lenge tatt til orde for at den interne krigen i Colombia må løses ved å snakke og forhandle med FARC. I oktober møtes partene i Oslo.

Foto: LUIS ACOSTA / Afp

I Colombia er det nå et sterkt håp om at den 50 år lange krigen mellom ulike regjeringer og den venstreorienterte geriljagruppen FARC nå går mot slutten.

President Juan Manuel Santos bekreftet for få dager siden at regjeringen har hatt hemmelige og innledende samtaler med FARC, som gjennom årenes løp har spredd så mye frykt.

Presidentens fetter, tidligere visepresident Francisco Santos, går lenger. I en artikkel på nettsiden til radiokanalen RCN skrev han at formelle fredsforhandlinger starter i Oslo 5. oktober.

Norge, Cuba, Venezuela og Chile er ifølge Santos utpekt til å lose partene gjennom den diplomatiske skjærsilden fredsforhandlinger kan være.

Norge og Cuba er tildelt rollen som «tilretteleggere», Venezuela og Chile «ledsagere». Hovedstedet for de formelle forhandlingene vil være Havana, hvor de uformelle samtalene har vært holdt fra februar og frem til nå, mens Oslo nevnes som formelt «startsted».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Colombias president Juan Manuel Santos

President Juan Manuel Santos på besøk i Bello Antioquia-provinsen dagen etter at han bekreftet at regjeringen snakker med FARC. Meningsmålinger viser at 75 prosent av de spurte støtter Santos sine tilnærmelser overfor FARC.

Foto: HANDOUT / Reuters

Kan bli historisk

– Det er vanskelig å vite nøyaktig hva partene har blitt enige om, men det som er lekket til media, gir grunn til optimisme, sier Daniel Garcia-Pena til NRK.

Han er professor i statsvitenskap ved Colombias nasjonale universitet og var i årene 1995–1998 leder av Colombias fredskommisjon. Den gangen nådde fredsforsøkene ikke frem.

Det gjorde de heller ikke da Jan Egeland forsøkte, først mellom 1999 og 2002 som FNs spesialutsending, og i 2008 da partene blant annet var i Oslo, hvor de nå, hvis det ikke skjærer seg, skal gjøre et nytt forsøk.

– At geriljaen og myndighetene i det hele tatt har møttes i flere måneder, viser at de er seriøse og har en klar vilje til fred. Og hvis det stemmer at geriljaen er villig til å la seg avvæpne, slik colombianske medier skriver, er det historisk, sier Garcia-Pena.

Har vært krig i 50 år

I over 50 år har FARC, Latin-Amerikas eldste geriljagruppe, vært i krig med myndighetene.

De kjempet for fattige bønder og en mer rettferdig fordeling i samfunnet da gruppen ble startet i 1964. De siste tiårene er det andre ting som har blitt forbundet med organisasjonen; kidnappinger, pengeutpressing og narkohandel – alt for å finansiere krigen.

Over fire millioner colombianere er flyktninger i eget land på grunn av kampene mellom geriljaen, myndighetene og de paramilitære gruppene. De fleste familier er rammet av konflikten, på en eller annen måte. Overgrepene har vært store på begge sider, tortur, drap og fangenskap.

Nå ser det ut til at begge parter har innsett at ingen lenger kan vinne krigen med militære midler.

– FARC er ikke lenger like sterke som de var for 10–15 år siden, og regjeringen har heller ikke lykkes med å utrydde geriljaen, selv om de har klart å drepe flere av deres ledere, sier Daniel Garcia-Pena.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kidnappede i Colombia

Ingen vet helt hvor mange som er kidnappet i Colombia og hvem som holder dem fanget; geriljagrupper, paramilitære grupper, 'vanlige' kriminelle eller organiserte kriminelle. 'De savnede' blir de kalt og slektninger demonstrerer jevnlig i hovedstaden Bogota.

Foto: LUIS ACOSTA / Afp

Klar vilje til fred

Den tidligere senatoren Piedad Cordoba har i mange år hatt kontakt med FARC, noe som har vært svært kontroversielt innad i Colombia. Men på grunn av kontakten har hun også mange ganger forhandlet frem løslatelse av gisler.

Cordoba tror FARC mener alvor med fredssamtalene.

– Jeg ser et klar politisk ønske og en sterk vilje hos FARC, sier hun til NRK.

Hun peker på at geriljagruppen i flere omganger de siste årene har løslatt gisler og har sagt seg villig til å snakke med sine fiender.

Cordoba har vært nominert til Nobels fredspris for sitt arbeid. Nå tenker hun å danne en folkeaksjon som kan øve press på partene.

Men man kan ikke garantere et positivt resultat, så fremt det ikke er klare spilleregler og en åpen prosess ved forhandlingsbordet. Så klare spilleregler og en åpen prosess må være et krav i denne første fasen, sier Cordoba.

Hun mener det er viktig at inngås en gjensidig våpenhvile, før reelle forhandlinger starter.

– Både FARC og ELN er åpne for en slik våpenhvile, sa Cordoba på en pressekonferanse i Bogota på onsdag, dagen etter at de hemmelige samtalene ikke lenger var så hemmelige.

ELN er Colombias nest største geriljagruppe. ELN har rundt 2500 menn under våpen, mens FARC har i overkant av 9000, noe som er en halvering fra tiden de var som mektigst.

Krav fra begge sider

Piedad Cordoba ber regjeringen dempe både krigsretorikken og den militære tilstedeværelsen, for å skape et bedre forhandlingsklima.

– Dette kan ikke og må ikke bli «nok et forsøk». Det må bli det avgjørende forsøket, mener Cordoba.

Regjeringen stiller ifølge RCN tre klare krav, våpenhvile, avvæpning og demobilisering, krav som tidligere har gjort at fredssonderinger har strandet.

FARC på sin side forlanger jord- og landbruksreform, beskyttelse av miljøet og reforhandlinger av utenlandske selskapers eierskap i olje – og gruveindustrien. De forlanger også at sosiale organisasjoner får delta i fredsforhandlingene.

Kravene fra begge sider er nedfelt i et firesiders «dialogdokument».

Dokumentet lister opp temaene som man må finne svar på i de kommende forhandlingene; hvordan slutte krigen i praksis, fremtidig politisk deltakelse, ofre i konflikten og iverksettelse og oppfølging av freden. I tillegg kommer punkter som hvordan skape utvikling og hva gjør man med den ulovlige narkotikaproduksjonen.

Samtidig peker Daniel Garcia-Pena på at FARC er blitt beskyldt for krigsforbrytelser og at arrestordre på navngitte personer kan «ødelegge» for forhandlingene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Piedad Cordoba og Romeo Langlois

Piedad Cordoba var også sentral da den franske journalisten Romeo Langlois ble løslatt fra FARC-fangenskap i mai i år.

Foto: LUIS ACOSTA / Afp

Den harde linjen på vikende front

Det finnes fortsatt motstandere av en fredsprosess, på begge sider.

Tidligere president Alvaro Uribe, Santos' forgjenger, mener det er feil å forhandle med FARC, som han kaller en terrororganisasjon. Det var da også Uribe som innledet den militære storoffensiven som knakk mye av den militære ryggraden til geriljagruppen.

Innad i FARC eksisterer det også ulike holdninger, ifølge den franske journalisten Romeo Langlois.

De eldre ønsker fredssamtaler, de yngre vil fortsette å slåss, gjerne i 50 år til, fortalte Langlois, som i mai ble sluppet fri ved hjelp av Cordoba etter et kort fangenskap.

Han sa også at geriljagruppen fortsatt er populære i avsidesliggende områder, hvor folket er fattige, veier knapt finnes og tilgangen til velferdstjenester er ikke-eksisterende.

Professoren Garcia-Pena mener den harde Uribe-linjen ikke har mye støtte lenger.

– Meningsmålingene de siste dagene viser at overraskende mange, hele 75 prosent av de spurte, støtter fredsprosessen, sier Garcia-Pena.

Han forteller at Uribe har mistet mye støtte for den knallharde linjen han kjørte, etter avsløringer om at flere av hans nære medarbeidere har koblinger til voldelige paramilitære grupper, som ikke har stått noe tilbake for FARC og andre i utøvelsen av vold og overgrep.

Garcia-Pena mener Norge har en svært viktig rolle å spille i en fredsprosess, selv om norske myndigheter foreløpig ikke vil kommentere om de er spurt om å bidra og hva de har svart.

– Norge har lang erfaring med fredsprosesser flere steder i verden. Det er også viktig at samtalene foregår i utlandet, etter erfaringene vi gjorde sist hvor vi forhandlet i en såkalt demilitarisert sone, som ikke viste seg vellykket, sier Garcia-Pena.

Han mener en fredsavtale vil være historisk både for Colombia og hele Latin-Amerika.

SISTE NYTT

Siste nytt